Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet                                                                                                                                                                                                                               Av Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 25.09.09

Mediesamfunnet Avhengig av det liberale samfunnet: individuell frihet Gir grobunn for et selvregulerende mediesystem Uavhengighet av de sosiale omgivelsene Regulert av publikums respons

Det sivile samfunn Organisasjoner Foreninger Fagforeninger Politiske partier Akademia … og media

Politisk makt i det liberale samfunn evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) Det sivile samfunn Næringsliv Kilde: Masudur Raham

Jürgen Habermas Borgerlig offentlighet (1962): helhetsorientert, kritisk og historisk perspektiv på kultur, politikk og samfunnsliv

Borgerlig offentlighet Private næringsdrivende: borgere Konkurrerte med hverandre Felles interesser i forhold til Staten/Kongen: felles, nasjonal, likeverdig debatt i det offentlige rom Tidligere: en føydalt preget representativ offentlighet

Forfall fra 1800-tallet En mer aktiv stat som gjorde omfattende inngrep i private områder: sosial- og familiepolitikk og fratok deres autonomi Arbeiderbevegelsen kjempet for særinteresser Mediene blir kommersielle bedrifter: det underholdene blir prioritert foran samfunnsmessig relevant informasjon og debatt

Aristoteles: Politikken Styreform: Styrer: Utfordringer: Monarki Én person Tyranni Aristokrati Flere, men fortsatt få Oligarki Demokrati Alle

Vitenskapelig utfordringer Slik det bør være: ”Normativ teoretisering” Slik det er: ”Empirisk forskning” Epistemisk viten: sikker viten grunnlaget for all viten vitenskapsteori

Grunnlaget for demokratiet offentlig samtale og deltagelse velinformerte borgere informert beslutningsgrunnlag felles demokratisk verdigrunnlag                                                                                                               

Demokratiske forutsetninger tillitt til (med-)borgeres beslutningsgrunnlag legitime beslutninger stemmeberettigende vet hvem som har truffet politiske beslutninger et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige politisk rekruttering                                                                           

Velinformerte borgere Informasjonsfrihet: den allmenne retten til mangfoldig, mangesidig og substansiell informasjon og kunnskap Ytringsfrihet ”Trykkefriheden bør finde Sted” (Grunnloven av 1814) Makthaverne skulle la seg veilede av en offentlig diskusjon (Opplysningstiden) Det var staten som truet ytringsfriheten

Offentlighet (politiske) argumenter kan møtes i en fri dialog lik adgang til talerstolen like muligheter for å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon passende forenklinger grunnleggende for et demokratiet

Diktatur Demokrati Begrensninger: Mangel på offentlighet Sensur Propaganda Friheter: Fri offentlighet Frie medier Mangesidig informasjon Frustrerte borgere? Velinformerte borgere

Deliberativt demokrati deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå Samtaledemokratiet alle taler med like stor rett i den offentlige sfære argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser 

Mediene i den deliberative demokratiforståelsen fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter ”Dessuten bidrar personifiseringen, dramatiseringen av hendelser, forenklingene av kompliserte forhold og den sterke polariseringen av konflikter til fremveksten av en privatistert samfunnskultur og antipolitisk holdning” (Habermas 2007:62)                              

Den republikanske demokratimodellen Kommuniserer ulike identiteter og verdimessige orienteringer Borgernes friheter realiseres gjennom deltakelse i politikken Målet er ikke nødvendigvis konsensus Mangfold gjennom dialog Ulike identiteter: bønder, pønkere, ateister, troende, innfødte, innflyttere, studenter …

Ulike forståelse / vektlegging Liberale: private borgeres frihet Deliberative: deltagelse og argumentasjon Republikanske: deltagelse og mangfold Skaper et rammeverk for den offentlige debatten for den politiske kulturen

Demokrati- og maktutredningen Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

Mediene i den deliberative demokratiforståelsen fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)                              

Tillittskrise … for det representative systemet: samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 valgdeltakelsen er synkende tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger

Konklusjoner Faren for demokratiets forvitring Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Valgdeltakelsen er synkende Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292) http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/550659

Medienes forfall personlige maktkamper henvender seg ikke til aktive samfunnsborgere, men opplevelseskonsumenter offentlige (TV-)debatter blir omtalt etter deltakernes retoriske håndverk (Fra Demokrati og maktutredningen)

Den offentlige samtale Målsetning: komme frem til allmennviljen, det felles beste, skape eierforhold til lover og regler Alle skal kunne delta Uten sideblikk til sine særinteresser Argumentene skal avgjøre, ikke maktposisjon Oppgi sitt standpunkt overfor bedre argumenter ”kraften i det bedre argument”

Konsekvenser for offentligheten ikke et rom hvor meninger dannes et rom hvor meninger og makt vises frem en representativ offentlighet: reføydalisering av offentligheten publisitet foran opinionsdannelse

Offentlig deliberasjon Filtrere ut elementer fra debatten Hente inn informasjon Presisere tolkninger av omverden Behandle bidrag til debatten med argumenter Utvikle et mangfold av veloverveide offentlige meninger Skape rasjonelle beslutninger

Forutsetninger for nasjonalstaten konstitusjonspatriotisme felles rettsoppfatning felles språk felles utdanningssystem

Krav til staten Lover og regler Skape goder (ovenfor ulike systemer, som prøver å påvirke staten): Arbeidsmarked Helsevesen Trygdevesen Samferdsel Forskning og utvikling Utdanning

Manipulativ kommunikasjonen kommunikasjonen blir rent instrumentell og manipulativ den gode retorikkens krav om sannferdighet og grundig, logisk argumentasjon viker for effekt: dårlig retorikk blir god retorikk den som virker ærlig, oppfattes som en som snakker sant Blanding av innhold og modens

Intimisering nærbilder av offentlige personer bedømmer dem som vi bedømmer folk i hverdagslige sammenhenger: sympatiske, troverdige Front stage, back stage og middle stage på TV (Joshua Meyrowitz: No Sense of Place) … eller informalitet?

Det moderne samfunn Utdiffereringsprosess: områder i samfunnet utvikler relativ autonomi  utvikler egne diskurser, flere offentligheter Disse offentlighetene må kommunisere sammen Mediene fungerer i en kontekst avhengig av informasjon fra f.eks. vitenskapen

Legitimering av journalismen Plassproblemer: en kan ikke slippe til alle og alle saksforhold Forutsetter ”normalkunnskap” og forteller om det spesielle Demokratiets målsetning: ikke snakke folk over hodet Avkastning: Trenger publikum (Hernes 1977:7-8)

Konsekvenser av journalismen Populistisk politikk og populistiske medier: enkle løsninger Presser frem enkelte ad-hoc-løsninger  ikke nødvendigvis det beste for helheten ”Se på TV eller på Dagens Nyheters første side, og du vet hvilke lovforslag de politiske embetsmenn sitter og snekrer på dagen etter” (Lindbeck 1973:96) Skaper en falsk tro på forståelse og kunnskap

 utvikling av en egen mediediskurs Kildene/nyhetspromotører må bruke de samme teknikkene Ønsker å fremstille bestemt informasjon på bestemte måter på bestemt tid Mediene ønsker å sette dagsorden selv, trekke oppmerksomheten bort fra informasjonen og avsløre, belyse og utvide debatten

Begrunnelse for pressestøtten ”avisene er det viktigste medium for meningsbrytning og debatt” (NOU 1992:9) Pressens oppgave i vårt politiske system er ”å være redskap for opiniondannelse og offentlig samtale” (NOU 1992:108) NOU (1992) nr. 14 Mål og midler i pressepolitikken