Befolknings- og næringsutvikling i norske regioner Bjørnar Sæther SGO 1001

Geografiens betydning For å forstå norsk historie og samtid er et geografisk perspektiv nødvendig Mange samfunnsforhold preges av en tydelig romlig/regional ulikhet. Gjelder f. eks: Arbeidsledighet, flytting, befolkningenvekst, statlige investeringer, private investeringer, befolkningens utdanningsnivå, tilbudet av høgere utdanning m.m.m

Mange former for geografisk variasjon lar seg vanskelig måle Det gjelder for eksempel spørsmål knyttet til stedsidentitet Hvor mange av Oslos innbyggere føler seg som ”Oslofolk”? Andre spørsmål kan operasjonaliseres og dermed måles som for eksempel politisk deltakelse, flytting, pendling, yrkesdeltakelse, barnefødsler m.m.

Statistikk I det følgende skal jeg vise noen kart og tabeller som anskueliggjør geografisk variasjon Informasjonen dekker en rekke ulike samfunnsforhold, felles for alle er at det er tydelig geografisk variasjon mellom fylker og regioner

Geografisk variasjon Det er klare geografiske forskjeller, ofte i form av en sentrum periferi dimensjon Forskjellene avstedkommer flere faglig interessante spørsmål: Hva skyldes disse forskjellene? Hvilke konsekvenser kan de få? Er det ønskelig og/eller mulig å gjøre noe med forskjellene?

Befolkningsendringer i historisk perspektiv Befolkningens størrelse og geografiske fordeling har gjennomgått betydelige endringer 1800-2004 I 1800 bodde det 880.000 i Norge Nord-Norge hadde en sterk befolknings-vekst 1800-1980, deretter nedgang Det har vært en ”vandring mot sjøen”, i 1801 hadde Hedmark/Oppland 14% av landets befolkning, nå er den 8% Vandring mot sør etter 1950 90% av befolkningen bor mindre enn 10 km fra sjøen

Flytting og naturlig tilvekst Det er to komponenter som til sammen avgjør folketallet i en region: Netto flytting=innflytting - utflytting Naturlig tilvekst ==Antall fødte – antall døde Det er i stor grad unge under 35 år som flytter. Regioner med netto tilflytting får en ”dobbelt” gevinst ved at de får en økt naturlig tilvekst

Nord-Norge I 1800 levde bare noen få tusen i Finnmark, 80.000 i hele Nord-Norge Fra 1865 til 1980 ble folketallet i N-Norge tredoblet Dette skyldtes flere forhold: Høy fødselhyppighet kombinert med rask nedgang i dødeligheten Stor innvandring på 1800-tallet Utvandringen til USA kom seinere Økonomisk vekst

Oslo-Akershus Framveksten av Oslo som storby med Akershus som omland har vært den tydeligste vekstregionen I overkant av 20% av landets befolkning bor i de to fylkene Betydelig innflytting og god naturlig tilvekst Hovedflyplassen på Gardermoen har gitt bedre balanse mellom Asker-Bærum og Romerike

Trekk ved befolkningsutviklingen i andre regioner Rogaland har hatt en betydelig vekst i hele 200-års perioden, særlig fra 1970-tallet og framover sentrert rundt Stavanger, det siste pga oljeindustrien. Sterk naturlig tilvekst. Kristiansand som landsdelshovedstad og Vest –Agder har hatt en sterk utvikling siden 1950-tallet med høy naturlig tilvekst og netto tilflytting Sogn og Fjordane har hatt lav vekst

Hva skyldes endringer i bosettingsmønsteret? Endringer i bosetting skyldes i hovedsak endring i (den langsiktige) tilgangen på arbeidsplasser Statlig politikk har bremset nedgangen i distriktene, men politikken har ikke kunnet hindre den En forståelse av utviklingen i de ulike næringer som er viktige i de ulike regioner er derfor viktige for å forstå endringer i bosetting Tilgang på høgere utdanning har i økende grad blitt viktig for å beholde ungdom

Offentlig ansatte En stor andel av de sysselsatte, om lag 36% eller 820.000 er ansatt i statlig/kommunal virksomhet Skole, helsevesen samt administrasjon er de viktigste arbeidsoppgavene Dette er yrker som har en geografisk god spredning, særlig skolesektoren Offentlig politikk bestemmer tallet på sysselsatte og den geografiske fordelingen Dagens arbeidsledighet skyldes til en viss grad stagnasjon i offentlig sektor

Jordbruk Sysselsetter om lag 2% av befolkningen, har liten nasjonal betydning men stor regional betydning for det indre Østlandet og enkelte kommuner på Vestlandet og Trøndelag Jordbruk hadde en 30% nedgang i sysselsettingen på 1990-tallet som har akselerert etter 2000 Produksjonen er opprettholdt, noe som er viktig for næringsmiddelindustrien som en stor industrigren

Industri Industrisysselsettingen har vært fallende fra 1974 og er i dag om lag det halve Fallet i sysselsetting i industri i Oslo har vært særlig sterk Industrien er en ”distriktsnæring” som har stor betydning for sysselsetting og bosetting i mange lokalsamfunn, spesielt de ensidige industristedene Mange industriarbeidsplasser er utsatte på grunn av sterk internasjonal konkurranse og høyt kostnadnivå I Norge

Privat service Privat tjenesteyting er en type næring som har vært i sterk vekst Høyere ordens service (finans, konsulent m.m.) er vesentlig lokalisert til større byer Et grunnleggende problem for utkantene er at de ikke har fått sin andel av veksten i disse næringene

Kunnskapsintensive næringer Innen informasjons, kommunikasjons- og telekommunikasjonsnæringen (IKT) er det en sterk konsentrasjon om storbyene, særlig Oslo Er avhengig av tilgang på høy kompetanse og risikovillig kapital Oslo har 53% av alle landets arbeidsplasser innen IKT, men bare 26% av landets arbeidsplasser Denne type næringer er viktige da de regnes som ”framtidsnæringer”

Høgere utdanning Tilgang på høgere utdanning påvirker unge menneskers flyttemønster Universitetsbyer og andre byer med godt tilbud innen høgere utdanning, samt et bredt spekter av arbeidsplasser vinner kampen om de under 35 år Periferien og småbyene uten høgere utdanning taper

Fordeling av siv.ing/siv.øk Den regionale fordelingen av sivilingeniører og siviløkonomer er geografisk skjev Dette er av stor betydning for innovasjonsevnen i næringslivet Oslo/Akershus har nærmere halvparten av alle landets siv.ing/siv.øk Stavanger, Bergen, Trondheim har mer enn sin relative andel Resten av landet lav andeler, spesielt de mest perifere regionene

Tilnærminger Hva skaper regional ulikhet? Økonomisk vekst er den viktigste forklaringsfaktoren ”Trickle down” eller ”cumulativ causation” (Knox og Marston) I Norge har den økonomiske veksten forsterket tilflytting til regionsentra og storbyer siden 1980-tallet Perifere områder har tapt arbeidsplasser og innbyggere