Pasient- og brukerombudet i Buskerud Fagskolestudenter, Drammen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hva er forsvarlighet i LAR?
Ansatte høsten 2013 Svein Hanssen, Ingrid Petronelle Røe, May Britt Solhøi, Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad, Martin Dueholm Hansen og Lisabet.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Brukermedvirkning og pasientmakt
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Individuell plan.
Ettervern og samarbeid
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Pasient- og brukerombudet i Buskerud November 2013
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Tilgang på langs: Informasjonsdeling og sammenhengende pasientforløp - En introduksjon - Ellen K. Christiansen,seniorrådgiver, Nasjonalt senter for.
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Taushetsplikt for frivillige
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Helsepersonellov og pasientrettighetslov
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientjournalen – hvem skal ”eie” den?
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Taushetsplikt Eystein Præsteng Larsen
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Nasjonal rusmestringskonferanse
Barn som pårørende.
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Velkommen til Tilsynsutvalgopplæring
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Rett til helse- og omsorgstjenester
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Samarbeid mellom seksjon BHM og fagdirektør ved Ahus
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Helse- og omsorgstjenester
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
Utfordringer knyttet til pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Likepersonsamling, Nasjonalforeningen for folkehelsen Gardermoen, 17. november 2018.
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Fagskolestudenter, Drammen 12. 04 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Fagskolestudenter, Drammen 12.04.12 Seniorrådgiver Hilde Birkeland

Pasient- og brukerrettigheter erfaringer og funksjon JEG SKAL SNAKKE OM: Pasient- og brukerombudsordningen Hva slags rettigheter en har som pasient pbrl / khotjl / sphlsl / hlspl Erfaringer

Ombudskontoret i Buskerud 4 ansatte på kontoret Ombudet, 2 rådgivere, 1 sekretær 50% Statens Hus, Drammen 939 saker i 2011 (hittil i år ca 320) nasjonalt 14 250

Hvordan lese tallene Et lite antall sett i forhold til de som får hjelp Erfaringsmessig toppen av et isfjell – hver lille henvendelse kan være en indikasjon på noe annet og større. Den enkeltes erfaring og opplevelse må respekteres og tas på alvor. Et brudd på en lovfestet rettighet er et for mye.

Hvorfor har vi ombud på dette området? Lovgiver (Stortinget) mener det er viktig at pasienter og brukere (unge, eldre og pårørende) har et sted å henvende seg og få hjelp og informasjon på et kompliserte område. Spesielt viktig fordi mange er i en situasjon der de ikke kan eller makter å ivareta egne rettigheter.

PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN § 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. HISTORIKK: 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trår i kraft 2003 Pasientombudsordningen blir statlig som følge av sykehusreformen, og administrativt tilknyttet Helsedirektoratet. 2009 Ordningen utvides til også å omfatte kommunehelsetjenesten og kommunens sosiale tjenester( med unntak av LOST i NAV) Individ- og systemperspektiv Eks på Utskrivingssaker Ansvarsgrupper I-plan saker 6

Pasient- og brukerombudet Alle kan henvende seg, og på den måten de ønsker Kan være anonym/ vi har taushetsplikt Gratis Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle tjenestestedenes lokaler Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening og foreslå konkrete tiltak til forbedringer, men uttalelsene er ikke bindende. Ombudet tar også opp saker på eget initiativ/tiltak . Skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. 7

Det betyr at vi er Talerør Varsler Lyttepost Oversetter Hjelper/megler Uten instruksjonsmyndighet Avhengig av legitimitet Vaktbikkje i dialog

Hvordan arbeider Pasient- og brukerombudet Individnivå råd og veiledning informasjon muntlig / skriftlig kontakt med tjenestestedet deltagelse i møte med tjenestestedet bistand i saker til Norsk pasientskadeerstatning bistand i klager til tilsynsmyndighetene Systemnivå tilbakemeldinger etter individsaker, leverandør av pasienterfaringer dialog med tjenestestedene brukerutvalg & kvalitetsutvalg brukerorganisasjoner reise prinsipielle spørsmål bekymringsmeldinger til tilsynsmyndighetene

…………og så tar vi en titt på de mest sentrale pasient- og brukerrettighetene!

Pasient- og brukerrettigheter = Jippi?

Helsereform på slutten av forrige århundre (1999) Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Fra styring ved skjønn til styring ved regler

Rettighetene som er gitt pasientene speiles i pliktene som er pålagt helsepersonellet Formålsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Formålsbestemmelsen i helsepersonelloven bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helsetjenesten tillit til helsepersonell og helsetjeneste

Viktige rettigheter i helse- og omsorgstjenestene Rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen (2-1a) Rett til nødvendig helsehjelp fra spes.htj (2-1b) Rettigheter i fastlegeordning (2-1c) Rett til vurdering (2-2) Rett til fornyet vurdering (2-2) Rett til valg av sykehus m.m (2-4) 14

Rett til individuell plan (2-5) Rett til medvirkning og informasjon (kap 3) Samtykke til helsehjelp (kap 4) Regler omkring samtykkekompetanse ( kap 4a) Rett til journalinnsyn (kap 5) Barns særlige rettigheter (kap 6) Klageregler (kap 7)

Rett til vurdering (§ 2-2) 30 virkedager eller raskere ved alvorlig sykdom (kreftgarantien...) De som trenger det mest skal få behandling først =prioritering Vurdere tilstandens alvorlighetsgrad og muligheter til å forbedre tilstanden. Når sykehuset bryter fristen for behandling får man rett til behandling uten opphold Kan da ikke selv velge behandlingssted. HELFO Pasienter som ikke anses som rettighetspasienter, skal også tilbys behandling. Denne gruppen må vente noe lenger på behandling. Skal underrettes skriftlig med info om klagerett

Rett til ny vurdering, pasrl § 2-3 Second opinion Rett til, men fastlege siler Kun en gang for samme tilstand

Fritt sykehusvalg, § 2-4 Kan ikke velge behandlingsnivå. Gjelder planlagt undersøkelse/utredning/behandling innenfor fys.helse, psyk.helsevern og rus. Gjelder alle off. sykehus, DPS som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har inngått avtale med et helseforetak. Både innleggelser og polikliniske, men ikke øyeblikkelig hjelp Mulighet til å skifte sykehus underveis

Medvirkning og informasjon, kap 3 Pasienten har rett på tilpasset informasjon. Helsepersonell har plikt til å sikre at pasienten har forstått informasjonen! Pasienten har rett til å medvirke! Lytt til pasienten!!! hpl §§10. 10a Pasr.l §§ 3-2, 3-4, 3-5 Info-plikt, hpl §10 og mange andre steder!! Rundskriv IS- 5/2010 – Barn som pårørende

Personvern - taushetsplikt: Verner personlige forhold og den private sfære. Pasienten skal føle det trygt å gi informasjon som kan være nødvendig for å få best mulig helsehjelp. Tosporet system: Forvaltningsmessige taushetsplikt og profesjonsbasert taushetsplikt for opplysninger de mottar i egenskap av å være helsepersonell. Helsepersonelloven § 21. Plikten omfatter både en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at opplysninger lekker ut. Taushetsplikten omfatter alle personlige forhold

Rettigheter knyttet til pasientjournalen Rett til innsyn i journal /rett til kopi Retting og sletting av journal Overføring og utlån av journal Rett til forklaring av ord og uttrykk Virksomheten skal sørge for at journal- og info.systemene ved inst. er forsvarlige (sphtl § 3-2) Snoking/logg. Snokeparagrafen (hlspl §21a)

Klagerett Klage på at rettigheter er brutt (4 uker frist) Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Fylkesmannen er klageinstans Pasient-og brukerombudet har kun en hjelper/rådgiverrolle.

Ny reform i 2012 Samhandlingsreformen Ny helse- og omsorgsstjenestelov flere faggrupper blir ”affisert” sosial inn i helse

Helse- og omsorgstjenesteloven FORMÅL: Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,

Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og Bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

§ 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a.   den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b.   den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c.   helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d.   tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.

Helsepersonelloven Krav til forsvarlighet Plikt til informasjon til pasienter m.v. Plikt til å gi opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Regler om taushetsplikt Plikt til å føre journal

Noen refleksjoner…. Forsvarlighetskravet kontra knappe ressurser Lojalitetsproblematikk kontra varslingsplikt Tåle kritikk og takle den på en konstruktiv måte

SAMHANDLING Hvor enkelt er det? Kulturer Språk Status Respekt for ”de på andre siden av bordet”

SAMHANDLING og PASIENT og BRUKERRETTIGHETER Alle har ansvar! Vekk med kasteballsakene! Vilje til systemendring til det beste for pasient/bruker Individuell plan – et verktøy eller kun et statisk skjema? Maktforholdet tjenesteyter og pasient/bruker

Erfaringer med ombudsordningen Et supplement til formelle klagesystemer Saker KAN løses uten at formelle klageinstanser trekkes inn Smidige løsninger Kontaktskapende mellom tjenesten og pasienten/pårørende Et ønsket korrektiv, tilbakemelding om hvordan tjenestene fungerer Ting tar tid. Det er behov for oss! Utfordring å være VAKTBIKKJE I DIALOG! 31

Pasient- og brukerombudet – til NYTTE og BESVÆR Eksempler på saker Sykehjemsplass. Søkt for 7 mnd siden, ikke svar “Ikke vits å søke sykehjemsplass her – det har vi ikke” Møte mellom fastlege og kvinne som har mistet sin mann som følge av mangelfull oppfølging av prøveresultater 40 pleiere på en mnd Fysioterapitilbud og aktivitetstilbud til beboere på sykehjem Journalinnsyn Vedtak på avlastning, men ingenting skjer Klage på vedtak omsorgslønn, trenering fra kommunen Legevakt – avvisninger (barn) Tiltak til forbedringer: IKKE AV RENT MEDISINSK KARAKTER, men f eks Rutiner for informasjon, taushetsplikt – rutiner for å sjekke logg, Toalett på nevrologisk avdeling 32

LYKKE TIL VIDERE MED DEN VIKTIGE SAMFUNNSJOBBEN DERE GJØR !!! TAKK FOR MEG  LYKKE TIL VIDERE MED DEN VIKTIGE SAMFUNNSJOBBEN DERE GJØR !!!

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Telefon: 32 26 66 00 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1637, 3007 Drammen E-post: buskerud@pobo.no www.pasientogbrukerombudet.no