Kompetent muntlighet i det nye norskfaget Å arbeide med muntlige tekster i klasserommet og fram mot eksamen Kurs for norsklærere 14.10.08 Anita Ramberg og Heidi Mobekk Solbakken Hartvig Nissens skole

Det nye norskfaget ”Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling” Formål med faget, LK06

Vårt utgangspunkt Læreplanen tar utgangspunkt i samtidas syn på: dannelse kunnskap sjangre tekster Dette får konsekvenser for hvordan vi jobber med muntlige tekster i klasserommet og til eksamen

Norskfaget som dannelsesfag – hva er nytt? Et nytt syn på kultur og identitet – fra et nasjonalt til et internasjonalt perspektiv En ny tekstvirkelighet En ny medievirkelighet – som innebærer…

Digital dannelse Det moderne dannelsesbegrepet må også inkludere digital dannelse: ”Digital dømmekraft, med nettvett, etiske retningslinjer og sunne holdninger, for å kunne navigere i en digital hverdag.” Digital skole – hver dag (ITU)

Nytt syn på kunnskap Større krav til å anvende kunnskap – kritisk og kreativt Nye medier og uttrykksformer krever nye oppgaver og nye vurderings- situasjoner: Hvis wiki er svaret, hva er spørsmålet?

Nytt syn på sjanger Sjanger som sosial konstruksjon – bevegelig og preget av dugnad Samtidas nye sjangre – ofte sammensatte, brukerskapte, bevegelige og intertekstuelle: ”Ugly dogs” http://www.youtube.com/watch?v=YVSCkoKJ6Bw http://www.youtube.com/watch?v=8SFCXlEgAXw

Nytt syn på tekst Tre typer tekster i norskfaget: muntlige, skriftlige og sammensatte Ny tekstvirkelighet: Flere publiserer tekst (Web 2.0, digital dugnad) Nytt i faget er sammensatte tekster og retorikk

Nytt syn på retorikken Opprinnelig var retorikk en lære om talekunst, dvs. om muntlige tekster Bakgrunnen for at retorikken har kommet inn igjen er at vi lever i en ny medievirkelighet I dagens nyretorikk: Alle sakprosatekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, forstås som retoriske tekster Retoriske grep i facebook? Retoriske grep i elevforedrag? Retoriske grep i TV-debatten? Retoriske grep på www.stortinget.no og www.tinget.no

Nytt syn på retorikk Denne retorikken har fått fotfeste i faget Retorikk forstås også som et samspill mellom avsender og mottaker Det handler om evne til å bevege og overbevise, ikke overtale, i dialog med mottaker Dette gjør lytting til en aktiv og fortolkende handling

Hvilke konsekvenser får dette for undervisning og eksamen? Krever nye oppgavetyper, både i undervisningen og til eksamen Muntlig eksamen må forstås som en sammensatt tekst Elevene trenger skolering i ulike modaliteter for å beherske muntlig eksamen

Metodisk muntlighet Integrert muntlighet Prosessuell muntlighet 3 veier til muntlighet Metodisk muntlighet Integrert muntlighet Prosessuell muntlighet

Dispositio Hva? Beskrivelse av metoden Hvorfor? Fordeler med metoden Hvorfor ikke? Svakheter med metoden Vurdering og eksamen – hva nå?

Metodisk muntlighet – hva? En læreplanforståelse der enkelte mål anses som redskap for andre Muntlighet overses som selvstendige kompetansemål

Metodisk muntlighet - hvorfor? Samsvarer med vår kompetanse og utdannelse: ”Norskfaget handler om litteratur og språk.” ”Jeg er stolt av faget mitt.” Kompetansemål som vektlegger kunnskap blir prioritert framfor muntlighet: ”Jeg må jo sjekke hva elevene kan.” Kan vi skrive notater her?

Metodisk muntlighet – hvorfor ikke? Gjenspeiler et foreldet syn på kunnskap, sjangre og tekster Kompetansemål overses Muntlige teksters egenart og faglighet overses Opplæring og vurdering i muntlighet kan bli tilfeldig, i verste fall fraværende ”aktiv i timene”

Vurdering – hva nå? En fare for at muntlighet overses som selvstendige vurderingskriterier Muntligheten blir ofte underordnet andre vurderingskriterier

Eksamen – hva nå? Elevene kan bli dårlig rustet til å mestre den muntlige eksamenssituasjonen Elevene vurderes ofte i flere muntlige sjangere under eksamen Fare for at dette ikke kommer til uttrykk i vurderingskriteriene Den som vurderer påvirkes av muntlige ferdigheter, også om dette ikke kommer til uttrykk i vurderingskriteriene – et uuttalt vurderingskriterium

Integrert muntlighet – hva? Muntlige teksters innholdsside og uttrykkside blir sett på som integrerte størrelser Muntlighet blir vurdert med egne vurderingskriterier, sammen med andre kriterier; helhetlig tenkning

Integrert muntlighet – hvorfor? Utgangspunkt i et moderne syn på norskfaget: tekster, sjangere, retorikk Samsvarer med læreplanens struktur – muntlige tekster har egne kompetansemål

Integrert muntlighet – hvorfor? Bevisstgjør for elevene at muntlige tekster er en del av vår rike og sammensatte tekstkultur Gir større rom for systematisk arbeid med muntlighet Kan gi elevene bredere sjangerkompetanse

Integrert muntlighet – hvorfor ikke? Når elevene vet at de skal evalueres både ut ifra faglig innhold og muntlige ferdigheter, kan de bli for fokusert på uttrykksformen - ”Elevene liker bedre å lage PowerPoint enn å finne fagstoff om emnet.” ”Jeg vet ikke helt hva hun kan, men hun har veldig gode retoriske ferdigheter”

Vurdering – hva nå? Viktig å legge til rette for vurderingssituasjoner som integrerer muntlighet med andre kompetansemål Vurderingskriterier for muntlighet må handle om noe annet og mer enn frihet fra manus og øyekontakt med publikum Elevene bør læres opp til å bli gode retorer, med fokus på de ulike retoriske fasene (ikke bare actio)

Eksamen – hva nå? Alle sakprosatekster er retoriske – også elevens muntlige eksamenstekst. Elevene har gjennom skoleåret fått tilbakemeldinger med utgangspunkt i egne vurderingskriterier på sine egne muntlige tekster. Eksamen bør derfor ikke være en ukjent muntlig situasjon for elevene.

Eksamen – hva nå? Viktig med konkrete vurderingskriterier som omfatter muntligheten gjennom hele eksaminasjonen: Foredrag? Presentasjon av sammensatt tekst? Samtale etterpå? Høring? Gruppesamtale?

Prosessuell muntlighet – hva? En videreføring av integrert muntlighet Ideer fra skriftlig mappearbeid overføres til arbeidet med muntlige tekster Bygger på to prinsipper – prosess og egenrefleksjon

Gangen i prosessen Etter en muntlig vurdering får elevene en framovermelding med vekstpunkter de skal jobbe videre med Elevene leverer et notat med forslag til forbedringer ut ifra vekstpunktene Lærer kommenterer kort elevens forslag

Den muntlige ”mappa” Ved terminslutt leverer elevene en metatekst / et refleksjonsnotat der de beskriver og vurderer egen utvikling i muntlig norsk Terminkarakter og standpunkt settes på bakgrunn av tekstene og refleksjonsnotatet

Prosessuell muntlighet – hvorfor? Ivaretar det samme kunnskapssynet, sjangerkompetansen og helhetstenkningen som integrert muntlighet Men tilfører også noe mer…

Prosessuell muntlighet – hvorfor? Oppfyller læreplanens kompetansemål om egenvurdering Ivaretar kravet til vurdering i LK06: Karakterene skal settes på bakgrunn av elevenes sluttkompetanse

Prosessuell muntlighet – hvorfor? Gir elevene mulighet for kontinuerlig og systematisk utvikling av muntlige ferdigheter Å bearbeide et produkt har større læringsutbytte enn å begynne på nytt hver gang

Prosessuell muntlighet – hvorfor ikke Kan være en fare for at muntlighet og skriftlighet blir blandet metateksten kan ligne en skriftlig-muntlig vurdering Spesifikt muntlige aspekter ivaretas ikke i en metatekst manusbruk, øyekontakt, muntlig formuleringsevne

Prosessuell muntlighet – hvorfor ikke? Øker arbeidsmengde både for lærere og elever Mye logistikk – mange ulike, individuelle frister å forholde seg til – både for lærer og elever Ingen vurdering blir endelig avsluttet metatekst + tilbud om ny vurdering av muntlige ferdigheter

Vurdering – hva nå? Ivaretar kravene om vurdering i LK06: Sluttkompetansen blir vurdert gjennom prosessarbeid – dvs. bearbeiding / mulighet for ny vurdering – og refleksjonsnotat Dette er vurdering for læring i praksis

Eksamen – hva nå? Eksamen delt i tre, ca. 10 minutter hver: Foredrag (med 48 timers forberedelse) Samtale med utgangspunkt i foredraget Mappepresentasjon – elevstyrt

Nødvendige forutsetninger De tre delene av eksamen må vurderes etter egne vurderingskriterier – disse må være tydelig for eleven på forhånd Mappa skal ikke vurderes to ganger. Presentasjon av mappa er en ny vurderingssituasjon. Eleven foretar et utvalg av mappa ut ifra krav om faglig bredde. Det er derfor ikke foredraget alene som skal sikre den faglige bredden – dette gir større handlingsrom i utforming av oppgaver

Oppgave Ca 15 min. Hva mener du er de viktigste forskjellene mellom de tre ulike veiene i arbeidet med muntlighet? Hvilken vei passer best for ditt syn på læring i norskfaget og hvorfor?