Kan økonomiske insentiver bidra til god prosjektledelse (i staten)? Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Prosjekt 2004, torsdag 7. oktober.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:

Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …

Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger

Frokostseminar ISF Disposisjon Sykelønn i Norge, Hva slags insentiver? Gjennom den offentlige sykelønnsordningen Gjennom private økonomiske.

MODUL-1: Intensiv gjennomgang: Hva er det som skiller prosjektledelse fra linje-, endrings- og strategisk ledelse?

Erik B. Nes Handelshøyskolen BI 1 Du planlegger å kjøpe en ullgenser i en rabattbutikk her på stedet. Alle faktorer tatt i betraktning; hvordan vil du.

Erfaringer fra innkjøp av forvaltningsrevisjon Lars Normann Mikkelsen, avdelingsdirektør, Oslo kommune Kommunerevisjonen.

Hva er evaluering? Systematisk innhenting av data, for å si noe noe hvor vi er eller hvor vi vil, eller begge deler N.B. Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig,

Markedsføring kommunikasjon. Markedsføring  Markedsføring – muligheten og nødvendigheten til muligheten og nødvendigheten til suksess. suksess.

Tips og råd for praktisk kompetansearbeid

Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.

Hva skal vi gjøre med våre stille avvik? Stille avvik-serien # 3

Corporate Finance Kap 2 Decision objectives. Principal / Agent • Eierne av en bedrift (aksjonærene) ansetter ledere for å drive bedriften. • Vi får da.

En merkavare i endring…

Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid

Motivasjon i et sosiologisk perspektiv

1 BYGGEPOLITIKK Valgkampkonferansen 29. juni 2011 Forbundssekretær Halvor Langseth.

Effektivisering av VA-sektoren – bakgrunn for VARFIN prosjektet Statssekretær Frank Jenssen.

NABin fagmøte 2005 Hvordan velge riktig bindemiddel? Oslo 11. oktober 2005.

Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1

LÆRING Grunnleggende prosesser

HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.

10. Organisasjoners effektivitet

Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI

Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet

Sesjon 8: Motstand mot forandring Knut Haanæs Steinar Bjartveit

Skape kundeverdi, tilfredshet og lojalitet

Forretningskonsept og forretningsplaner

Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI

Ung frivillighet Frivillig innsats blant ungdom og unge voksne under 30 år i Norge Åsta Dyrnes Nordø, UNI Rokkansenteret.

1 Veien mot målet: Bakgrunn Mål for oppgaven Litt teori Funn Forslag til forbedring EiT – Jenter og Data – Gruppe 3.

PPS 2007 og BI rpporteringsløsninger 11 april 2007.

Arbeid til alle krever økt innsats … Anne-Lise Bakken nestleder i ASVL Fagkonferansen 10.februar 2012.

FONDSFINANS SIDE 1 Hvordan sikre verdiskapningen i Norge Erik Must Samfunn og økonomi 2002.

Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,

Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Evaluering av fagbibliotek Torill Redse seniorrådgiver ABM-utvikling.

Risikostyring i praksis

Prosjektavslutning og sluttrapport

Eller: hvem skal bygge landet? Gode valg i utdanningssystemet.

Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning

Per Schjølberg-Henriksen Oslo 27. oktober 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Erfaringer fra TEFT og IRC Forskningsbasert kompetansemegling Metoder.

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!

Etiske dilemmaer i en leders hverdag

2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.

BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.

Risiko og usikkerhet i prosjekter Bjørn Johs. Kolltveit.

Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.

Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.

Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen.

Markedsføring – nødvendig kompetanse for bibliotekarer? Forum for økonomibibliotekarer av Arve Pettersen.

Investerer i Fremtidens internett Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT - VERDIKT.

Kapittel 11. Budsjetter Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.

Evaluering av læringsutbytte NOKUTs evaluering av læringsutbytte: Planer for oppfølging ved Handelshøyskolen i Trondheim.

I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.

Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.

Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.

Omstillingsprosjekt ved vernepleierutdanninga ved HiST

Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Lønn og lønnssystemer.

Snakker vi med hverandre eller forbi hverandre?

10. Organisasjoners effektivitet

Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI

Insentiver Kapittel 15.

Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør

Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI

Kostnadsstyring Privat / Offentlig

Strategisk markedsføring

Utskrift av presentasjonen:

Kan økonomiske insentiver bidra til god prosjektledelse (i staten)? Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Prosjekt 2004, torsdag 7. oktober

Økonomiske insentiver – hva?: Prestasjoner: Kostnad vs. måltall Kvalitetsindikatorer Tid vs. måltall Prestasjoner: Kostnad vs. måltall Kvalitetsindikatorer Tid vs. måltall Økonomi: Lønn Fremtidig lønn Økonomi: Lønn Fremtidig lønn

Økonomiske insentiver – hvorfor?: Prestasjoner: Kostnad vs. måltall Kvalitetsindikatorer Tid vs. måltall Prestasjoner: Kostnad vs. måltall Kvalitetsindikatorer Tid vs. måltall Økonomi: Lønn Fremtidig lønn Økonomi: Lønn Fremtidig lønn Påvirkning: Innsats Kompetanse Prosjekttype Støy Påvirkning: Innsats Kompetanse Prosjekttype Støy

Økonomiske insentiver: Prestasjoner: Kostnad vs. måltall Kvalitetsindikatorer Tid vs. måltall Prestasjoner: Kostnad vs. måltall Kvalitetsindikatorer Tid vs. måltall Økonomi: Lønn Fremtidig lønn Økonomi: Lønn Fremtidig lønn Påvirkning: Innsats Kompetanse (2) Prosjekttype (3) Støy Påvirkning: Innsats Kompetanse (2) Prosjekttype (3) Støy Resultat for samfunnet: Samlet kostnad Kvalitet Tid Resultat for samfunnet: Samlet kostnad Kvalitet Tid (1)

Klassisk dilemma: Redusert kvalitet: Håndtering av ny informasjon og endringsbehov. Får vi prosjektledere som nedprioriterer identifikasjon og kommunikasjon av endringsbehov? Det å holde rammene (tid og kostnad) er ikke alltid ønskelig. Store statlige prosjekter: Potensielt store kostnader for samfunnet, men kanskje en nødvendig motvekt til myke budsjetter og rigide entreprisekontrakter.

Økonomiske insentiver kan påvirke hvem som leder prosjektene: Hvem søker seg til bedrifter eller etater med sterke innslag av økonomisk belønning? Er statsetatene spesielle?

Økonomiske insentiver kan påvirke hvilke prosjekter som ledes: Etatene utreder alternative prosjekter og anbefaler. Det beste prosjektet for samfunnet er ikke nødvendigvis det beste å lede: Det finnes (for) dyre konsepter med lav usikkerhet Det finnes (for) dyre konsepter med stor usikkerhet

Økonomiske insentiver med fast lønn Individuelle karrierebaner: Samlet og subjektiv vurdering av innsats påvirker karrierebane og fremtidig lønn. Høy lønn for ”seniorprosjektledere” motiverer nedover i organisasjonen. Innleie av eksterne ”seniorprosjektledere”: Avveining mellom kompetanse og motivasjon innad i etatene?

Insentiver gjennom konkurranseutsetting Økte muligheter for økonomiske insentiver i prosjektledelsen. - gjenkjøp - klarere skille mellom prosjektgrunnlag og prosjektledelse Bedre utnyttelse av stordriftsfordeler (erfaringsoverføring mellom etater og mellom privat og offentlig). Svekket fleksibilitet i prosjektfasen – ufullstendige kontrakter? - særlig relevant for store kompliserte prosjekter

Kan økonomiske insentiver bidra til god prosjektledelse (i staten)? Vanskelig, men: 1.Bevisst insentivene knyttet til individuelle karrierebaner (lønnsforskjeller og systematisk evaluering av resultater). 2.Eksplisitt belønning på prosjektnivå bør unngås når prosjektledelsen skjer i ”egenregi”. 3.Kjøp av prosjektledelse i staten åpner for eksplisitt belønning på prosjektnivå.