Asylmottak og nærmiljø Bente Beckstrøm Fuglseth Kari Anne K. Drangsland Senter for byøkologi www.byokologi.no

Struktur Hvorfor et nærmiljøperspektiv? Eksiterende forvaltningspraksis Forholdet mellom mottaksbeboere og lokalbefolkning i Ytre Arna Arenaer for relasjoner Utstilling Struktur

Stedsutvikling Asylmottak gjør noe med et sted og et lokalsamfunn Nye mennesker og endret bruk av stedet Mye usikkerhet - kan fort resultere i fordommer og konflikter Stedsutvikling

Beboernes livskvalitet Tilbringer store deler av dagen i nærmiljøet Dårlig økonomi Livssituasjonen preges av venting og usikkerhet Passivitet og mangel på aktiviteter er verst Beboernes livskvalitet

Forberedelser til et liv i Norge Mange får opphold 2007 ca 60 % Kvalifisering til et liv i Norge Ambivalensen: å jobbe mot forberedelser på et liv i Norge og retur samtidig Forberedelser til et liv i Norge

Forvaltningspraksis og ansvarsforhold (1/3) UDI Skal tilby asylsøkere en plass i mottak Stiller krav til driften Legger vekt på god kommunikasjon og samhandling mellom mottaket og lokalsamfunnet Forvaltningspraksis og ansvarsforhold (1/3)

Forvaltningspraksis og ansvarsforhold (2/3) DRIFTSOPERATØR/MOTTAK Hovedansvaret for å skape og vedlikeholde gode relasjoner til lokalsamfunnet Skal tilrettelegge for: samhandling med ulike kommunale etater informasjon til næringsdrivende og naboer samarbeid med skole, lag og organisasjoner Forvaltningspraksis og ansvarsforhold (2/3)

Forvaltningspraksis og ansvarsforhold (3/3) KOMMUNEN Vertskommune: sikre beboerne tilgang til tjenester innen helse, barnvern og skole Beboere på asylmottak inngår ikke i kommunens arbeid for integrering og inkludering Forvaltningspraksis og ansvarsforhold (3/3)

Hva er et godt forhold mellom lokalsamfunn og asylmottak? Ytre Arna sentrum

Lokalbefolkningens forhold til mottaket 1/2 Perifer rolle - Nøytral holdning ”Asylmottaket preger nærmiljøet på den måten at vi ser veldig mange med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Vi ser at de beveger seg frem og tilbake fra asylmottaket ned til sentrum og vi ser at de er utenfor telefonkiosken. Men du ser de bare, du har ingen kontakt med dem.. Alle de går jo og alle de andre kjører” (Lokalbef.)

Lokalbefolkningens forhold til mottaket 2/2 Åpenhet for mer kontakt ”Jeg synes det er en veldig fordel at befolkningen blir kjent med andre kulturer og andre folkeslag” (Lokalbef.)

Godt forhold = fravær av konflikt? ”Det preger nærmiljøet på den måten at det er ganske usynlig (…) Det blir gjort veldig lite nummer av det og det er veldig lite problemer. Det er ikke mange suksesshistorier heller, men det er alminnelig på et vis. Så jeg tenker det er egentlig en god ting” (mottaksansatt) Samhandling og koordinering på institusjonelt nivå Godt forhold = fravær av konflikt?

Mottaksbeboernes forhold til lokalsamfunnet 1/2 Behov for å føle seg normal ”Når du går på bussen så er det ikke bare flyktninger. Det er andre mennesker der med oss. Det føles godt” (Beboer mottaket) ”De som bor her smiler. Kanskje de vil snakke til oss, men er redde. Jeg vil ikke bli behandlet som en flyktning, men som et normalt menneske” (Beboer mottaket)

Mottaksbeboernes forhold til lokalsamfunnet 2/2 Aktivitet Ønske om å lære seg norsk ”Jeg vil møte nordmenn. Det er lettere å lære seg norsk når man har venner man kan snakke med. Nå går vi på kurs og så kommer vi tilbake til mottaket og snakker ikke norsk” (Beboer mottaket)

Et godt forhold = relasjoner og kontakt Relasjoner og kontakt er nødvendig i tillegg til samhandling og koordinering på institusjonelt nivå ’”Jeg tror at hvis det er noe som er en utfordring, så er det at det er for lite kontakt mellom beboere og de som bor i Ytre Arna ellers” (Lokalbef.)

Barrierer for et godt forhold Rammebetingelser Lokale forhold Motivasjon og forestillinger i lokalsamfunnet Manglende felles språk Manglende informasjon mellom lokalsamfunnet og mottaket Manglende motivasjon i lokalbefolkningen for å knytte nye bånd Organisering av mottakssystemet (sentraliserte mottak, anbudsutsettelse) Manglende samarbeid og koordinering mellom ulike aktører Slitasje – ”man blir kjent med dem og så drar de” Ventesituasjonen og usikkerhet for beboerne Mangel på møteplasser og kontaktpunkter Asylsøkere oppfattes som en ensartet og lukket gruppe. Beboerne har dårlig økonomi

Arenaer for relasjoner Møteplasser Arrangementer Deltagelse i lokale foreninger

”I dag så er det bare denne stripen her foran dette huset her og huset på andre siden som du har som en samlingsplass” (lokalbefolkning) ”Det hadde vært veldig hyggelig hvis det hadde vært en kafé, et spisested, eller en kaffebar, noe som var lavkost” (lokalbefolkning) “Jeg har et bibliotekskort. Bruker datamaskinen der. Men det er bare åpent tre ganger i uken. Det skulle blitt utvidet. Etter skolen har vi ingenting å gjøre, det skulle blitt utvidet til hele uka” (beboer mottaket) Møteplasser

”Og jeg ser at i forhold til dette med kulturarrangement og den typen ting der burde vi fått mer til, altså, vi har jo et hus her som skriker etter aktivitet, så vi burde ha klart å få mer til enn det vi har” (lokalbef.) ”… det jeg har opplevd nå i de siste årene er at mottaket har hatt opplegg, dager, eller kulturuken for eksempel nede i sentrum. Og det har vært kjempe fint. Møte, se kulturen, smake på mat, sang, musikk osv. Det blir jo, kanskje kall det glansbilde, men du møtes i alle fall” (lokalbef.) Arrangementer

Deltagelse i lokale foreninger ”Ellers er det ikke noen møteplasser om du ikke er medlem av en organisasjon. Det er den måten en kan samles på” (lokalbef.) ”…den kulturelle aktiviteten gjør at vi knytter bånd som er med på å gi deg en viss identitet og en trygghet og sikkerhet for at du har noen som du kan være sammen med” (lokalbef.) ”Jeg møter dem [nordmenn] aldri. Hvis jeg kunne gått på trening, gjort ting der de var. Vi er ikke dårlige mennesker. Men vi kan ikke gå til husene der de bor og banke på og spørre om de vil være venner” (beboer mottak) Deltagelse i lokale foreninger

in place, out of place Ytrer sin ”rett til stedet” Viser felles erfaringer ”Selina hørte kubjeller om morgenen og bestemte seg for å ta bilde. Faren måtte løfte Selina, slik at hun kom over kanten på altanen. Hun er litt redd kyrne, men liker å gi de gress” (Bergens Tidende).