Romanen på 1700-tallet LoB1 – 19.03.12 – HR

Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet. Presenter først hovedtemaet eller -temaene i romanen (ca. 1 side). Drøft deretter hvordan den valgte romanen bidrar til følsomhetskulturen på 1700-tallet.

Rolf Engelsing: en «leserevolusjon» på 1700-tallet Intensiv lesing – ekstensiv lesing Den ekstensive lesemåten slo igjennom i Europa i årene mellom 1750 og 1850 (Chartier 2003 s. 92)

Intensiv lesing: «Sakral» handling Meditasjon Snarere gjenkjent enn lest

Thomas à Kempis: Om Kristi etterfølgelse (1400-tallet) Kempis anbefalte sine elever å ta en bok mellom hendene «slik Simeon den rettferdige tok Jesus-barnet i armene for å bære og omfavne han»

Adolph Tidemand: «Haugianerne» (1852)

J. K. Rowlings bøker om Harry Potter ble ifølge konservative amerikanske kristne farlige blant annet fordi de ble «read over and over by children in the same way the Bible should be read» (sitert fra Jenkins 2008 s. 202)

Ekstensiv lesing: «Profan» handling Leiebibliotek

Oppstod på 1700-tallet (f.eks. ble det åpnet et i London i 1740) Mange fikk råd til å skaffe seg lesestoff En tysk forsker regnet ut at i Tyskland kunne en borger for summen av et årsabonnement i et leiebibliotek på begynnelsen av 1800-tallet kjøpe bare 2-7 nye bøker Mange av brukerne var kvinner, og de var spesielt interessert i romaner

«Circulating libraries»

Spesielt var det farlig for kvinner i drive ekstensiv lesing, for kvinnene var «de som har langt flere ledige timer til tidsfordriv enn mennene, og det er kvinnene som med sin livligere ånd og sterkere fantasi kun sjelden og med ulyst dveler ved alvorlige ting» (anonym kilde fra 1795; sitert fra Kittler 1987 s. 148)

François Boucher: «Portrett av Madame de Pompadour» (1756) Den tyske grevinnen Auguste Stolberg: «Jeg kan snart min Werther utenat. Å, det er da en guddommelig bok!»

Charles Louis Gratia: «La liseuse»

Antoine Wiertz: «Den kvinnelige romanleser»

Arbeidsplass-høytlesing

Dannelsesidealer «Dannelsesborgerskapet» Kjennskap til kultur skal gjøre mennesker både klokere og moralsk bedre Ikke bare er kunnskaper i seg selv verdifullt, men kunnskaper er viktig som grunnlag for evne til selvrefleksjon Ideen og håpet er: Gjennom å lese litteratur og tilegne seg andre kulturelle verk og opplevelser, skal mennesket dannes og utvikle seg til et fritt og forstående vesen «åndselite»

Følsomhetens tidsalder Laurence Sterne: A Sentimental Journey through France and Italy (1768) Henry Mackenzie: The Man of Feeling (1771) Jean-Jacques Rousseau: Den ensomme vandrers drømmerier (1776-78; utgitt posthumt)

Romanens oppkomst: den realistiske og psykologiske romanen – den ytre og den indre verden «novel»: ny «romance»: på folkespråkene, ikke latin

Ian Watt: The Rise of the Novel Romanpersonenes navn: Tom Jones, Joseph Andrews, Pamela, Fanny Hill (borgerskapets økende dominans, nær lesernes egen sosiale sfære) Realistisk: lever på bestemte steder, til bestemte tider, i gjenkjennbare fysiske og sosiale omgivelser som beskrives i detalj Hovedpersonenes valg og langsiktige mål driver handlingen framover

Intime hjerteanliggender hos vanlige mennesker som leserne kunne identifisere seg med «Sentimentale» romaner: både beskriver og vekker følelser og lidenskaper

Nyanserte psykologiske portretter – en stor tradisjon begynner Fanny Burney: Evelina: Or The History of a Young Lady’s Entrance Into the World (1778)

Brevroman: en roman som (hovedsakelig) består av brev, enten alle brevene er skrevet av hovedpersonen eller de er skrevet av mange personer i romanens fiktive verden Få signaler om fiksjon Hver av personene i romanen har ikke det overblikket som vi lesere får gjennom å se alle brevene i sammenheng Brev forsvinner, mistes, blir funnet igjen lenge senere … Sjangerbudskap: man bør ikke være alene med sine følelser, men dele dem med andre

Kvinner i den vestlige kultur kommuniserer på relasjonelle, nettverksbyggende og deltakende måter, mens mennenes kommunikasjon snarere er lineær, instrumentell og konkurrerende (Rieffel 2010 s. 213) Lidenskapen og følelsenes rett Følge hjertets stemme Sekularitet – livsglede og -nytelse viktigere

Samuel Richardson Selvstendig boktrykker

Pamela, Or the Virtue Rewarded (i to bind, 1740 og 1742) Skulle egentlig skrive en brevformularbok – en brevsamling for folk som ikke er vant til å skrive brev

Pamela: handling fra adelsmiljø Handlingen sett gjennom en ung kvinnes øyne Dagboknotater (når hun er innesperret) og brev til foreldrene R. kalte senere en av sine litterære praksiser i Pamela for «writing, to the moment»

«I have been scared out of my senses; for just now, as I was folding up this letter in my late lady’s dressing-room, in comes my young master!» Betroelser og selvrefleksjon

En tydelig moral: den lettsindige libertineren (mannen som er ute etter nytelse) må bøye seg for den dydige puritaneren (kvinnen Pamela) Fra umoralsk sanselighet til ekteskapelig kjærlighet Driftsfornektelse; moralsk styrke framfor drift

Didaktisk litteratur: belærende, med en god moral Omtalt positivt fra prekestolen Fikk også legitimitet ved å gi en retorisk (ut-)dannelse: å lære leserne å uttrykke seg ekte og følelsesrikt i brev

Richardson brevvekslet med noen av sine kvinnelige lesere, og en del brev ble trykt i senere utgaver av romanen Pamela var egnet til å tiltrekke ulike typer lesere

Salgskampanjer, bl. a. sponset kanskje R Salgskampanjer, bl.a. sponset kanskje R. en pamflett (Pamela Censured) som kalte romanen pornografisk og prøvde å bevise det

Som føljetong (med flagging da Pamela ble gift) Pamela, del 2 (1742): Pamela som gift En roman og en slags håndbok i omgang med ektemenn

Askepott-motivet «Rags-to-riches» R. bare tilsynelatende puritansk? Anti-pamelistene mente at Pamela var slu og beregnende Dyd eller taktikk? Boka ble hånlig kalt «a conduct book for successful husband-hunting»

Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs. Shamela Andrews (1741; ofte forkortet til Shamela) «sham» = falsk, hyklerisk Om P.s list for å bli gift Triumferer i sine brev til moren

Eliza Haywood: Anti-Pamela: Or, Feign’d Innocence Detected (1741) James Parry: The True Anti-Pamela (1741) George Bennet: Pamela Versified (1741) Joseph Dorman: Pamela: Or, Virtue Rewarded. An Opera (1742) Mock-Pamela (1750) – anonym komedie

Henry Fielding: Joseph Andrews (1742) Pamelas bror og like dydig Skriver brev til søsteren Erotiske angrep fra en enke (jf. Josef og Potifars hustru) Personer skildret med avstand og ironi Lady Booby (dustemikkel) Mrs Slipslop (sludder og vrøvl)

Litterære biprodukter “PAMELA, a new Fan, representing the principal Adventures of her Life, in Servitude, Love, and Marriage” (lansert 28. sept. 1741) Avisannonse i London i 1745: “This is to acquaint all Gentlemen and Ladies, That there is to bee seen, without Loss of Time, at the Corner of Shoe-Lane, facing Salisbury-Court, Fleet-Street, PAMELA; or, Virtue Rewarded. Being a curious Piece of Wax-Work, representing the Life of that fortunate Maid [...]. The whole containing above a hundred Figures in Miniature, richly dress’d, suitable to their Characters, in Rooms and Gardens, as the Circumstances require, adorn’d with Fruit and Flowers, as natural as if growing. Price Sixpence each.”

Også som fransk bok for å lære språket Tospråklig italiensk utgave

Leseren får et dobbelt perspektiv på mange hendelser – nå (mens det skjer) og senere (Pamelas funderinger og tolkninger i etterkant) – og lærer som Pamela at hendingers sanne betydning ikke nødvendigvis viser seg i nået Også leseren lærer mistenksomhet

Dagens lesere: «Det personlige er politisk»

Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet. Presenter først hovedtemaet eller -temaene i romanen (ca. 1 side). Drøft deretter hvordan den valgte romanen bidrar til følsomhetskulturen på 1700-tallet.

Sentrale temaer: Maktmisbruk i (klasse-)samfunnet Personlig integritet (autonomi) Kjærlighetens irrganger

Det etiske – det emosjonelle – det politiske «Repuritanisering», anstendighet – didaktisk Rådgiving til en leser som skal granske sin egen sjel Følsomhetskulturen Religiøse følelser Hjertets følelser Erotiske følelser Uttrykk av følelser som bearbeidelse, lindring – også framtidsrettet

«bidrar»? Kristen dyd forenlig med intense emosjoner Det dialogiske: intimitet mellom Pamela og oss Dialog med leseren – vi skal granske oss selv Kjærlighetsekteskap (ikke fornuftsekteskap eller «trofékvinner») «Psykologi», introspeksjon Melodrama