Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene

Presentasjon om: "Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk industri Energirådet, 1. desember 2008

2 Industriens arbeid med klimareduserende tiltak
Bl.a. ved hjelp av frivillige samarbeidsavtaler har fastlandsindustrien redusert de direkte klimagassutslippene med over 20 % fra 1990 til i dag. Bl.a. gjennom nært samarbeid med ENOVA har fastlandsindustrien redusert de indirekte klimagassutslippene ved gjennomføring av enøk-tiltak. I løpet av siste 5-årsperiode har industrien levert nærmere 3 TWh enøk Industrien arbeider kontinuerlig med forbedring av klimateknologien. Utvikling av incentiver og samarbeidsformer mellom myndigheter og industri er svært viktig for å få fart på forbedringsarbeidet. DM

3 Viktig med styringseffektive virkemidler i klima-politikken (Se utslippsendring i % fra 1990 til 2010 for hhv avgiftsbelagte sektorer og avgiftsfri fastlandsindustri regulert gjennom avtaler) DM

4 Teknologisporet er eneste farbare vei i klimakampen
Norsk industri ønsker å videreføre det fruktbare samarbeidet med myndighetene i klimapolitikken Markedet – kvotehandel – er viktig, men på langt nær tilstrekkelig i arbeidet med å oppnå tilstrekkelig store og ikke minst raske utslippsreduksjoner (konf. Lavutslipps-utvalget og Stern-rapporten) Myndighetene må utvikle virkemidler som stimulerer til rask og forsert bruk av teknologier som gir store utslippsreduksjoner i alle sektorer Klimaforlikets målsetting krever nye virkemidler Virkemidlene må harmoniseres med EU og ikke føre til karbonlekkasje DM

5 Norsk industri er aktiv på teknologisporet
Gjennom kontinuerlig teknologiutvikling, bl.a. gjennom avtaler, har industrien allerede gjennomført store utslippsreduksjoner En rekke klimateknologiprosjekter (som ble omtalt på Norsk Industris klimakonferanse 4 november), er i gang på Mongstad, Thamshavn, Yara, Norcem og Borregaard. Andre spennende prosjekter er: Elkem Aluminium arbeider med utvikling av såkalt karboteknisk aluminium. Lykkes utviklingen av denne teknologiløsningen, blir energiforbruk og klimagassutslipp drastisk redusert. Flere selskaper er engasjert i videre utvikling av solcelleindustrien. Norske Skog arbeider med et prosjekt for utvinning av biodiesel fra skogsavfall. Et første pilotanlegg skal bygges i Tyskland. Lykkes dette prosjektet kan vi få utviklet karbonnøytralt drivstoff uten å ”spise” av matproduksjon. Grenlandsindustrien arbeider med prosjekter for CO2-håndtering. DM

6 Behandlingen av karbonlekkasje i revisjonen av EU-ETS
Under revisjonen av kvotehandelsdirektivet er alle parter (Kommisjonen, Parlamentet og Rådet) enige om at karbonlekkasje skal unngås. Det er igangsatt et omfattende analysearbeid som skal bedømme hvilken type industri som er eksponert for en reell fare for karbonlekkasje. Et resultat skal foreligge i 2010. Industrier som uomtvistelig er eksponert for karbonlekkasje, skal fortsatt tildeles opp til 100 % gratiskvoter for de direkte klimagassutslippene. Karbonlekkasje som følge av de indirekte utslippene (dvs. karbontillegget i kraftprisen) blir løst som en del av Sarkozy/Merkel-avtalen om karbonlekkasje. Avtalen ble i prinsippet vedtatt av Coreper i et møte fredag 28. november. DM

7 Etablering av et nasjonalt karbonfond
Uten nye tiltak vil det på langt nær være mulig å redusere de hjemlige klimagassutslippene med 15 mill tonn i Handelsbedriftene kan dekke sitt kvotebehov uten å gjennomføre et eneste hjemlig tiltak. Staten bør inngå samarbeidsavtaler med kvotehandelssektoren for gjennomføring av reduksjonstiltak med kostnader høyere enn gjeldende kvotepris (for eksempel elektrifisering av sokkelen og CCS for store punktutslipp). Staten bør etablere et nasjonalt karbonfond som får mandat til å handle klimakvoter internasjonalt og å kjøpe nasjonale reduksjonstiltak. Da kan Stortinget fastsette fordelingen mellom kvoteimport og hjemlige reduksjonstiltak. DM