1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast 25.10.04.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.
”KOMPETANSE SOM REGIONAL UTVIKLINGSFAKTOR” Kystnæringssenteret, Sortland Onsdag 12. desember kl – NÆRINGSLIVETS KOMPETANSEBEHOV v/ Marit Liberg,
HIT -UiA Visjoner og mål: Hva kan vi få til sammen? Identitet og kvalitet. Rune Nilsen Styreleder HIT.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
1 NTNU og UiO – kommersielle universiteter? Norsk Biotekforum seminar 11.februar 2009 Kathrine Skretting Dekan HF fakultetet, NTNU NTNU og UiO – kommersielle.
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Page 1 Realfagsutdanning mot 2010 Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til? Per O. Aamodt NIFU STEP.
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
Nyskaping gir vekst Forutsetninger for mer nyskaping: Det må lønne seg å jobbe Enklere å starte egen bedrift Kunnskaper og innsikt Hva gjøres: Lavere skatt.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
NHO støtter ”stramt budsjett” for å gi norsk næringsliv et nødvendig løft… …innenfor et stramt budsjett må det i tillegg gjøres prioriteringer som stimulerer.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Om UiO Studier Studentliv Forskning For ansatte IT-tjenester Oppslagstavle Bibliotek EnglishOm UiOStudierStudentlivForskningFor ansatteIT-tjenesterOppslagstavleBibliotekEnglish.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
SIFO-Evaluering Styrets vurderinger. Grunnleggende premiss 1. Det er positivt at BFD har skjermet et minimum av forskningsmidler til forbruksforskning.
Forskningsrådet og internasjonalt samarbeid
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Utfordringer til UH-sektoren i dag Statssekretær Jens Revold UHRs dekanskole 21. april 2008.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
1 Nettverksmøte for lokal prosjektstøtte ved NTNU.
Forskingens betydning for morgendagens næringsliv - har tjenesteytende sektor noen rolle? Paul Chaffey Abelia.
1 Statsbudsjettet Hovedmål og fokus for sektoren Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal: gi utdanning av høy internasjonal kvalitet oppnå resultater.
ET VELFUNGERENDE FORSKNINGSSYSTEM: NOEN INNSPILL Ole Didrik Lærum Universitetet i Bergen.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
1 Institutt for materialteknologi Styringsdialog høst 2006.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
1 August 2013 Internasjonalisering. 2 August 2013 Internasjonal handlingsplan 2011–2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Dekanskolen UHR Profesjonalisering av dekanrollen Dekan Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning.
1 Innovasjon og nyskaping Sept Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater FORNY-forum Fredrik Dalen Tennøe, UFD Trondheim, 3. november 2004.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Kommersialisering av forskningsresultater Viktige forutsetninger, hvordan disse er håndtert ved noen amerikanske universiteter og anbefalinger for norske.
Mandat og rammeverk for evalueringen
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater
Kommersialisering av forskningsresultater
Humaniora og de store samfunnsutfordringene
Omstillingsprosjekt ved vernepleierutdanninga ved HiST
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Overordnet strategi SV-fakultetet
Strategi og Styring av informasjonsteknologi
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Internasjonalisering - Utdanningsseminaret Mosjøen 2018
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Satsing på utdanning, oppsummering etter seminar på Losby Gods, februar 2018, revidert etter innspill fra utdanningskomiteen.
Hvordan lykkes med utveksling?
Utskrift av presentasjonen:

1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast

2 Noen av universitetets utfordringer Spenninger mellom kvalitet og marked Spenninger mellom elite- og masseuniversitet Fremtidens universitet må møte fremtidens kunnskapsbehov Fremtidens universitet må bidra til å forme fremtiden Global konkurranse Resultatbasert finansieringssystem Kvalitet i alle ledd viktigere og etterprøves Økende omstillingstakt …

3 Trender forskning Økte krav til både kvalitet og effektivitet –”Excellence” - fremfor alt –Konkurranse om de beste hjernene –Større konkurranse om forskningsmidlene nasjonalt og internasjonalt – flere og større søknader –Større krav til forskningsledelse og effektiv administrasjon –Forskningsvolumet øker internasjonalt –Større krav til dokumentasjon av resultater og aktiviteter –Viktigere å vite hvor gode vi er sammenlignet med andre konkurrenter (”benchmarking”)

4 Trender forskning Forskningssamarbeid og internasjonalisering –Større strategiske satsinger og programmer – faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt viktigere –Sterke forskergrupper - store og komplekse forskningsoppgaver, verdikjedeperspektiv –Tverrfaglighet - større krav til å kunne arbeide på tvers av fagdisipliner i internasjonale programmer –Økende behov for møteplasser/arenaer mellom disipliner og mellom fag og bedrifter

5 Trender forskning –Økt samordning av innsats, nasjonalt og internasjonalt –Problemstillinger av global karakter settes på dagsorden - etikk –Økt mobilitet – forskere kommer og går –Større behov for investeringer i kostbart teknisk vitenskapelig utstyr og infrastruktur

6 Trender forskning Endrede arbeidsvilkår og organisasjonsformer –Økt strategisk ansvar for institusjonen –Mer fokus på allmenn formidling –Kommersialisering av forskningsresultater viktigere –Økt krav til ekstern inntjening –Matrisetenkning viktigere for å realisere samarbeid i organisasjonen –Balansen mellom anvendt forskning og forskerinitiert grunnforskning utfordres

7 Trender utdanning Et internasjonalt globalt utdanningsområde –Europeisk område for høyere utdanning skal realiseres innen 2010 –Fra europeisk til globalt utdanningsområde (Bologna) –Økt konkurranse –Større krav til samarbeid

8 Trender utdanning Kompetanseprofil endres –Flere tar høyere utdanning og søker jobb innen kompetansebasert virksomhet –Internasjonal harmonisering av krav til kompetanse (Ba, Ma, PhD) –Globalt arbeidsmarked stiller nye krav (samarbeidsevner, språk-, kultur- og samfunnsforståelse, verdikjedeperspektiv) –Forholdet til arbeidsmarkedet blir viktigere for å levere den kompetanse som etterspørres

9 Trender utdanning Rekrutteringsgrunnlaget endres –Mer variert studentgrunnlag –Økt mobilitet –Større frafall –Interessen for realfag og teknologi er synkende –Merkevare- og identitetsbygging viktigere –Markedstilpassing - utdannings- og studietilbud må avstemmes etter ulike brukeres behov

10 Trender utdanning Arbeidsformer endres –Tilhørighet i gruppe viktigere –Undervisningen i endring – mer kontakt student – lærer –Digital hverdag - nettbasert læring og kommunikasjon –Fleksibilitet i studietilbudet (i grunn-, videre- og etterutdanning) –Økende fokus på fysisk tilrettelegging rundt studiene og studentene

11 Trender Nyskaping Endrede rammevilkår –Økt fokus på nyskaping –Økt konkurranse og forventinger til NTNUs nytteverdi innenfor utdanning, forskning og formidling

12 Trender Nyskaping Nettverksbygging viktigere –Større behov for nettverk mot næringsliv, kapital- og forskningsmiljø –Økende behov for samlet nyskapingsmiljø på universitetet, nær studentene/ansatte –Profesjonalisert støtteapparat for forskere viktigere slik at ideene hjelpes frem –Økende behov for tverrfaglighet for å levere totalløsninger