Astafjordprosjektet – videre planer Fiskerikandidat Børge Arvesen

Astafjordprosjektet Nye laksekonsesjoner skulle tildeles Vi hadde behov for landets beste kystsoneplan Ordføreren i Ibestad ville ha landets beste regionale plan Utgangspunktet var oppdretternes samarbeide over kommunegrensene. Verken kommunale planprosesser eller offentlige forskrifter var tilpasset en slik drift

Hva er Astafjordprosjektet? Astafjordprosjektet ble og er et næringsprosjekt Det er ikke et kommunalt planprosjekt

Den blå flata

Kommuneplanleggingen Kommunene så ikke hva de andre kommunene gjorde innenfor sitt areal Planleggingen foregikk uten å ta hensyn til verden under vann  Planhierarki fungerte kun på kommunalt nivå og var ikke var tilpasset den biologiske produksjonskapasiteten i fjordsystemene. Kommunene pratet ikke sammen

Begynnelsen Samlingsmøtet i Astafjordprosjektet 14.11.2000 foregikk på Sjøvegan i regi av regionrådet i Indre Sør Troms. Her var de 6 kommunene Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy og Ibestad med ordførere, rådmenn og oppdrettere samlet. Fase I: Grunnlagsmateriale i form av dybdeloddinger, strømmålinger, gjøre seg kjent med næringen og forvaltningsapparatet.

Fortsettelsen fase II mai 2005 Utvikle områdets næringspotensiale Samordne produksjon/tjenester i oppdrettsnæringa mht.: Potensiale for næringsutvikling biologisk bæreevne potensiell kapasitet felles miljø og beredskapsstrategier, bruks og verneinteresser

Fortsettelsen kartgrunnlaget videreutvikles havbunnen soneinndeles ved hjelp av biologiske/oseanografiske undersøkelser. Havbunnen skulle ha reell 3-D-kartlegging.

Resultat fase I Næringen og det offentlige ble kjent med hverandre gjennom nettverksamarbeid. De 6 kystsoneplanene ble koordinert Enighet mellom kommunene i grenseområdene Kartgrunnlaget ble standardisert til SOSI og områdetema som akvakultur, fiske, gyteområder, fri ferdsel osv. er kodet.

Resultat fase I Området ble vurdert som en smittemessig enhet Sjøbunnen ble grovoppmålt med OLEX Strømmålinger ble samlet inn og nye målinger iverksatt Bunnprøver (fauna og TOC), temperatur, CTD og oksygenprofiler ble tatt Området ble klasset mht. totalbelastning og fjordene klassifisert iht. EUs vanndirektiv .

Resultat fase I Prosjektet har vært sentralt i å fremme forskrift for flytting innen fylke og for likestilling av små oppdrettsselskaper/konsern mht. samdrift Forhindret unødig båndlegging (fiberkabel) av arealer som kan brukes til oppdrett og fiskeri

Resultat fase II Nye strømmålinger foretatt NGU/Forsvarets Forskningsinstitutt har loddet området med multistrålekkolodd 53 videosnutter av NGU/Sea Eco dokumenterer livet i definerte linjer på bunn Området er miljøklassifisert Bunntypene er kartlagt og faunaen i bunnprøvene er analysert.

Lokaliteter ble dokumentert mht. påvirkning fra drift Grabbprøvene er analysert mht. tungmetaller Områdets bæreevne er kartlagt NGU analyserer nå området for å kunne utgi temakart Multistråledata og hardhetsdata er gjennom et eget prosjekt testet mot Kleiva Fiskefarm AS

 De 6 kommunene i Astafjordsystemet ”kjente sin besøkelsestid” og startet et interkommunalt samarbeid om kystsoneplanlegging.