SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsreformen i Drammensregionen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Status ” Felles Strategi” Oppfølging av handlingsplan Samarbeidsutvalget 1. september 2011 Kari Bratland Totsås.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Reidar Aasheim, Prosjektleder Bø,
Samhandling for et friskere Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Samhandling for Trygghet – bedre behandling og pleie.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Signe L. Berthelsen – juridisk rådgiver
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for Samhandlingsreformen –
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
1 FORSLAG TIL FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER Sak 19/2015 Forslag til handlingsplan OSU Øystein Lappegard, samhandlingssjef Hallingdal Eva Milde, leder.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Utskrift av presentasjonen:

SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsreformen i Drammensregionen Prosjekt- /samhandlingsleder Inger Johanne Flingtorp

Utfordringene: Fragmenterte tjenester For lite forebygging Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Bakgrunn: pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – dårlig koordinerte tjenester – betyr dårlig og lite effektiv ressursbruk. Vi har i liten grad systemer som er rettet mot pas. samlede behov. tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Tre store reformer som skal sikre Norge en bærekraftig solidaritetspolitikk i fremtiden: * Samhandlingsreformen * Pensjonsreformen * NAV reformen Formål: klarere pasientrolle – helhetlige pasientforløp og større brukermedvirkning. Lovpålegg om at personer med behov for koordinerte tjenester får EN kontaktperson. ny framtidig kommunerolle - at de i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpene - BEON- prinsippet. Hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Spesialisthelsetjenesten SKAL bistå med kompetanse og kunnskapsoverføring. Fleksibel bruk av kompetanse. etablere økonomiske insentiver som understøtter den ønskede oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Det skal legges til rette for systemer som er rettet inn mot pasientens samlede behov spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal bli mer likeverdige. Vekst av legetjeneste vil i hovedsak skje i kommunene. tilrettelegge for tydeligere prioriteringer - flere eldre og kronikere med sammensatte lidelser Den nye kommunerollen? Den nye helseforetaksrollen? Den nye pasientrollen?

Aktører i samhandling Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Sykehjem Sykehus Ambulanse syketransport AMK Hjemme-tjenester Aktører i samhandling Rehabili-tering Laboratorier Fastleger Rehabiliterings-institusjoner Legevakt Andre kommunale tjenester Private spesialist-helsetjenester Stønad, hjelpemidler Apotek Andre viktige tjenester

Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske

Nytt lov- og planverk Grunnlaget for reformen Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)

Lov om folkehelsearbeid Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves. Plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

Endringer i andre lover Også endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

Pasient- og brukerrettigheter Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men de samles i pasientrettighetsloven. Rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven Lovens formål er å sikre samhandling både innad i kommunen og mellom kommune og sykehus.  Loven blir mer overordnet enn dagens lovverk. Kommunene får et tydeligere ansvar – men større frihet til å organisere tjenestene etter lokale behov.

Samhandlingsreformen: En retningsreform Helse- og omsorgsplanen: Et politisk dokument som skal omsettes i faglig handling Virkemidler: Nye lover og forskrifter Økonomiske virkemidler Statlig styring av de regionale helseforetakene Kommunenes hovedutfordringer : Tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske virkemidler Kompetansebygging og rekruttering Interkommunalt samarbeide Samarbeide med helseforetak

Plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom HF og kommune innen 31. 01 Kommunestyret skal inngå samarbeidsavtaler med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

Krav til avtalens innhold Samarbeidsavtalen skal som et minimum omfatte: enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,

Krav til avtalens innhold retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, (31.01.12) omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden (31.01.12) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivelse, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste til pasienter med behov for koordinerte tjenester (overordnet samarbeidsavtale, avtale om inn-utskrivelse og områdeplan for rehabilitering) Beskrivelse av kommunenes tilbus om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (etter loven skal alle kommuner ha et tilbud innen 2016 – lokalmedisinske tjeneter) Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglig nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om IKT – løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfattning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre ( ivaretatt i overordnet samarbeidsavtale) Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Samarbeid om jordmortjenesten ( Beredskap og følgetjeneste – utarbeidet mal) De nye planene vil bli behandlet i jan Avtalene kan sis opp med 1 års frist Avtalene bør gjennomgås årlig

Samarbeidsavtaler innen 01.07.2012: retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, IKT-løsninger forebygging , habilitering, rehabilitering, lærings – og mestringstilbud og jordmortjenester beskrivelse av kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Også disse delavtalene skal kommunestyrebehandles

* Forslag til rammeavtale Samarbeidsarenar i Vestre Viken*: Overordnet samarbeidsutvalg: 7 repr fra hhv VV-HF og kommunene, 2 arbeidstakerrepresentanter Årlig møte mellom ordførerne (26 kommuner) og styret for VV-HF Lokale samarbeidsutvalg ved hvert sykehus (en repr. fra hver kommune, sykehusets ledelse, repr. fra brukersiden) Tvisteorgan*: Uenighet knyttet til enkeltpasient og praktisk håndtering av avtalen skal søkes løst gjennom dialog og forhandlinger mellom partene. Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker – skal løses så nært pasient/bruker som mulig. Oppnås ikke enighet går saken til videre behandling: Lokalt tvisteløsningsorgan opprettes av partene med to representanter fra hver av partene, og en brukerrepresentant. Nasjonalt tvisteløsningsorgan (bindende avgjørelser) * Forslag til rammeavtale

Ny finansieringsmodell Betaling for utskrivningsklare pasienter fra 1. dag fra 01.01.212. Kr 4000 pr liggedøgn. Det overføres 0,56 mrd kr. fra HF-ene til kommunene. 20 % medfinansiering for alle medisinske konsultasjoner/innleggelser. Gjelder alle medisinske diagnoser med unntak av operasjoner, fødsler, nyfødte barn og kostbare biologiske legemidler. Tak på ca. kr 30 000 for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Gjelder fra 1.1.2012 . Øyeblikkelig hjelp og akuttplasser. Gradvis overføring fra 2012 – 2015 med innføring av lovhjemmel fra 2016. Tilskuddet er stipulert til kr. 4330 pr. liggedøgn Det er avsatt 0,26 mrd kr. i Statsbudsjettet for 2012. (50 % til HFene og 50 % HOD, som utløses ved særlige avtaler)

Utskrivningsklare pasienter VV-HF per 30.09.2011 Drammen Antall døgn i 2011 914 Antall opphold 2011 167 USK i % av antall ligg.døgn totalt 3,45 Kostnadsanslag 2011 4 387 000 Rammetilskudd 2012 Ca 7,1 mill Usikkerhetsfaktorer: Nye avtaler mellom HF og kommunene Registreringspraksis 2011 Endringer i behandlingstilbud og etterspørsel Faktureres månedlig fra VV-HF i 2012

Kommunal medfinansiering 2012 (20 %) Kostnadsanslag – Drammen kommune Administeres av departementet Månedlige á konto beløp: kr. 5 474 000,- Årsanslag 2012: kr. 65 686 000,- Rammetilskudd 2012: kr. 65 100 000,-

Hvorfra kommer pasientene som blir innlagt i sykehus? Innlagt fra (%) Hjemmet 68,4 Hjemmet med hjemmetjenester 16,4 Sykehjem 4,5 Poliklinikk 6,2 Annet 1,1 Ukjent 3,4 Totalt 100,0 21 % Prof. Anders Grimsmo, NTNU

Øyeblikkelig hjelp - døgntilbud Lovpålagt fra 2016 Beregningsgrunnlag: 240 000 liggedøgn á kr. 4 330,- Dette utgjør for Drammen ca. 8 akuttplasser

Kommunehelsesamarbeide – Vestre Viken Som virkemidler for å planlegge og håndtere nye krav og utfordringer knyttet til samhandlingsreformen er det etablert samarbeidsarenaer både i regi av Vestregionen og i Drammensregionen: Kommunehelsesamarbeide – Vestre Viken Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012

VV-HF og VV-Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken Helseforetak Fire somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier Distriktspsykiatriske sentre i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike (mange mindre enheter) Hallingdal sjukestugu 26 Kommuner 445 000 innbyggere 9400 ansatte 6600 årsverk 6,6 mrd i budsjett Fordelt på; Fire somatiske sykehus Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier Distriktspsykatrisk senter i Asker og Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike Hallingdal sjukestugu

Eiermøte, 26 ordførere, en fra hver kommune 26 kommunestyrer Eiermøte, 26 ordførere, en fra hver kommune Politisk referansegruppe (En ordfører fra hver delregion + leder) Administrativ styringsgruppe, 6 rådmenn (En fra hver delregion) Prosjektleder

VV-HF og VV-Kommunehelsesamarbeid VV-HF og 26 kommuner, inngått en overordnet samarbeidsavtale Bygger på gjensidighet og likeverdighet Skal sikre helhetlige og sammenhengende tjenester av høy kvalitet som setter pasienten i sentrum Skal sikre systematisk samarbeid Skal ivareta samfunnets ressurser på en god måte Det er utarbeidet: Mal for lokale samarbeidsavtaler . Grunnlag for intensjons- avtaler mellom den enkelte kommune og lokalt HF Mal for avtale mellom den enkelte kommune og VV-HF vedrørende samarbeide, henvisning, behandling og utskrivning av pasienter (somatikk og psykiskhelse/rus) Områdeplan: Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Under arbeid / videre prosesser under planlegging: Delavtaler, som skal være på plass innen 01.07.2012 Områdeplan - Rehabilitering IKT / meldingsutvekslingsprosjekt Kompetanseutvikling og FoU-virksomhet Styringsdata mellom VV-HF og kommunene Felles grunnlagstenkning for utvikling av lokalmed.tjenester www.vestregionen.no

Vestre Viken Kommunehelsesamarbeid Drammensregionprosjektet er ett av seks selvstendige prosjekter i denne ”paraplyorganisasjonen”. Prosjektet har et selvstendig finansieringsgrunnlag og ansvar for utviklingsarbeidet åtte kommuner.

Lokale samarbeidsutvalg Fra kommunene (minimum): Alle kommuner skal være representert Repr. fra kommuneoverlegene Kommunalsjefer/ledere med ansvar for både pleie- og omsorg og helse- og rehabilitering Kommunalsjefer/ledere med ansvar for både somatikk og psykisk helse Repr fra allmennlegene Repr fra brukere Fra Vestre Viken(minimum): Foretaksledelsen ved en klinikkdirektør Avd. sjef DPS Avd. sjef medisin Samhandlingssjef Prakiskoordinator Repr. fra brukerutvalg

Felles årlig dialogkonferanse for alle de lokale samarbeidsutvalgene Møter 4 – 6 årlig Felles årlig dialogkonferanse for alle de lokale samarbeidsutvalgene De lokale samarbeidsutvalgene skal operasjonalisere strategier og føringer gitt av overordnet samarbeidsutvalg ivareta lokal prioritering, utvikling og initiativ ha en viktig rolle i forhold til å arbeide for en sammenhengende helsetjeneste

Prosjekt Samhandlingsreformen - Drammensregionen 2012 Prosjekteiere:

”BROBYGGENDE HELSETJENESTER I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV” FORPROSJEKT ”BROBYGGENDE HELSETJENESTER I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV” Helhet – Nærhet – Kompetanse 2009 Bygger på erfaringene fra ”Geriatriløft Drammen” Geriatriløft prosjektet omhandles i St.meld. 47 Evaluert av Agenda i 2009

Organisering – basert på forprosjektet

Organisering – særskilte prosjektutfordringer Bærum sykehus Asker Kongs-berg sykehus Egen legevakt Egen legevakt Vestfold

Vestre Viken - Kommunehelsesamarbeid PROSJEKTORGANISERING Vestre Viken - Kommunehelsesamarbeid Styringsgruppe Samhandlingsreformen Drammensregionen 2012 Arbeidsutvalg Prosjektleder Sande, Svelvik, Drammen Delprosjektgruppe Arbeidsgrupper Rus / Psykiatri Folkehelse Rett pasient på rett sted til rett tid Prosjekt: Lier, Hurum, Røyken N. Eiker, Ø. Eiker Forebygging Kurativ Koordinering Legetjenester Delprosjektgruppe FoU Bolighelseprosjekt (psyk.) R E F A N S G U P

Anbefalinger etter fase 1-prosessen: (Grundige utredninger og vurderinger fra de fire delprosjektene) Felles FoU-enhet Koordinatorfunksjon for utskrivning ”Rett pasient på rett sted til rett tid” (ulike samarbeidsmodeller) Faglig nettverksbygging (palliasjon, rehab., sykehjemsleger osv.) Ambulant spesialisthelseteam som støtte for kom.helsetjen. Interkommunale legetjenester (felles sykehjemslege m.m.) Samfunnsmed. oppgaver som samarbeidsarena (beredskap m.m.) Lærings- og mestringstilbud Forebyggende virksomhet (forebyggende team) Rus og psykisk helsevern (bo- og fritidstilbud, kompetanse, nettverk, m.m.)

Pågående prosesser nå ”Rett pasient på rett sted til rett tid” Nedre og Øvre Eiker: Viderefører prosessen fra fase 1. - Etablert fire arbeidsgrupper: Akuttplasser; Lindrende behandling og pleie; Ambulante team; Rehabilitering Drammen, Sande og Svelvik: Videreført samarbeid i forhold til: Lokalmedisinske tjenester, faglige nettverksgrupper og evt. felles sykehjemslegetjenester Røyken, Hurum og Lier I prosess, sammen med Asker, for utvikling av lokalmedisinsk senter på Bråset ”Rett pasient på rett sted til rett tid” (Drammen kom., VV-HF og HiBu; prosjektmidler fra ”Helsedialog) Kartlegging av sykehusinnleggelser fra sykehjem og hjemmesykepleie Hvem legges inn, når og hvorfor? Tilgjengelig kompetanse ved innleggelsen? Helsepersonalets vurderinger av hvorfor sykehusinnleggelse når pasienten er i en trygg omsorgssituasjon Kartlegging av plassbruken på DGKS Kartlegging av sykepleiernes vurdering av egen kompetanse Sluttrapport foreligger ved årsskiftet 2011/2012

Bolighelseprosjekt (Øremerkede statlige prosjektmidler 2009/2010) Alle 8 kommuner og VV-HF Basert på forprosjekt fra 2009. Utrede og gi anbefalinger i forhold til psykisk syke med store adferdsavvik og høy farlighetsgrad Rapport vil foreligge i februar 2012 Koordinering av utskrivningsklare pasienter (Drammen, Lier, N. Eiker, Sande, Svelvik, VV-HF) Utvikle en modell for mottak av utskrivningsklare pasienter som er så lik som mulig for alle kommuner.  Etablere nye rutiner på basis av nye avtaler fra 2012: Samhandling mellom HF og kommunene Samarbeid interkommunalt, dersom det vurderes som formålstjenelig Interne kommunale kontrollrutiner Akutt- og observasjonsplasser - Legevakt, sykehjem, helseforetakets akuttmottak (Drammen, Lier, N.Eiker, Ø.Eiker, Sande, Svelvik, Legevakta, VV-HF) Prosess for felles definisjon og forståelse. Etablering av gode og hensiktsmessige pasientforløp

Realistiske mål for 2012(?): Unngå at utskrivningsklare pasienter blir liggende i sykehuset Unngå unødige sykehusinnleggelser fra sykehjem og pasienter med daglig hjemmesykepleie Unngå uverdige pasientforflytninger

Nye delprosjekter og felles prosesser fra 2012 Etablering av fagnettverk Etablering av gode pasientforløp Interkommunale legetjenester Samfunnsmed. oppgaver som samarbeidsarena Lærings- og mestringstilbud Forebyggende virksomhet Rus og psykisk helsevern FoU-enhet og kompetanseoppbygging Videreføring av pågående prosesser knyttet til lokalmedisinske somatiske tjenester Forutsetter statlige prosjektmidler og gode søknader!

Utfordringsbildet…. Parallelle, og til en viss grad sammenfallende, prosesser i regionen Samarbeidskonstellasjoner – interkommunalt ”Klare seg selv” versus interkommunalt samarbeid Helseforetakets kapasitet Usikkerhet knyttet til økonomi

Suksesskriterier: Kompetanse Noen kloke, strukturelle grep Elektronisk meldingsutveksling Fastlegenes engasjement og felles forståelse Informasjon og felles forståelse: Ansatte, politikere, innbyggere,

Utfordringer og muligheter de kommende årene Større oppmerksomhet mot det helhetlige pasientforløpet Økt innsats mot det forebyggende og tidlig intervensjon Understøtte befolkningens ansvar for egen helse Etablere en mer fremtredende og attraktiv kommunerolle Spesialisthelsetjenesten: ”Sentralisere det de må, desentralisere det de kan” Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse

Er Drammen ”godt skodd” for å møte reformen? Har opparbeidet gode erfaringer med samarbeide med VV-HF Geriatriløft Drammen: Forsterkede korttidsplasser, samlokalisering av somatiske korttidsplasser, palliativ enhet, god fagkompetanse God sirkulasjon på korttidsplasser FoU-enhet ”Skap gode dager” Forebyggende team Frisklivssentralen: Gode tilbud til kronikergrupper Pårørendeskoler: Demens, slag