CREE seminar for Klima- og miljøverndepartementet Mandag 31. mars 2014  12.00 – 13.30 Lavutslippssamfunnet og klimapolitikk i Norge SSBs likevektsmodeller for energi, klima og miljø: Presentasjon av modeller og eksempler på anvendelser. MSG-TECH: Spredning av klimateknologier ved usikker klimapolitikk Taran Fæhn ITC: Hvordan skal vi innrette FoU-støtten? Mot generell FoU eller mot FoU i klimateknologier? Brita Bye SNoW: Ny modellfamilie - Den globale modellen og lekkasjeanalyser Brita Bye Veien mot lavutslippssamfunnet: Innledning ved Cathrine Hagem Diskusjon om mulige modellanvendelser og samarbeidsprosjekter 13.30 – 13.45 Pause 13.45 – 15.30 De europeiske energimarkedene LIBEMOD – modell for de europeiske energimarkedene. Presentasjon av modellen og anvendelser. Rolf Golombek  Bruk av LIBEMOD for å analysere effekter av fornybardirektivet Cathrine Hagem Virkninger av energi- og klimapolitikk på kraftmarkedene i Europa: Utviklingen de senere årene og fremtidsutsikter Innledning ved Nils-Henrik van der Fehr Diskusjon Hvilke problemstillinger reiser omfattende innfasing av avbrytbar (intermittent) fornybar kraft? Hva kan politikken bli fremover for å redusere utslippene samtidig som sentrale målsettinger som energisikkerhet ivaretas? Fremtidig prosjektsamarbeid

Tre modeller for studier av klimapolitikk 1 MSG-TECH hybrid top-down/bottom-up 2 SNoW Norge og resten av verden 3 ITC-klima endogen teknologisk forskning og utvikling Felles: Langsiktige empiriske likevektsmodeller Hele økonomien - detaljert beskrevet Tar hensyn til eksisterende og fremtidige teknologitilpasninger (på ulike måter)

Hvorfor bruke generelle likevektsmodeller i studier av klimapolitikk? Generelle – hele økonomien ses under ett Disaggregerte – mange aktører og markeder Langsiktige – klimamål har langsiktig karakter Total samfunnsøkonomisk kostnads-/nytteanalyse

1: MSG-TECH, hybrid av top-down og bottom-up “Top-down”-egenskapene (som i MSG-6): Økonomi-Energi-Utslipp-modell Utslipp til luft av 6 Kyoto + 6 øvrige (SO2, NOX, CO nmVOC, PM, NH3), knyttet som koeffisienter til detaljerte aktiviteter (vareinnsats, energiinnsats, konsumaktiviteter, prosesser, avfallsdeponier) Klimapolitiske virkemidler: (differensierte) klima- og energiavgifter, kvotesystemer, subsidier, energistandarder, energiprisreguleringer, utslippskrav Tilpasninger til klimapolitikk innenfor eksisterende teknologier gjennom faktorsubstitusjon, konsummønster, næringsstruktur Mindre energibruk, mer annen faktorbruk (varer, kapital, arbeidskraft) Mer bane mindre bil/fly, mer elektrisitet mindre fossile brensler Mer tjenesteyting, mindre tungindustri

MSG-TECH, hybrid av top-down og bottom-up “Bottom-up”-egenskapene basert på teknologikunnskap: - Mulige utslippsreduserende teknologier modellert i: - industrisektorer (metals, chemicals, mineral products, pulp and paper) - petroleum - veitransport i sektorer, husholdninger - Data og metode: estimert marginale rensekostnadskurver for hver sektor basert på detaljert, bedriftsspesifikk informasjon om kostnader og potensial for utslippsreduksjoner tilpasning av teknologiene bestemmes simultant med andre tilpasninger til klimapolitikk kostnadene knyttet til relaøkonomiske ressurser

Eksempel: Teknologitiltak i petroleumssektoren Data om mulig rensing ved: Elektrifiseringsprosjekter Vindkraftsinstallasjoner Energieffektivisering CCS Marginal rensekostnadskurve:

Eksempler på anvendelser av MSG-TECH Samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamål for 2020 oppdrag for Klimakur 2020 Fæhn, Jacobsen Strøm, SSB-rapport 22/2010 Kostnader og virkemidler ved ikke-troverdig klimapolitikk NFR-finansiert Fæhn og Isaksen DP 768/2013 Kostnadseffektive tilpasninger til togradersmålet oppdrag for Fin Fæhn, Isaksen og Rosnes, SSB-rapport 39/2013 (Alle er tilgjengelige på ssb.no)

A: Samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamål for 2020 Problemstilling : «Klimakurberegningene»: Samfunnsøkonomiske kostnader av tiltak for å gjennomføre både globalt, europeisk og innenlandsk tak for 2020 i Stortingets klimaforlik Analyse: Intet innenlandsk mål – men bidrag fra EU ETS-deltakelsen Resten av globalt bidrag: kvotekjøp til gitte internasjonale kvotepriser (økende til 350 NOK) La på et innenlandsk mål i 2020 basert på Klimaforliket = -12 Mt, tilnærmet kostnadseffektivitet - lik utslippspris pålagt alle kilder Innenlandsk mål og skjerming av EU ETS utover kvoteprising Delvis hensyn til globale oppnåelser (lekkasjer) – ev. konkurranseevne

A: Samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamål for 2020 Beregning i): Internasjonale avtaler og mål Referansebanen og internasjonale mål

A: Samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamål for 2020 Beregning i): Internasjonale avtaler og mål Resultater 2020 EU ETS reduserer utslipp med 3 millioner tonn (dvs. ¼-veis) nesten utelukkende i kvotepliktig sektor derav teknologitiltak: 1,1 millioner tonn produksjon og sysselsetting i prosessindustri ned 5 og 3% Kvotekjøpene står for 88% av totalmålene (globale og EU) Samfunnsøkonomiske kostnader: 1,6 mrd. kr årlig (annuitet) først og fremst kvotekjøp som koster

A: Samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamål for 2020 Beregning ii) og iii): Innenlandsk mål Fordeling av kutt i 2020:

A: Samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamål for 2020 Beregning ii) og iii): Innenlandsk mål Utslippsprisen blir minst 1500 kr/t (3200 hvis skjerming) Totalkostnad 3-6 ganger høyere pga tilleggsmålet om kutt innenlands Hva slags kostnader er dette? Investeringer/omlegginger hos aktørene Nedtrapping og flytting av ressurser til andre, mindre produkt. anvendelser Noen slike er gevinst: mindre prosessindustri (fall på 18%) Annen gevinst: provenyinntekter tilbakeføres og totalsysselsetting opp Mindre kvoteutgifter Hva er ikke med? Utelatte overgangskostnader/omstillingskostnader (+) Utelatte langsiktskostnader (etter 2020) (+) Verdien av at lokale utslipp går ned (-) Utelatte tiltak (redusert oljeprod, jordbruk, teknologier) (-)

B: Kostnader og virkemidler ved ikke- troverdig klimapolitikk Problemstilling : Hva koster det om den nasjonale klimapolitikken ikke er troverdig på lang sikt, og hvordan kan politikken tilpasses for å minske kostnadene? Lav tillitt til at politikken blir langvarig kan skyldes vekslende politiske prioriteringer og dynamikk mellom myndigheter og markeder Analyse: Her ble langsiktskostnadene etter 2020 inkludert Sammenliknet kostnadene ved en troverdig utslippsprising (som i Klimakur-beregningene) – eks. salgsopsjoner - med ikke-troverdig, der folk ikke gjør investeringer fordi det ser ulønnsomt ut Gjør investeringer likevel fordi de blir finansiert av myndighetene

B: Kostnader og virkemidler ved ikke- troverdig klimapolitikk Resultater: Utslippspris ved troverdig og ikke-troverdig scenario (€) Subsidier til teknologi som virkemiddel: Finansieringskostnadene er svært små, gitt at myndighetene treffer de riktige teknologiene/har full informasjon + unngår kostbar lobbyisme - 100 200 300 400 500 600 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 EUR/tonne CO2e Troverdig Ikke-troverdig 3 x klimakur klimakur

B: Kostnader og virkemidler ved ikke- troverdig klimapolitikk -12 -10 -8 -6 -4 -2 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Million tonnes CO2e Non-Tech:Residual Non-Tech:EU ETS -12 -10 -8 -6 -4 -2 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Million tonnes CO2e Tech:Residual Tech: Petroleum Tech:EU ETS other Non-Tech:Residual Non-Tech:EU ETS

C: Kostnadseffektive tilpasninger til togradersmålet Problemstilling : Hvilke utslippsreduksjoner vil finne sted i Norge mot 2050 med karbonpris som i tograders-målet? Analyse: Sammenligner norsk tilpasning til en global kvotepris/marginalkostnad i MSG-TECH og i MARKAL/TIMES (IEA, 2013: Nordic En Tech Perspect.) Global pris på CO2-utslipp i togradersbanen, USD/tonn CO2: Kilde: Energy Technology Perspectives (2012) 2020 2030 2040 2050 30-50 80-100 110-130 130-160

C: Kostnadseffektive tilpasninger til togradersmålet Konklusjoner: Det kuttes langt mindre i MSG-TECH enn MARKAL/TIMES Dette til tross for at MSG-TECH inkluderer både teknologitiltak (1/3) og andre tilpasninger MARKAL/TIMES er mye mer teknologioptimistiske enn MSG-TECH Det er rimelig, MSG-TECH har ikke oppdatert teknologikunnskapen til 2050 - ved global gjennomføring vil det være vesentlig læring/FoU. To ulike antakelser om verden: Alle er med, ingen er med Men: Kostnadene i MARKAL/TIMES ligger også lavere enn likevektsstudier med hybrid tilnærming og dem med endogen teknologiutvikling (NOU, 2012:16)

MSG-TECH versus øvrige modeller: Gjenstår å bruke/koble innsikt fra scenarioer fra: Globale likevektsstudier (SNoW) + Teknologikunnskap (IEA/IFE ) + Norsk hybridmodellering Målet med SNoW-prosjektene Gjenstår å studere hvordan teknologier påvirkes av norsk politikk = endogen teknologiutvikling (gitt i MSG-TECH) Nærliggende eksempler: el-biler (politikk for å spre teknologien kan gi læring og økt FoU) CCS i industri (forskningspolitikk som kan gi teknologifremskritt) Målet med ITC-modellene