VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.

Presentasjon om: "VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller."— Utskrift av presentasjonen:

1 VANN

2

3 VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller ned som nedbør. Det rinner ut i havet.

4

5 70 % av jordoverflaten er dekt av hav og mesteparten av fordampingen kommer fra havet. I atmosfæren blir vannet kondensert til vann, som faller ned som nedbør over hav og land. Landmassene tar i mot mer vann enn det som fordamper. Overskuddsvannet føres tilbake til havet i bekker og elver og som grunnvann.

6

7 97,5% av alt vann på jorda finnes i havet. 2,5 % av vannet er ferskvann. 87,3% av ferskvannet er i form av is. 1/3 % av alt vann finnes i elver og innsjøer.

8 DEN BLÅ PLANETEN Jorda kalles ofte for den blå planeten. Bare en liten del av jordas vann er tilgjengelig for mennesket. Det regner ikke like mye overalt på jorda. Det regner mest i tropene og i den tempererte sonen. Her kan det regne 3000 mm i året. Ved ekvator regner det hele året, og her finnes også regnskogene.

9 Ved vendesirklene regner det lite. Her finnes de store, stabile høytrykkene. Ved vendesirklene har vi også savanne og ørken. Her regner det ikke mer en 200 mm i året. I den tempererte sonen spiller vestavindsbeltet en viktig rolle. Her regner det hele året.

10 NEDBØRSFELT OG VASSDRAG Nedbørsfelt er det området som tar i mot regn fra et bestemt vassdrag. Grensene for et nedbørsfelt bestemmes av landformene. Disse grensene kalles for vannskillet. Alle bekker og elver som samler seg til en hovedelv innenfor et nedbørsfelt kalles for et vassdrag.

11 GRUNNVANN OG MARKVANN Det vannet som ikke renner ut i havet eller fordampes, rinner ned i grunnen. Det kalles for grunnvann. Vannet som rinner ned i jordsmonnet kalles for markvann. Dette området er viktig for plantelivet Grunnvannet fyller alle hull slik at plantene ikke trives her.

12

13 Grunnvatnspeilet er den øverste delen av grunnvannet. Det kommer til syne i brønner og grøfter. Grunnvann finnes også i fast berg.

14 VANNSITUASJONEN I NORGE Det finnes mye vann i Norge. Det regner mye på Vestlandet og i Nord Norge. Det regner lite på østsiden av fjellene. Det renner mye vann tilbake til havet. Innbyggerne i Norge er de i Europa som har best tilgang til ferskvann.

15 JORDBRUKSVANN Den dyrka jorda i Norge får nok vann om våren og høsten. Noen områder på Østlandet trenger å vannes om sommeren. For lite nedbør kan føre til tørke, mens for mye nedbør kan føre til flom. I 1789 hadde vi Stor Ofsen ( flom )i Gudbrandsdalen. 68 mennskeliv gikk tapt.

16 Hvis det er for lite vann i et område, så kan man bore etter grunnvann. Man kan pumpe opp 6000 l vann i minuttet fra en grunnvannskilde. Norge har rikelig tilgang på vann, men det har ikke mange land i den tredje verden. Der må man bore etter vann, men faren er at man kan overbeskatte grunnvannet.

17 VANN TIL INDUSTRI OG HUSHOLDNING. Industrien og husholdningene i Norge har god tilgang til vann. Hver nordmann bruker 250 liter vann i døgnet i gjennomsnitt. Og forbruket øker. Myndighetene må rense drikkevannet for at det ikke skal være helsefarlig.

18 Vann brukes til avkjøling i råmetallindustrien. For å produsere en bil, så går det med 400 000 l vann. For å produsere et kilo kjøtt, så går det med 15000 l vann. For å produsere 1 l melk, så går det med 4000 l vann.

19 VASSDRAG OG FLØTING I tidligere tider ble vassdragene brukt til transport og fløyting av tømmer. Det ble for dyrt å bygge veger.

20 Tidlig i forrige århundre begynte man å bygge ut vassdrag til elektrisitetsproduksjon. Siden har de fleste vassdrag i Norge blitt bygd ut til kraftproduksjon. I dag skader kraftutbygging landskapet mye. Det blir bygd svære dammer som skal samle opp store mengder vann. Når man sprenger ut tunneler, så fører det til at store mengder stein og pukk hoper seg opp.

21

22 VERN AV VASSDRAG Kraftutbygging fører til skader på landskap, fiskeoppgang, vegetasjon, klima, grunnvann etc. Av og til har myndighetene besluttet at et vassdrag ikke skal bygges ut til kraftproduksjon p.g.a sin økologiske verdi. De som blir rammet av kraftutbygging får ofte erstatning fra staten.

23 VANNFORURENSINGER

24 VANNET SOM RESIPIENT Av og til slipper man skadelige stoffer fra husholdninger, industri og jordbruk direkte ut i vassdragene. Slikt vann kan ikke brukes som drikkevannskilde eller til å bade i om sommeren. Forurenset vann kan også drepe fisk.

25

26 SKADELIGE VIRKNINGER AV VANNFORURENSINGER. Kloakk kan føre til økt algeproduksjon, som kan være til nytte for fisken. For mye kloakk kan føre til at algeproduksjonen vokser, slik at oksygenet i vannet forsvinner og fisken dør. Eutrofisering kalles det når næringsinnholdet i vannet blir for stort. Kloakk kan også ha i seg sykdommer som er skadelige for dyr og mennesker. Noen skadelige stoffer blir tatt opp av fisk og dyr.

27 OMRÅDER MED FORURENSING I NORGE. Det er mest forurensing i områder med mye folk, jordbruk og industri. Derfor er det mye forurensing på Østlandet. På Sørlandet er det mye sur nedbør som går utover skog og fiskebestand. På Vestlandet, Trøndelag og i Nord Norge er det mindre forurensing. Men på visse plasser forurenser storindustrien en god del.

28 VITE MER Vil du vite mer om vann: http://vannkunnskap.no/index.htm