Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
AVLASTNING Melhus
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Individuell plan.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Ny helse- og omsorgstjenestelov – forskrifter Signe L
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Lov om helsetjenesten i kommunene
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
Barn som pårørende.
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Samhandlingsreformen Signe L. Berthelsen – juridisk rådgiver
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Velkommen til Tilsynsutvalgopplæring
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Rett til helse- og omsorgstjenester
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
| Tilpasning av IPLOS til ny helse- og omsorgstjenestelov Helsedirektoratet v/Mette Grimeland.
Juridiske utfordringer ved Samhandlingsreformen Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Universitetet i Oslo.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Helse- og omsorgstjenester
Fokus på koordinerende enhet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Journalføring.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Velkommen til koordinatorskolen i Steinkjer kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L. Berthelsen juridisk rådgiver

Systemendringer En helt ny lov om helse- og omsorgstjenester (”pliktlov”) Avløser lov om kommunehelsetjenester Avløser lov om sosiale tjenester Inkorporerer store deler av helsepersonelloven Endringer i pasientrettighetsloven (rettighetslov for pasienter og brukere) Endringer i en rekke andre lover Et omfattende forskriftsverk Nasjonale retningslinjer og veiledere, jf. hotjl. § 12-5 og sptjl. § 7-3 § 12-5. Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer        Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.        Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig. § 7-3. Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelige.

Systemendringer Legge hovedvekten på det som er nytt ift tidligere lovgivning Økonomiske ytelser reguleres av lov om sosiale tjenester i NAV Nytt er at flere er helsepersonell etter ny lovgivning ! Helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 Forholdet til helsepersonelloven: Helsepersonelloven gjelder tilsvarende for personell som yter helse- og omsorgstjenester etter loven her Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Systemendringer Omfattende endringer i andre lover – ikke bare ny hotjl. Spesialisthelsetjenestel., lov om erstatning v. pasientskader m.v. Omfattende forskrifter under utarbeidelse Veiledere under utarbeidelse I tillegg gjelder samhandlingsavtalene Omfattende regelverk!! Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Samhandlingsreformen Det å ”utføre noe i en samspill-situasjon hvor to eller flere deltar” Retningsreform Helhetlig pasientforløp Større vekt på forebygging Flytting av oppgaver og penger fra helseforetakene til kommunene Kommunal medfinansiering og økonomiske insentiver Ny hotjl. et ledd i prosessen! Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Kommunenes pliktmessige tjenester: ”sørge for”, hotjl. § 3-2 Sentral bestemmelse! Loven er først og fremst en ”pliktlov” Kommunen ”skal sørge for” Helsefremmende og forebyggende tjenester Svangerskaps- og barselsomsorgtjenester Hjelp i akutte situasjoner Utredning, diagnostisering og behandling Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Kommunenes pliktmessige tjenester: ”sørge for”, hotjl. § 3-2 Habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester (tjenester i hjemmet, støttekontakt, institusjonsplass, avlastningstiltak m.m.) Plikt til å sørge for hjelp i akutte situasjoner = nytt Videre i kap. 3 listes kommunens øvrige plikter opp – er også enkelte pliktbestemmelser i kap. 5 og kap. 7 Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Andre kommunale pliktmessige tjenester Råd og veiledning, § 3-3 første ledd Øyeblikkelig hjelp, § 3-5 Omsorgslønn, § 3-6 Boliger for vanskeligstilte, § 3-7 Brukerstyrt personlig assistanse (praktisk bistand og opplæring), § 3-8 Fengselshelsetjeneste, § 3-9 Transport av behandlingspersonell, § 5-1 Individuell plan, § 7-1 Koordinator, § 7-2 Koordinerende enhet, § 7-3 Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Helsefremmende og forebyggende arbeid, hotjl. § 3-3 Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Helsefremmende og forebyggende arbeid, hotjl. § 3-3 § 3-3: Forebyggende helsearbeid Helhetlig pasientforløp En grunnleggende tanke bak samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven – Men, ingen egen bestemmelse i loven som sier dette Er dog nevnt i flere bestemmelser Kravet om forsvarlighet inkluderer helhetlig pasientforløp, § 4-1 bokstav a) Samarbeidsavtalene, §§ 6-1 og 6-2 Individuell plan, § 7-1 og pbrl 2-5 Koordinator, § 7-2 og sphtjl § 2-5a Koordinerende enhet, § 7-3 og sphtjl § 2-5b Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Helsefremmende og forebyggende arbeid, hotjl. § 3-3 Sprsm. er om dette med helhetlig pasientforløp kan sies å være en rettighet, dvs. en rett til at ved sykdom skal hele rekken av tiltak settes i verk – svaret må være at nei, det er tvilsomt om dette kan sies å være en rettighet Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp , hotjl. § 3-5 Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp Trer i kraft 1.1.2016 Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Omsorgslønn, hotjl. § 3-6 Boliger for vanskeligstilte, hotjl. § 3-7 § 3-6: Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid § 3-7: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Brukerstyrt personlig assistanse, hotjl. § 3-8 Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b: 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen, hotjl. § 3-9 I de kommunene hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgen skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Transport av behandlingspersonell, hotjl. § 5-1 For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 første ledd skal kommunen sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter som på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet § 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Individuell plan, hotjl. § 7-1 Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Koordinator, hotjl. § 7-2 For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan Rett til å være sin egen koordinator, hvis brukeren ønsker det Det er tvilsomt om en bruker som ikke ønsker det kan ”påtvinges” koordinator Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Koordinerende enhet, hotjl. § 7-3 Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og 7-2 Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Rettighetsbegrepet Rettighetsbegrepet Skal følge av lov! Den som skal yte tjenesten kan ikke skylde på manglende ressurser! Tre hovedposisjoner av rettigheter man kan ”være i”: Rett til øyeblikkelig hjelp Rett til nødvendig helsehjelp Rettigheter som ikke følger av loven Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Rettighetsbegrepet – rett til øyeblikkelig hjelp Helsepersonelloven § 7 – gjelder den enkelte helsearbeider Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig Spesialisthelsetjenestel. § 3-1 – plikten påligger i prinsippet lederen for institusjonen Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Rettighetsbegrepet – rett til øyeblikkelig hjelp Helse- og omsorgstj.l. § 3-5 – et nytt prinsipp! Gjelder helse- og omsorgstjenesten/etaten Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig NB – de ovenfor nevnte regler om øyeblikkelig hjelp er pliktregler!! Dvs. de pålegger en plikt til å hjelpe Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Rettighetsbegrepet – rett til øyeblikkelig hjelp Rett til nødvendig helsehjelp Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester Plikten påligger ikke den enkelte helsearbeider – plikten påliger institusjonen/etaten NB – viktig prinsipp: Pasientenes/brukernes rettigheter skal være de samme før og etter ny lov, dvs. at man skal ikke kunne påberope seg økt rett til hjelp etter ny lov! Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Sosiale tjenester Sosialtjenesteloven lov om sosiale tjenester i NAV Lov om sosiale tjenester i NAV – mer skjønnsmessig og mindre grad av spesifisering av tjenestene enn tidligere Begrepet ”sosial” brukes i mindre grad enn tidligere – bruker gjerne begrepet ”omsorg” i stedet Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

”pasient” vs. ”bruker” Pasient Bruker Helse Sosial/omsorg Ikke fullt samsvar, eks. – spesialisthelsetjenestel. og fastlegeordningen gjelder i utg.p. for pasienter – ikke nødvendigvis for brukere Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Forsvarlighetsbegrepet Grunn-normen i norsk helserett Følger ikke direkte av lovverket, er en såkalt rettslig standard – følger av sedvane, praksis En forvarlighetsnorm – gjelder den enkelte helsearbeider; skal yte forsvarlige helsetjenester Helsepersonelloven § 4 om ”faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp” gjelder den enkelte helsearbeider Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 om ”å overholde lovpålagte plikter”, og om å gi den enkelte ”helhetlig og koordinert tjenestetilbud” gjelder institusjonen, ikke den enkelte helsearbeider Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Forsvarlighetsbegrepet Helse- og omsorgtjenesteloven § 4-1 om ”helhetlig og koordinert tjenestetilbud, ”verdig tjenestetilbud”, overholde ”lovpålagte plikter” og ”fagkompetanse sikres” Er nytt – fagkompetanse skal sikres Pålegger kommunene en plikt til å sikre fagkompetanse som en del av den faglige forsvarlighetsnormen Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Forsvarlighetsbegrepet Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester Hotjl. § 11-3 inneholder en vid fullmakt: ”Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialist-helsetjenesten, herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes” Forskrift om 20 prosent kommunal medfinansiering i somatiske sykehus Unntak for kirurgi, fødsler, nyfødte og kostbare legemidler Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Sphtjl. § 2-6 og hotjl. §§ 11-3 og 11-4 Kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter, jf. § 6-1 Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Det er fastsatt kriterier for når pasienter er utskrivningsklare Sats på 4000 kroner per dag Unntak for psykisk helsevern og rusbehandling Varsling om utskrivning, sphtjl. § 3-15 Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Oppsummering Samhandlingsreformen – et omfattende utredningsarbeid, som har vært gjennomført på ca. ett år Har vært veldig kort tid til å lage lovene/lovgivningen En reform med veldig mange elementer, jf. innledningen: Endringer i en rekke lover Et omfattende forskriftsverk Avtaleverk/samhandlingsavtaler Nasjonale retningslinjer og veiledere Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven

Oppsummering Komplisert og omfattende regelverk – – dog viktig å ha med seg at innholdsmessig; ikke store eller omfattende endringer ift. tjenestene...  Miljørettet helsevern – ikke i helse- og omsorgstjenesteloven men i folkehelseloven