Helhetlige helsetjenester i MNS Hva forventer brukere og brukerorganisasjoner av ”Helhetlige helsetjenester i MNS”? Lise Vannebo, leder i demensforeningen i Namsos

Brukere og brukerorganisasjoner NDF Namsos og omegn LHL Namsos Namdal Parkinsonforening NHF Namdalseid Mental Helse Namsos Innherred og Namdal MS-forening Pårørende/ brukere uten tilknytning org.

Hva er Helhetlige helsetjenester? Moteord? Mer tilgjengelig? Mer sammenhengende? Mer koordinerte? Følge pasient/bruker fra fødsel til død? Helsepersonell ser helhetsbildet hos sine pas/brukere = Helhetlig omsorg !

Samhandlingsreformen Helhet i tjenestesystemene s.14 Helhetlige pasientforløp s. 14 Helhetlig tenkning s. 15 Helhetlige prioriteringer s. 16 Helhetlig måte å stille opp på ovenfor pasientens behov s. 22 Helhetlige pasientbehov s. 25 Helhetlig helsepolitikk s. 26 Helhetlig menneskesyn s. 51

En verdig helsetjeneste Vise engasjement Bry seg – være medmenneske – ETIKK Respekt (holde avtaler) og likeverd Trygghet i hele forløpet Verdsette pas/brukers kompetanse som en egen kunnskapsdimensjon Sette pas/bruker i fokus mer enn ansattes rettigheter

God informasjonsflyt Kommunenes nettsider har forbedringspotensial - terningskast 2 – 6 MNS egen nettportal, - når? Elektronisk samhandling på alle nivå Servicetorgene/brukerkontorene må holde avtaler

Opplæring av pas/brukere og pårørende Tilgjengelighet til informasjon og kunnskap - informasjonsmateriell, videofilmer, CD-rom, rådgivingstelefoner (i MNS), internett Tverrfaglige team Læring og mestringstilbud i MNS – samarbeid m/ brukerorganisasjoner (pas m/ stomi, diabetes, KOLS, hjerneslag, hjerteinfarkt, astma/allergi,funksjonshemmede Likemannsarbeid – svært viktig

Fysisk aktivitet Organisere egne trimgrupper m/ fysioterapeut (for personer m/ diabetes, parkinson, hjerteinfarkt/svikt, KOLS, MS, demens, psykiske og rus problemer o.s.v. Nok rehabiliteringsplasser Trim må settes i gang på eldreinstitusjoner - rett til fysisk aktivitet – mulighet til å komme ut * helsepersonell og frivillige kan bistå her

Rettigheter/klageording Pas/bruker/pårørende må gjøres kjent med sine rettigheter – ”eget kontor” Hjelp til hvordan søke om tjenester: - støttekontakt, TT-kort (skyssordning må styrkes) ledsagerbevis, trygghetsalarm Slippe å koordinere sine tjenester selv Rett til å klage/hjelp til å klage Meldesystem for uheldige hendelser

Kompetanseutvikling i kommunene Kompetanseoppbygging for helsepersonell (Nye oppgaver krever opplæring) Pasienter /brukere kan føle seg redde dersom oppgavene ikke beherskes Samhandlende i kunnskapsutvikling, utviske profesjonskamp

Kompetanseutvikling Samarbeidsavtaler med sykehuset, kommunen og høgskolen – bruke lokale fagfolk. (J.fr. kurs 1.+2. nov- kompetanseutveksling) Hospitering og jobbrotasjon MNS/sykehus Må legges til rette for at helsepersonell kan ta videreutdanning Kompetanseplan (prosjekt 5)

Fastleger – den mest stabile kontakt i helsetjenesten, - bør videreutvikles! Tid og ressurser til veiledning/informasjon Tidlig diagnostikk – videresending til spesiallist Faste kontroller/innkallingsrutiner Mer oppsøkende arbeid/hjemmebesøk Må kjenne tilbudene i kommunen Obs vikarer og språk

Forebygging – at sykdom forverrer seg, unngå komplikasjoner lengt mulig Tidlig diagnostisering = forebygging Tidlig oppdage risikofaktorer = forebygging Aktivitet = forebygging Rehabiliteringsopphold = forebygging Læring og mestring = forebygging Egenbehandling= forebygging Pasientforløp ivaretas etter BEON –prinsippet = forebygging