Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk August 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Advertisements

Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Tall og fakta Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse.
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juli 2010 Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund ECON Poyry og FINN.
Levanger kommune Budsjett 2005 Presentasjon av regjeringens forslag til statsbudsjettet og status for arbeidet pr
ASSS og KOSTRA Disposisjon ASSS prosjektet
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Statsbudsjettet 2010 Noen kommentarer om Østfoldkommunenes situasjon Utviklingen i frie inntekter Videre arbeid med inntektssystemet Fordelingen av skjønnsmidlene.
1 Kommuneproposisjonen Kommunal- og regionaldepartementet 2 Revidert nasjonalbudsjett 2010 Lønnsveksten nedjustert til 3¼ pst. Økte energipriser.
IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
En kommune i endring. Netto driftsresultat Netto lånegjeld.
«Fylkesbarometeret» GSI 2010/2011:
Tilstandsanalyse og kommuneprp.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 20. april Norges Bank 2 Global og regional vekst – tall fra IMF Kilde: IMF.
SEK Figur 1. Effektive valutakurser 1990=100 NOK GBP NZD Kilde: EcoWin.
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
© Byrådsavdeling for finans, kultur og næring Økonomisk prognose pr. februar 2004 Byråd for finans, kultur og næring Henning Warloe.
Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt
Tall og fakta 2010 Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien (LMI)
Tall og fakta Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse.
Tall og fakta 2008 Legemidler og helsetjeneste Utarbeidet av Legemiddelindustriforeningen (LMI)
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk September 2010 Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund ECON Poyry og FINN.
Tromsø kommunes årsregnskap 2009
Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommunes regnskap for 2007.
Samdata 2012 Somatikk.
Telemarksforsking-Bø Figur 1: Utvikling av folketallet i Innherred. Data fra SSB.
Produktivitet og kvalitet i kommunale tjenester Innlegg av Kommunalminister Erna Solberg – Forum for økonomistyring
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Levanger kommune Rådmann Ola Stene Formannskapsmøte Inntektssystemet – kort repetisjon og oppdatering.
Levanger kommune Rådmannen Budsjett Presentasjon av foreløpig forslag – Rådmann Ola Stene Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig.
Levanger kommune Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003 – Ola Stene Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
ASSS Rådmannssamling Tromsø, 16.september 2010 KS Effektiviseringsnettverk Seniorrådgiver Tina Skarheim, KS 90.
Nye kvalitetsindikatorer i produksjonsindeksen Fagseminar TBU S E N T E R F O R Ø K O N O M I S K F O R S K N I N G A S.
Status 2014 og Handlingsprogram
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg
Tor Selstad Storbyforum KRD 2. februar 2005
Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS
ASSS Kultur, Tromsø 2 – 3. november 2010 Jan Aarak, KS
Oversikt over oppdeling: Klikk på et område for å forstørre Avslutt fremvisning.
1 Statsråd Erna Solberg Solstrand Hotel 28. oktober 2004 Framtidens kommuner i møte med innbyggerne.
Ny felles indikator i tjenestekapitlene?
Norsk mal: Startside alt. 2 For engelsk mal Velg KMDmal – engelsk under ”oppsett”. Inntektssystemet for kommunene og økonomiske virkemidler i kommunereformen.
Levanger kommune Regnskap 2004 Foreløpig presentasjon Kommunestyret
Økonomisk status, tertialrapport per 30.04, bystyresak Rådmann og direktør økonomi Orientering
Økonomisk status, tertialrapport per 30.04, bystyresak Rådmann og direktør økonomi Orientering
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: Økonomiske rammebetingelser LØRENSKOG KOMMUNE 11.JUNI 2014 STRATEGISEMINAR.
Årsregnskap 2015 Ole Kristian Arntsen, regnskapssjef Ålesund kommune.
Foto: Carl-Erik Eriksson Bruk av nøkkeltall i Trondheim kommune Nina Nilsen, rådgiver i rådmannens fagstab ASSS eiendomsforvaltning, 29. april.
1 1 Kommunal tjenesteproduksjon - Hvordan få med hele bildet?
Økonomiske resultater 2012 Presentasjon for formannskapet av Stein Aas 13. mars 2013.
Pensjon. Pensjonspremie Pensjonspremien føres i driftsregnskapet Beregnes i prosent av den enkeltes lønn %-satsen har gått gradvis ned siden
Kommune av Flora og Vågsøy
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Splitte 254? (Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende)
ASSS og Bergen regnskapsåret 2016
Hovedrapport – erfaringer fra fjorårets rapportering og hvordan ser årets ut? Plenumsdiskusjon: Hva må til for å komme i mål til våren.
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016.
Lav rente – en gjeldsfelle
Resultater 2016…. og noen refleksjoner
Resultat levert til revisjonen
Utvalgte nøkkeltall - Skole
Budsjett 2014 Økonomiplan Kommunestyret 23. Oktober 2013
Årsregnskap 2018.
Utskrift av presentasjonen:

Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon ASSS-hovedrapport 05 Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Regnskapsanalyse Overordnede mål Ha med konsernregnskap Gir et riktigere bilde av kommunal virksomhet Dårligere kvalitet på data Helhetlig regnskapsanalyse Indikatorer som henger sammen Likheter og forskjeller Mellom ASSS-kommuner Mellom ASSS-kommunene og andre kommuner

Elementer i regnskapsanalysen (1) Driftsregnskapet: Driftsinntekter - Driftsutgifter = Brutto driftsresultat - Netto renteutgifter og avdrag = Netto driftsresultat

Elementer i regnskapsanalysen (2) Investeringer / finansiering: Investeringsutgifter - (Investeringsinntekter + Nto dr.res + premieavvik) = Finansieringsbehov - Netto lån = Netto bruk av midler

Regnskapsanalysen To-delt Kommunerapporter Hovedrapporten 3 års-periode Detaljert Referanse til gjennomsnitt øvrige ASSS-kommuner og de andre kommunene Hovedrapporten 2005 Referanse til de enkelte ASSS-kommunene, gjennomsnitt ASSS-kommunene eks Oslo og de andre kommunene

Figur 1 Skatteinntekter (inkl selskapsskatt) og frie inntekter Figur 1 Skatteinntekter (inkl selskapsskatt) og frie inntekter. Andel av driftsinntekter. 2005

Figur 2 Prosentvis vekst i skatteinntekter (inkl selskapsskatt) og frie inntekter. 2005

Figur 3 Prosentvis vekst i lønnsutgifter (ekskl sosiale utgifter) Figur 3 Prosentvis vekst i lønnsutgifter (ekskl sosiale utgifter). Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 4 Netto renteinntekter (inkl utbytte) fratrukket avdrag Figur 4 Netto renteinntekter (inkl utbytte) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 7. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2003-05

Handlingsrom. 2005

Figur 8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2003-2005

Figur 7 Brutto investeringsutgifter. Prosent av driftsinntekt Figur 7 Brutto investeringsutgifter. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån) Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 9 Finansieringsbehov i prosent av inntekt. 2003-2005

Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Figur 10 Netto anskaffelse av midler. Prosent av driftsinntekt Figur 10 Netto anskaffelse av midler. Prosent av driftsinntekt. Kommunekasse og konsern. 2005

Utgiftsbehov og ressursbruk Indeksverdier: Landsgjennomsnittet = 100 Beregnet utgiftsbehov (per innb) K-nøklene i inntektssystemet Oppsplitting på sektorer Beregnet utgiftspotensial (per innb) Justert for forskjeller i korrigert inntekt Netto driftsutgifter (per innb)

Hva viser figurene? Forskjeller i beregnet utgiftsbehov Forskjeller i korrigert inntekt Sammenstilling av utgiftsbehov og ressursbruk Sammenstilling av utgiftspotensial og ressursbruk

Figur 11 Sektorer omfattet av inntektssystemet Figur 11 Sektorer omfattet av inntektssystemet. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 12 Administrasjon. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 13 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 14 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 14 Helsetjenester. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 16 Sosialhjelp. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 16 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 18 Stavanger og Trondheim Figur 18 Stavanger og Trondheim. Beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 18 Sandnes og Tromsø Figur 18 Sandnes og Tromsø. Beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 20 Fredrikstad og Drammen Figur 20 Fredrikstad og Drammen. Beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 21 Bærum og Kristiansand Figur 21 Bærum og Kristiansand. Beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Figur 21 Oslo og Bergen. Beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2005

Utgiftsbehov, produksjon og ressursbruk Produksjonsindeks Samlemål for kommunenes tjenesteproduksjon Delindekser for enkeltsektorer

Hva viser figurene? Sammenstilling tjenestebehov og produksjon (høy/lav produksjonsindeks) Sammenstilling produksjon og ressursbruk

Figur 17 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov, produksjon og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2004

Figur 17 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov, produksjon og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2004

Figur 19 Helsetjenester. Beregnet utgiftsbehov, produksjon og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2004

Figur 19 Sosialhjelp. Beregnet utgiftsbehov, produksjon og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2004

Figur 20 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov, produksjon og netto driftsutgift per innbygger. Indeks: Landsgj.sn = 1 År 2004

Forbehold Nto driftsutgifter: Produksjonsindekser: Kostnadsnøklene: Føringsforskjeller f.eks husleie etc? Forskjeller i pensjon, arb.giv.avgift etc? Produksjonsindekser: Avvik mellom hva som måles gjennom prod.indeksen og hva driftsutgiftene går til? Kostnadsnøklene: Vekslende kvalitet mellom sektorer?