Retorikk og tekstanalyse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Retorikk og tekstanalyse
Sigrun Eckhoff, revidert januar 2010 TVS
Å skrive en sakpreget tekst
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Kurs i Oslo 11. september 08 Åse Lill Kimestad
Johan L. Tønnesson Hva er sakprosa? Sophus Bugges hus, Blindern 10. mars 2011.
Tale- og debatteknikk av Lars-Henrik Paarup Michelsen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Kunsten å skrive pressemeldinger og pressenotat
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Resonnerende tekst.
Tema: Kommunikasjon i team
Nyhetsartikkel.
Argumenterende tekster
Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen?
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Læren om talekunst. Kunsten å tale for å overbevise.
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
Kapittel 7 Analyse Å analysere sammensatte tekster bilde – film -reklame SG- design/Fotolia.
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
RETORIKK. INNEHOLDER: språkfunksjoner en tekst kan ha om hovedsynspunkt i tekster hva åpen argumentasjon er om argumentasjonen er holdbar om å konkludere.
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kunsten å overbevise Introduksjon til kapitlet om retorikk Barack Obama. Foto: Scanpix.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Argumenterende skriving. Hva er argumenterende skriving? Hensikten med argumenterende tekster er å påvirke eller å overbevise leseren om noe Teksten blir.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Den retoriske arbeidsformen webphotographeer/iStock.
Lærebokteksten 9. April Lærebokanalyse i mappeoppgaven – mange relevante spørsmål:  Hva kjennetegner framstillingsformen? Er teksten informerende,
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Sammensatte tekster S.S. EUS 2017.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
RETORIKK.

Retorikk og muntlig kommunikasjon
Retorikk.
| Munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Antikkens filosofer 8. trinn
Estetiske virkemidler
Skriv bedre tekster av Dagfinn Hauge- Media serv
Retorikk og muntlig kommunikasjon
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Retoriske appellformer
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Retorikk og tekstanalyse

Definisjon av retorikk Klassisk definisjon: ”læren om talekunst”. Kan også defineres som: -”læren om argumentasjon” -”læren om påvirkning” ”læren om kommunikasjon”. Siden retorikken er en arv fra antikken og de antikke filosofer, er mange av begrepene på gresk eller latin.

Etos, patos og logos Ifølge den klassiske retorikken er begrepene etos, patos og logos de tre veiene til påvirkning. De kan også defineres som appellformer, påvirkningsmåter eller overtalingsmiddel.

Etos Etos: Troverdighet og personlighet. Er dette til å stole på?

Patos Patos: Hvordan innholdet vekker følelser hos mottakeren.

Logos Logos: det saklige innholdet. Forteller om faktiske forhold.

Etos, logos og patos i argumenterende tekster De tre appellformene kan også brukes som analyseverktøy til å analysere argumentasjonen i tekster.

Etos Etos: her må vi finne ut hva teksten forteller om etos, det vil si troverdigheten til senderen når det gjelder saken. -sant? -faglig autoritet? -gode kunnskaper/erfaringer? -hvor er disse kunnskapene hentet fra? -er kildene pålitelige?

Logos I argumenterende tekster er logos ofte den viktigste delen av argumentasjonen. Da appellerer en til fornuften gjennom et resonnement. Dette blir kalt åpen eller direkte argumentasjon. (ligger ikke mellom linjene) I den klassiske retorikken regnes faktaopplysninger om saken, gode eksempler og sammenligning med lignende saker som gode argument. En grundig argumentasjon tar også opp tenkte motargument og tilbakeviser dem.

En god logisk begrunnelse må være både relevant og holdbar En god logisk begrunnelse må være både relevant og holdbar. Det betyr at den er relevant i forhold til saken og at det kan bevises at det er sant. Ofte blir mange synspunkt begrunnet med et personlig verdisyn. Da kan ikke begrunnelsen undersøkes mot faktiske virkelige forhold. Argumentet blir derfor holdbart for dem som deler verdisynet, men ikke for dem som er uenige i det.

Patos Kan brukes i argumentasjonen for å overbevise. Det kan være en del av det som kalles skjult argumentasjon. Det som ligger mellom linjene blir ikke uttrykt som et direkte logisk argument. Uttrykksmåter kan også skape patos. Muntlig patos kan skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk. Skriftlig patos kan oppnås gjennom den språklige utformingen. For eksempel treffende metaforer, overdrivelser, repetisjon eller ledende retoriske spørsmål. (analyseskjema)