Fylkesmannen i Buskerud Statsbudsjettet 2005. Fylkesmannen i Buskerud Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 •Realvekst i kommunesektorens samlede.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forsterket levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon Pensjonsseminaret 13. januar 2014 LO i Oslo/Forsvar offentlig pensjon Jan Mønnesland, pensjonsutvalget.
Advertisements

Ny AFP NHO – Forsikringskonferansen / Stein Stugu
Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Dok.8:75 ( ) med Sosialistisk Venstreparti •makspris 1500,- •søskenmoderasjon (1200,- for andre og 900,- for påfølgende barn) •statlig.
Regjeringens tiltakspakke Drammen kommunes oppfølging.
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Økonomiseminar med bystyret 15. mai Hvordan går Bergen fra 102 til 91,6 prosent? Skatteinntektene før statens inntektsutjevning: 102 pst. av landsgjennomsnittet.
Tilskudd til private barnehager i 2011 Presentasjon private barnehager 10. februar 2011.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag 1 Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett 2006 og gjetninger om.
Budsjett 2004 Rådmannens forslag til Formannskapet
Levanger kommune Budsjett 2005 Presentasjon av regjeringens forslag til statsbudsjettet og status for arbeidet pr
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009.
Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
Einar Bowitz,Econ Pöyry og Roland Fürst, Fürst og Høverstad ANS Rammefinansiering av barnehager.
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Statsbudsjettet 2010 Noen kommentarer om Østfoldkommunenes situasjon Utviklingen i frie inntekter Videre arbeid med inntektssystemet Fordelingen av skjønnsmidlene.
1 Kommuneproposisjonen Kommunal- og regionaldepartementet 2 Revidert nasjonalbudsjett 2010 Lønnsveksten nedjustert til 3¼ pst. Økte energipriser.
En kommune i endring. Netto driftsresultat Netto lånegjeld.
RNB 2011/Kommuneproposisjonen 2012
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Utfordringen Tidligere presentert: Best case: Bufferfond mill i minus i 2012 Worst case: Bufferfond 1 milliard i minus i 2012 Anslag pr 20. mai:
Arbeidsdokument Økonomiplan 2011 – 2015 Årsbudsjett 2011
Statsbudsjettet 2008 Landsstyret 18.oktober 2007.
Kommunal- og regionaldepartementet 1 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Levanger kommune rådmannen Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop’en - Ola Stene Formannskapet 1 Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop’en Formannskapet.
Statsråden Kommuneproposisjonen Pressekonferanse 15.mai 2004 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Statsbudsjettet 2009 – og virkninger for Drammen kommune.
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Formannskapet/administrasjonsutvalget
Levanger kommune Budsjett 2004 Regjeringens forslag til Statsbudsjettet.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Levanger kommune Rådmann Ola Stene Formannskapsmøte Inntektssystemet – kort repetisjon og oppdatering.
Levanger kommune Rådmannen Status budsjettarbeidet 2008 mm. formannskapet – Rådmann Ola Stene 1 Budsjettarbeidet sentrale økonomibestemmelser.
Levanger kommune Rådmannen Budsjett Presentasjon av foreløpig forslag – Rådmann Ola Stene Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig.
1 Inntektssystemet Kommunal- og regionaldepartementet - Inntektssystemet Nytt inntektssystem Jevnere fordeling av kommunenes inntekter Større.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
RNB 2010/Kommuneproposisjonen Moderat økonomisk vekst framover, men usikkerhet om vekstutsiktene for Europa.
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet 2008.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
KS Strategikonferansen
Status 2014 og Handlingsprogram
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
Pressekonferanse 8.april 2005 Stortingsmelding nr 28: Om evaluering av maksimalpris i barnehager Ot.pr. nr. 72: Om lov om barnehager Barne- og familieminister.
Kommentar til statsbudsjettet kommuneopplegget.
RNB-Kommuneprop 2011 Rune Bye KS. Moderat økonomisk vekst framover, men usikkerhet om vekstutsiktene for Europa.
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite
1 Statsråd Erna Solberg Solstrand Hotel 28. oktober 2004 Framtidens kommuner i møte med innbyggerne.
Kommuneproposisjon 2010/RNB 2009 Rådgiver Halvard Svendsen.
Hvilke forhold forklarer mest av variasjoner i driftsresultat?
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS
Levanger kommune Regnskap 2004 Foreløpig presentasjon Kommunestyret
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: Økonomiske rammebetingelser LØRENSKOG KOMMUNE 11.JUNI 2014 STRATEGISEMINAR.
Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar.
Statsbudsjettet 2008 Oslo 10.oktober 2007 Rune Bye KS.
Forslag til statsbudsjett Budsjettmøter - med formannskapet og komiteer, strategisk ledelse, enhetsledere og økonomienheten Strategisk ledelse.
Rådmann – Økonomiske rammebetingelser.
Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene.
Den økonomiske situasjon Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Fylkestinget Foto: Geir Johnsen.
Kommune av Flora og Vågsøy
Demografikostnader Luster kommune ( )
Statsbudsjettet 2018 Bjørnar Laabak Trondheim, 12. oktober 2017.
Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Bø, 13. oktober 2017.
Statsbudsjettet for 2018 – fra KMDs budsjettproposisjon til Prop
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Rådmannens forslag: HANDLINGSPLAN Budsjett 2019
Lav rente – en gjeldsfelle
Økonomiplan Seniorrådet Levanger 3. juli 2019
Utskrift av presentasjonen:

Fylkesmannen i Buskerud Statsbudsjettet 2005

Fylkesmannen i Buskerud Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 •Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 1¼ pst. (knapt 2¾ mrd. kr) •Barnehager, psykiatri, ressurskrevende brukere, frie inntekter •Grunnopplæringen •Selskapsskatt •Innlemming av vertskommunetilsk. •Momsen øker med 1 pst. •Økt arb.giveransvar for sykelønn

Fylkesmannen i Buskerud Realvekst i kommunesektorens inntekter (prosent) 1)Gjennomsnittlig årlig vekst 2)Anslag på regnskap 3)Forslag

Fylkesmannen i Buskerud Netto driftsresultat (prosent av driftsinntekter)

Fylkesmannen i Buskerud Justeringer i 2004-opplegget (I) •Vekst i samlede inntekter 7¼ mrd. kr (om lag som anslått i RNB) •Vekst i frie inntekter 4¼ mrd. kr (vel 500 mill lavere enn anslått i RNB)

Fylkesmannen i Buskerud Justeringer i 2004-opplegget (II) Endringer etter RNB 2004: - lavere skatteinntekter (- 1 mrd. kr) (kommunene -800 / f.k. -200) - lavere prisvekst (+ 0,6 mrd. kr) (deflator nedjustert fra 3,0 % til 2,7 %) - ressurskrevende brukere (+0,3 mrd. kr)

Fylkesmannen i Buskerud Anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2005 Lønn4 pst. (vekt 0,65) Varekjøp1,67 pst. (vekt 0,35) Samlet deflator:3,2 pst

Fylkesmannen i Buskerud Kommuneopplegget 2005 •Realveksten i samlede inntekter blir nærmere 2¾ mrd. kr (vel 1¼ pst.) •Hovedelementer i veksten: - frie inntekter (1 mrd. kr) - barnehager (vel 1,2 mrd. kr) - psykiatri (0,4 mrd. kr)

Fylkesmannen i Buskerud Frie inntekter øker med 1 mrd. kr •½ mrd. kr til kommunene, ½ mrd. kr til fylkeskommunene •Sterk vekst i elevtallet i videregående opplæring •135 mill. kr til økt timetall i grunnskolen –kommer i tillegg til inntektsveksten

Fylkesmannen i Buskerud Vekst i frie inntekter fra 2004 til mrd. RNB 2004 Anslag på regnskap for 2004 i St.prp. nr. 1 1 Inntektsnivå

Fylkesmannen i Buskerud Kommunenes frie inntekter i 2004 og 2005

Fylkesmannen i Buskerud Skattøren (personlige skattytere) •Kommunene 13,2 pst (uendret) •Fylkeskommunene 3,0 pst (+ 0,4) •Økt skatteandel og skattelettelser trekker i retning av økt skattøre •Selskapsskatt trekker i retning av lavere skattøre (kommunene)

Fylkesmannen i Buskerud Kommunenes skatteinntekter i 2005

Fylkesmannen i Buskerud Barnehager • på venteliste per 1. august urealistisk med full dekning i 2005 •Målsetning: plass til alle som vil ha det nye plasser fullfinansieres -investeringstilskuddet videreføres -230 mill. kr til private barnehager •Driftstilskuddet innlemmes i 2006

Fylkesmannen i Buskerud Psykisk helse •Regjeringen styrker opptrappingsplanen –400 mill. kr i økte driftsmidler –fordobling av veksten fra 2004 •Fokus på storbyproblematikken –50 mill. kr særskilt til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger –omfordeling som følge av nye kriterier i inntektssystemet fra 2004

Fylkesmannen i Buskerud Reform i grunnopplæringen Regjeringen satser 700 mill. kr på skolene •500 mill. kr til kompetansehevning –av dette 300 mill. til skoleeier •145 mill. kr til mer undervisning –fire uketimer ekstra for Klasse –økt tilskudd til språklige minoriteter •40 mill. kr til nye læreplaner

Fylkesmannen i Buskerud Ressurskrevende brukere - finansiering •Bidrag fra staten øker fra 650 mill. kr i 2003 til om lag 1½ mrd. kr i 2004 •Tidligere måtte kommunene dekke utgiftene av de frie inntektene – nå refunderer staten utgiftene •Overslagsbevilgning - anslag for ,6 mrd. kr

Fylkesmannen i Buskerud Krisesentre – ny finansieringsordning Dagens ordning Ny ordning fra 2005 Kommunalt tilskudd Statlig tilskudd Andre tilskudd 45% 5% 20% 80% 50%

Fylkesmannen i Buskerud Rentenivå og kommuneøkonomi •Kommunesektoren har netto lånegjeld på mrd. kr •Rentenedgang på over 5 prosentpoeng siden desember 2002 •Netto renteutgifter redusert med 900 mill. kr fra 2002 til 2003 •Virkning på avkastning i kommunale pensjonsfond

Fylkesmannen i Buskerud Frie inntekter

Fylkesmannen i Buskerud Anslag på frie inntekter 2004 •Rammetilskudd 2004 fra RNB •Skatteanslag fra budsjettet 2005 nedjustert 1 mrd. i forhold til RNB •Korrigert for oppgaveendringer i 2005

Fylkesmannen i Buskerud Anslag på frie inntekter 2005 •Foreløpig rammetilskudd 2005 •Skatteanslag fra budsjettet 2005 •Selskapsskatt tilbakeføres og inntektsutjevning legges om

Fylkesmannen i Buskerud Årsaker til ulik vekst 1.Endringer i inntektssystemet 2.Tildeling av ordinært skjønn 3.Virkning av nyere kriteriedata 4.Selskapsskatt

Fylkesmannen i Buskerud Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,4 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,1 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Vekst i frie inntekter fra

Fylkesmannen i Buskerud Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (1): kommunene i Buskerud tjener på omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Buskerud i forhold til utslagene av omlegging av inntektsutjevningen. Det er særlig bykommunene, samt Lier, Sigdal og Gol som tjener på omleggingen.

Fylkesmannen i Buskerud Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (2): Hole kommune er den kommunen i Buskerud som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på henholdsvis – 1,7 pst, som er 7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Hole kommune taper betydelig på tilbakeføring av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.

Fylkesmannen i Buskerud Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (3): Flesberg er den kommunen i Buskerud som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 13,7 pst., som er 9,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til at Flesberg får en høy vekst er at kommunen mottar regionaltilskudd i 2005, noe de ikke gjorde i Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

Fylkesmannen i Buskerud

Justering av kostnadsnøkkelen

Fylkesmannen i Buskerud Justering av kostnadsnøkkelen •Økt timetall grunnskolen –Skolenøkkelen vektes opp tilsvarende om lag 440 mill. kr. •Delvis innlemming vertskommunetilskuddet –PU 16 år og over vektes opp tilsvarende om lag 435 mill. kr.

Fylkesmannen i Buskerud Kostnadsnøkkelen

Fylkesmannen i Buskerud Vertskommunetilskuddet •Tilskuddet skjermer vertskommuner for tidligere HVPU- institusjoner •Tilskuddet er i mill. kr –Om lag 520 mill. kr. innlemmes –Herav fordeles om lag 435 mill. kr etter PU kriteriet og 84 mill. kr etter kostnadsnøkkelen •Ingen vertskommuner vil tape på delvis innlemming!

Fylkesmannen i Buskerud Vertskommunetilskuddet fra kr Tilskudd per bruker Kommune A Kommune B Kommune C Øremerket tilskudd Fordeles etter PU- kriteriet i inntektssystemet

Fylkesmannen i Buskerud

Tilbakeføring av selskapsskatten

Fylkesmannen i Buskerud Tilbakeføring av selskapsskatt Behandling av kommuneprop. 2005: •Stortinget ønsker å tilbakeføre selskapsskatt fra og med 2005 •Stortinget ønsker at regjeringer utreder ”ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform ”

Fylkesmannen i Buskerud Tilbakeføring av selskapsskatt Regjeringen utreder fire modeller 1. Modellen fra kommuneproposisjonen 2. Økt trekk/kompensasjon i utjevningen 3. Tilbakeføre mindre selskapsskatt 4. Ingen utjevning av selskapsskatt

Fylkesmannen i Buskerud Vurdering av alternative modellene Avveiing mellom to momenter •Sikre incentivvirkninger •Dempe omfordelingseffekter

Fylkesmannen i Buskerud Departementets tilrådning •Modellen som er blitt presentert i kommuneproposisjonen •Regjeringen er åpen for å ”drøfte innfasing og innretning av reformen”

Fylkesmannen i Buskerud Fordelingsvirkninger I Dagens modell Regj. modell Antall kommuner < > Bergen, Stavanger og Trondheim Kraftkommuner Oslo

Fylkesmannen i Buskerud Fordelingsvirkninger II Utg.korr. frie innt. Dagens modell Regjeringens modell Antall kommuner % % % >130%

Fylkesmannen i Buskerud Selskapsskatt fra 2005 •Selskapsskatten tilbakeføres fra 2005 •I 2005 og 2006 gjennom skattesimuleringsmodellen •F.o.m gjennom skattefondsmodellen

Fylkesmannen i Buskerud Symmetrisk inntektsutjevning 100% 90% Skatteinntekter i % av gj.snitt Kommune A Kommune B Kommune C Trekk 55% Komp. 55% Tillegg 35%

Fylkesmannen i Buskerud

Momskompensasjon

Fylkesmannen i Buskerud Momskompensasjon •Etterberegning •Håndtering av momskompensasjonskrav for •Regelverk og regnskapsføring

Fylkesmannen i Buskerud Etterberegning •En vurdering av det samlede uttrekk for kommuner og fylkeskommuner, og •En vurdering av fordelingen av uttrekket på kommuner og fylkeskommuner •Grunnlag for evt. justeringer i rammetilskuddene fra 2005, evt. 2006

Fylkesmannen i Buskerud Etterberegning (2) •Våren 2005 –Vurdering av sum uttrekk •Ser særlig på beregnet uttrekk drift •Investeringsmoms ? –Krever nærmere vurdering av investeringsnivå

Fylkesmannen i Buskerud Etterberegning (3) Høst 2005 –Vurdering av enkeltkommuner •Lave investeringer i 2004 begrunner ikke korreksjon av uttrekk • Mulighet for omfordeling mellom kommuner

Fylkesmannen i Buskerud Grunnlag for etterberegning Oversikt over kompensasjonskrav (SKD) –Foreligger ultimo feb •Regnskapsstatistikk –Kvartalsregnskap (nov 2004) –Reviderte tall (juni 2005) •Grunnlag for analyser på artsnivå

Fylkesmannen i Buskerud Regnskapsføring mv. •Ingen regnskapsføring i 2004 av avvik mellom krav og trekk •Etterberegning får eventuelt konsekvenser for regnskapene 2005 •Foreldelsesfrist utvides med 2 måneder (1 termin)

Fylkesmannen i Buskerud Momskompensasjonen for 2003 •Skal tas til inntekt i kommune- regnskapene for 2005 •Samme beløp trekkes i kommunenes rammetilskudd •Netto effekt for 2005 = Krav for 2005 minus deflatert trekk for 2004 og 1997/98

Fylkesmannen i Buskerud Momskompensasjon for 2003

Fylkesmannen i Buskerud Skjønn

Fylkesmannen i Buskerud Skjønnsrammen – kommunene Total skjønnsramme mill. kr Herav: •Ordinært skjønn mill. kr •Ekstraordinært skjønn 298 mill. kr •Økning på 36 mill. kr fra 2004

Fylkesmannen i Buskerud Skjønnsrammen – kommunene Endringer innenfor den ordinære skjønnsrammen for 2005: • Komp. arbeidsgiveravgift +347 mill. kr • Komp. endr.inntektssystem +48 mill. kr • Særskilte tilskudd -25 mill. kr

Fylkesmannen i Buskerud Skjønnsrammen – kommunene Endringer innenfor den ekstraordinære skjønnsrammen for 2005: • Kompensasjonen reduseres fra 595 mill. kr (i 2004) til 298 mill. kr • 2005: siste år med ekstraordinært skjønn

Fylkesmannen i Buskerud Kommunesammenslutninger •Departementet har satt av 47 mill kr. •Samme nivå som for 2004 –Infrastruktur –Samferdselsprosjekter –Dekning av engangskostnader

Fylkesmannen i Buskerud Særskilte tilskudd 2005 •Særskilte tilskudd 2004: –Språkdeling 21,0 mill. kr –Ullensaker og Nannestad 51,1 mill. kr –Åmot 6,0 mill. kr –Elverum 2,0 mill. kr –Mandal 1,6 mill. kr –Vestre Toten 1,7 mill. kr –Seljord 0,1 mill. kr –Årdal (8,0 mill. kr)

Fylkesmannen i Buskerud Ufordelt skjønn

Fylkesmannen i Buskerud Ufordelt skjønn

Fylkesmannen i Buskerud

Barnehager

Fylkesmannen i Buskerud Et bilde av barnehagesektoren per august 2004: •Stor kapasitetsvekst •Stor søkning •Endringer i oppholdstidsstruktur (overgang fra deltid til heltid) •Resultat: Til tross for høyt utbyggingstempo tar det lengre tid enn forventet å nå full behovsdekning

Fylkesmannen i Buskerud Barnehageplass til alle som ønsker det •Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken •Resultat: Prioriterer utbygging framfor lavere foreldrebetaling nå –Dette er i tråd med barnehageforliket •Videreføring og utvidelse av sterke statlige utbyggingsvirkemidler

Fylkesmannen i Buskerud Konsekvenser for statsbudsjettet for 2005 (1) 1.Sterke statlige virkemidler videreføres/styrkes –Driftstilskuddet prisjusteres –Investeringstilskuddet videreføres –Skjønnsmidlene økes (helårseffekt av midlene som blir utbetalt i 2004, kompensasjon for forskriften om likeverdig behandling, samt drift av nye plasser som tas i bruk i 2005) –Departementets informasjons- og veiledningsvirksomhet fortsetter

Fylkesmannen i Buskerud Konsekvenser for statsbudsjettet for 2005 (2) 2.Videre innfasing av økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager •Kostnadsdekningsprinsippet videreføres. I tillegg skal tilskuddet til ikke-kommunale barnehager utgjøre min. 85 % av kommunens tilskudd til tilsvarende kommunale barnehager. 3.Den resterende utbyggingen for å nå full dekning fordeles over to år. Måltallet for 2005 settes til 9000 barn. 3.Maksimalpris trinn 2 utsettes

Fylkesmannen i Buskerud Grunnlagsdata for beregning av oppgavekorrigert vekst i frie inntekter OBS: inneholder ikke ufordelt skjønn

Fylkesmannen i Buskerud Grunnlagsdata for beregning av oppgavekorrigert vekst i frie inntekter OBS: inneholder ikke ufordelt skjønn