Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Elevsamtalen i Færder videregående skole
Teknologi i klasserommet
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
TVO media pedagogisk opplegg og tv-produksjon www. Tilopp.no Tink Design webdesign og 3D-animasjoner Digitalhjelp drift og oppdatering av webserver ToRaTeam.
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Fra prøving og feiling til
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Web-publisering som alternativ presentasjonsform i sykepleieutdanningen NVU konferanse 13.Mars 2006 Gjertrud Husøy Høgskolen Stord/Haugesund.
Pedagogiske krumspring med flervalgstester (multiple choice) NVU 2006 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-Læring (AITeL)
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Fra prøving og feiling til
Flervalgsoppgaver – bedre kvalitet og mer effektiv undervisning?
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Pilotprosjektet så langt
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
1 Stort elæringsprosjekt ved AITeL SELP. 2 SELP = 5 delprosjekt  Erfaringsbasert e-læring  Læring på arbeidsplassen  Lærestoff  Kvalitetsreformen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Unge & Rus Erfaringer og knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltaket Unge og Rus Torsdag 4. juni 2009 Andreas Kjærnet Oddvar H. Heen, Årvoll skole.
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Hva er audit? Et redskap for å stimulere og fremme kvalitetsutviklingen Audit innebærer et tilbakeblikk/vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredstillende.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Kroppsøvingsdidaktikk
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.” Kilde:
SKOLEÅRET Vurdering For Læring
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
AITeL erfaringer fra et alternativt LMS-system Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-Læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg:
Thomas Johan Eggum & Sindre Williksen
Den digitale skole av Anna, Solveig, Hege, Carina og Regine fra Olsvikåsen vgs.
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
Berit Bratholm BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Kristiansund videregående skole Vurdering uten karakter Bruk av LMS (Classfronter) Nettverkssamling i Stjørdal, 3. – 4. mai 2007.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE 1. og 2. MARS 2004
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Borgund vgs Borgund VGS Yrkesfagskole i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune.
Hovedprosjekt Sikkerhetsrutiner for sykepleiere som dokumenterer i den elektroniske journal (EPJ). Et prosjekt i studiet Videreutdanning i Data Av student.
Hop ungdomsskole/Bergen kommune
Drop-In metoden i skolen
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Høgskolen i Oslo IKT-revolusjonen i mitt lærerliv! Digitale presentasjoner i eget arbeid Forelesning for A05 Hanne Christensen Monica Johannesen.
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005.
Vi vet at alle kan. Alle elever kan lære trass ulike forutsetninger.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Forside/oversikt Fag / tema Kunst og Håndverk Trinn Ungdomstrinnet
Hovedprosjekt E49 Student: Terje Valla Oppdragsgiver: Straumen skole
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra ”Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte?” Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen i Sør-Trøndelag Siste del av videreutdanningen ”Arbeidsgiver”: Haukås Skole Høgskolen i Sør-Trøndelag Studie: 60 Studiepoeng Startet i 2001  Nettbasert studie Siste fase (dvs siste fag) Denne presentasjonen er en del av studiets hovedprosjekt Bedrift/ Arbeidsgiver Men har representert bedriften selv (så prosjektet har ingen faste knytninger til Haukås Skole) Tittel Forklare begrepet ”Learning Managment System” (LMS) Benyttet ”Its Learning” som LMS verktøy (Kommer tilbake til dette)

Prosjektoppgave Avgrensning/ Omfang Tittel: ”Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte?” Avgrensning: Bruk av LMS i engelsk undervisningen: forberedelser og gjennomføring av gloseprøver Prosjektet skal ikke inkludere brukeropplæring Omfang Lage et undervisningsopplegg for glosetrening i it’s learning Testverktøyet Web 2.0 Avgrensning: Bruk av LMS i engelsk undervisningen: forberedelser og gjennomføring av gloseprøver Oppgaver som ikke blir dekket av dette prosjektet: Prosjektet skal ikke inkludere brukeropplæring av elevene. Prosjektet skal ikke inkludere brukeropplæring av andre lærere på skolen. Prosjektets omfang Jeg skal lage et undervisningsopplegg for glosetrening i it’s learning. Det vil si lage gloseprøvene som elevene skal øve seg på gjennom uken. Jeg lager ukeprøve til hver fredag. Glosetrening og ukeprøve skal gjennomføres av elevene på 5. trinn på Haukås skole hver uke. I tillegg skal alle elevene på trinnet få svare på spørsmål i forbindelse med innøving av gloser ved hjelp av it’s learning.

”Kan bruk av LMS …” Hvorfor har jeg valgt denne oppgaven? It's learning (LMS) Blitt en viktig del av vår hverdag Obligatorisk for alle elever i Bergen Kommune Nytt område for mange lærere Potensialet for bedre utnyttelse Engelsk Ett av mine fag Gloseprøver - mulig kandidat for automatisering Samtale med kollega Hadde opprinnelig to ulike forslag/alternativer til prosjektoppgave: Smart board It’s learning Samtaler med Espen.

It’s learning pedagogisk verktøy Mekanismer innebygd som gjør at det er mulig Glosetrening i testverktøyet web 2.0 Differensiering Arbeidsmetode Oversiktlig Elevsamtaler Foresattemøte Tilgjengelig der det er tilgang til internett. Vise hvordan det virker i praksis. Testverktøyet er blitt bedre. Flere muligheter nå enn før. Web 2.0 er mer anvendelig. Ny funksjonalitet. Differensiering Velge hvilke elever som skal ta de ulike testene. Elevene vil ikke se hvem som har de ulike nivåene. Mestring Arbeidsmetode som er motiverende for elevene arbeidsbesparende for lærer. Oversikt over hvem som jobber med glosetreningen hvilket resultat de får på gloseprøven. Kan vise spørsmålsoversikt til elevene (hva de mestrer og hva de må jobbe mer med). Kan gi beskjed til elevene at de må jobbe mer med gloseprøven (innsats). Elevsamtaler/Foresattemøte: Kan vise innsatsen/resultatene/utviklingen til elevene. Internett mulig for elevene å jobbe på skolen, hjemme og der elevene har internett tilgang. Dersom de ikke blir ferdig på skolen, kan de jobbe videre hjemme. Åpen link til it’s learning. (Vise hvordan man legger inn spørsmål og differensierer)

”Kan bruk av LMS …” Hva var mine opprinnelige målsetninger? Utvikle læringsmiløet for våre elever Bedre utnyttelse av- og kompetanse på it’s learning It’s learning en del av lærerens ”verktøykasse” Fullføre hovedprosjekt og studiet NB! Sett i sammenheng med valg av oppgave! (I neste omgang vil jeg presentere effektmål, resultatmål og prosessmål) En av skolens kjerneoppgaver er å stimulere elevene og dermed gi et best mulig læringsmiljø for den enkelte elev En av hovedmålsetningene med dette prosjektet er å se på hvordan it’s leraning effektivt kan være med å bidra i denne prosessen

Prosjekt Oppbygning og metode Forstudierapport Gjennomføringsrapport 3 uker med manuell øving og skriftlige gloseprøver 3 uker med bruk av it’s learning (Web 2.0) i øving og i gjennomføring av gloseprøver Glosetrening og ukeprøve hver uke. Spørreundersøkelse Analysefase Sluttprodukt Spørreundersøkelse: I tillegg skal alle elevene på trinnet få svare på spørsmål i forbindelse med innøving av gloser ved hjelp av it’s learning Undersøkelsen går på sammenligning mellom manuell og automatiskert øving og gjennomføring av gloseprøver Analysefase Bearbeide erfaringer fra gjennomføringsfasen Bearbeide resultater fra spørreundersøkelse Konklusjoner Sluttprodukt ”Verktøykasse” for lærerne Undervisningsopplegg Konsept som også kanskje kan benyttes i andre fag, og utviklers videre På bakgrunn av konklusjoner i analysefasen, utforme et konsept

Prosjekt Pedagogiske teorier Motivasjon og læring Prestasjonsmotivasjon Ulike typer motivasjon Komponenter i menneskelig motivasjon Pedagogiske teorier og IKT Tilpasset opplæring Motivasjon og læring Henry Murray ”Behov for å prestere noe, behov for å forstå, behov for å hevde seg, behov for å leke for å nevne noen.” Trygghet/sikkerhet. Disse elevene vil ønske en viss trygghet/forutsigbarhet i testsituasjonen (jamfør Maslows behovshierarki). Prestasjonsmotivasjon: -”Atkinsons teoretiske modell for prestasjonsmotivasjon: Når angsten for å mislykkes er større enn lysten til å lykkes.” Dersom elevene får mulighet til å jobbe med glosene i løpet av uken på it’s learning vil det føre til spenningsreduksjon. Ulike typer motivasjon: -Indre motivasjon: De testene som elevene skal jobbe med er motiverende, utfordrende, morsomme og interessante. Føle mestring. -Det ytre presset (ytre motivasjon) er at elevene skal bli ferdig med oppgavene på læringsplanen sin og få et godt resultat på prøven. Pedagogiske teorier og IKT -Lettare å skrive med PC enn for hand?” (PILOT-studie) -”Etter at dei hadde teke PC-en aktivt i bruk, var det oppsiktsvekkjande mange elevar som presterte betre (Russel, 2002)” Tilpasset opplæring: IKT tidvis kan ha eit differensierande potensial. elevar med lese- og skrivevanskar synest å klare deg betre i slike læringsmiljø . Elever med skrive- lesevansker og særskilte behov vil ikke føle at det bare er de som bruker data ved innlæring av gloser.

Målsetninger Effektmål Fra forstudierapporten: ”Utgangspunkt for effektmål vil være basert på resultatene på gloseprøvene og kvantitativ spørreundersøkelse på 5. Trinn. Totalt antall rette på ukeprøvene skal opp med 10 %. Finne ut om elevene kan jobbe i sitt eget tempo og om det er differensierende å bruke testverktøyet i it’s learning!

Målsetninger Resultatmål Fra forstudierapporten: ”Lage et opplegg for innlæring av engelske gloser ved bruk av testverktøyet i it’s learning på 5. trinn. Et konsept som andre lærere kan bruke- evt. bygge videre på for trening av gloser.   Sekundære mål: Å gi elevene digital kompetanse i tråd med læreplanenes krav. Elevene skal oppleve IKT både støttende og utviklende for engelskfaget

Målsetninger Prosessmål Fra forstudierapporten: ”Realisere en egenutvikling i form av økt kompetanse i henhold til: Prosjektarbeid It’s learning Få repetert pedagogiske teorier Få innblikk i gode nettsider Lage et pedagogisk opplegg for glosetrening i engelsk på it’s learning. Finne ut hvordan elevene responderer på glosetrening og prøver på it’s learning. Oppnå bestått i faget "BO715D Prosjekt, ViD”

Gloseprøver – it’s learning Erfaringer Klargjøring av gloseøvingsoppgaver Klargjøring av gloseprøver Gjennomføring av gloseøvingsoppgaver Gjennomføring av gloseprøver Retting Motivasjon Mestring Fokus på erfaringer ved bruk av Its learning. (Den manuelle siden kjenner de fleste av oss fra før) Klargjøring av gloseøvingsoppgaver Tre typer som fungerer godt Finn rett par Flervalgtsoppgaver Kort svar Arbeidskrevende men mulighet for stor grad av gjenbruk Import av spørsmål fra gloseøvingsoppgaver Lager ulike step (f.eks 1 og 2). Lett og tildele ulike step til de ulike elevene. Gjennomføring av gloseøvingsoppgaver Its learning: levene får tilbakemelding umiddelbart (Kvalitetssikring) Manuell øving: Kan ha skrevet av feil fra tavle etc Får ikke tilbakemelding hvis de skriver (øver) feil Ikke alle elever får hjelp hjemme (i følge spørreundersøkelse) Gjennomføring av gloseprøver fusking Manuelle tester: fuske ved å se på sidemann (kan man for så vidt også gjøre ved bruk av Its learning) Tritrans (evt andre kilder Internett) Kan velge tilfeldig rekkefølge venting gjelder også ved øving 10-15 min bare å logge på MEN elevene var så positivt innstilt til selve bruken av its learning at dette raskt ble glemt Tips til elevene: Bruk ventetiden til noe positivt. For eksempel øv på glosene manuelt. Retting Its learning: Ved automatisk retting og direkte tilbakemelding til eleven: kun mulig å gi rett/galt (for eksempel ikke halve poeng) Mulig å skille mellom store og små bokstaver, men f.eks ikke to mellomrom mellom to ord (gir feil svar) Arbeidsbesparende Motivasjon Opplevde at elevene jobber godt med øving i its learning (både hjemme og på skolen) Så ut fra statistikkene at de halvparten av elevene jobbet i its learning hjemme fra Treffer flere elever: Mange av de som ikke øvde på gloseprøve tidligere øver nå! Noen opplever bruk av data som svært positivt (Dette så vi også i spørreundersøkelsen) Lettere Gøyere Kun 2 elever sa de ikke likte gloseprøve i its learning Mestring Tydelig at elever som får tilpasset øving og prøve opplever større grad av mestring (NB! Men gjelder også alle de andre elevene)

Gloseprøver Resultater: manuell vs. it’s learning Sammenligning av de enkeltstående resultatene på gloseprøvene: -Resultatene på de to siste elektroniske prøvene ligger godt over de to siste prøvene på ark. -Den første gloseprøven i it’s learning gav et dårligere resultat. -Den første gloseprøven på ark var veldig lett (lette gloser og færre oversettelser fra norsk til engelsk). -Den første gloseprøven i it’s learning: Nytt opplegg for elevene. Etter ukeprøve, dårlig tid. Noen som ikke får med seg felles beskjeder. Skaper usikkerhet.

Gloseprøver – it’s learning Resultater Antall rette er økt med 11 % Relater dette til effekt mål 10 % forbedring Snitt 5.trinn etter tre gloseprøver på ark: 6,4373372 ≈ 6,44 Snitt 5. trinn etter tre gloseprøver i it's learning: 7,15055633 ≈ 7,15  

Gloseprøver – it’s learning Feilkilder Vanskelighetsgrad Fusking Sykdom Tipping (gjelder flervalgsspørsmål) Retting Ikke muligheter til å gi halve poeng Vanskelig å få med alle tolkninger/svar muligheter som riktig alternativ Eks. sterk = forceful, mighty, powerful, prosperous, reinforcing, strong, thriving Testverktøy tolker riktig svar som feil Vanskelighetsgrad: -type gloser, antall oversettelser fra norsk til engelsk, -Liten tid og litt rot ved den første gloseprøven i it’s learning. Nye operasjoner for elevene. Nye beskjeder. -Differensiering Fusking TriTrans.net (evt. Andre nettressurser) Se på andres skjerm (gjelder også manuell) Fuskelapp (gjelder også manuell) Tipping: -automatiserte svar: ikke forståelse, men rekkefølgen husker de. Retting Kan ikke gi halve poeng Testverkøty tolker riktig svar som feil For eksempel på grunn av et ekstra mellomrom osv.

Gloseprøver – it’s learning Feilkilder Feil retting og registrering Få prøver Uforutsette hendelser Ett forsøk på gloseprøven i it’s learning Problemer med PC-er

Gloseprøver Konklusjon Har læringsutbyttet økt ved bruk av it’s learning? 11% økning i antall rette ved bruk av gloseprøver i it’s learning. Den prosentvise økningen i antall rette kunne vært høyere Den prosentvise økningen i antall rette kunne vært lavere Økt læringsutbytte i IKT -Elevene har økt antall rette med 11 %. Å konkludere med at elevene har økt læringsutbytte og at it’s learning er en bedre måte å lære glosene på enn å lære dem skriftlig er å dra slutningen litt langt. Høyere/lavere: Som man ser av feilkildene så er det mye som tyder på at den prosentvise økningen både kunne vært høyere eller lavere. -Tidsaspektet: Det hadde vært en fordel og sett på gloseprøve resultatene over lengre tid -Det går an å automatisere/pugge svarene i it’s learning. Dette gjør det enklere for dem å lære glosene. -Videre kunnskap viktig. Økt læringsutbytte i IKT: -Det jeg kan si noe om er at elevene lærer mer om IKT og at de kan få to perspektiv på læring. _Læring på egen hånd og læring gjennom bruk av ulike verktøy.

Gloseprøver Konklusjon Gloseøving i it’s learning mer effektiv? Innøving av gloser bedre. Satt i bedre system. Kvalitetssikring Differensiering Oversikt over elevene Spørsmålsstatistikk Formålet med gloseprøver i it’s learning var å finne et verktøy/opplegg som gjør at læring av gloser blir mer effektiv og øker læringsutbyttet for elevene. Kvalitetssikring:Tilbakemelding ved trening av gloser bedre Differensiering: Tilpassing i større grad enn ved manuelle gloseprøver.

Spørreundersøkelsen Utforming 34 Spørsmål Tema: Manuell vs. automatiserte gloseprøver Motivasjon og mestring Differensiering 47 av 49 elever svarte Motivasjon: Alle som svarte skulle få lapper En ble trukket ut til å vinne en minnepenn Gjennomføring Spørsmål Handlet stort sett om sammenligning mellom manuell øving/gloseprøver Hva og hvorfor Gjennomføring Tre grupper

Spørreundersøkelsen Feilkilder Ytre påvirkning Undersøkelsen var ikke anonym Spørsmålene Motstridende svar Ytre påvirkning Ønske å gi positivt svar (Smisk!) Spørsmålene: Hvorvidt spørsmålene var ledende Forståelsen for spørsmål Motstridende svar - Inkonsistens - Noen av svarene var motstridene

Spørreundersøkelsen Konklusjon Elevene er positivt innstilt til it’s learning Differensiering Ulik hjelp fra foresatte kan øke forskjellen på læringsutbytte Skrive på tastaturet på PC Mestring og motivasjon Elevene er positivt innstilt til it’s learning Elevene synes at det er gøy å øve på glosene i it’s learning. Elevene foretrekker å ha gloseprøve i it’s learning framfor andre manuelle gloseprøver. Differensiering Flere elever føler at gloseprøven på ark er vanskeligere enn gloseprøve i it’s learning. Flertallet av elever mener at gloseprøven på it’s learning er tilpasset dem eller for enkel. Ingen synes at den er for vanskelig. 18 elever svarer at de klarer å lære flere gloser per uke. Skrive på tastaturet på PC Mange elever foretrekker å skrive på tastaturet. Det er mange som mener at det går raskere å ta gloseprøven på data framfor på ark. Mestring og motivasjon Elevene føler mestring og dette fører til økt motivasjon til glosetrening. Majoriteten av elevene svarer at de får god hjelp til inntrening av gloser når de øver på glosene i it’s learning. Ca. 20 elever jobber med glosene hjemme i uken. De fleste elevene foretrekker å jobbe med glosene i it’s learning på skolen.

Prosjektresultat Effekt, resultat –og prosessmål Effektmålene Oppnådd! (har vi allerede sett på) 10 % forbedring antall rette Differensiering Resultatmål ”Verktøykassen” Prosessmål Egenutvikling

Prosjektresultat Konklusjon it's learning er et godt alternativ til manuelle gloseprøver, samt et viktig hjelpemiddel for elevene for øving/læring av gloser Eleven Motivasjon Mestring Differensiering Bruker IT som verktøy Læreren Gjenbruk Statistikker og oversikter

Hva nå? Veien videre Jobbe videre med å utvikle ”verktøykassen” Utvikle testene Bruke ny funksjonalitet Nye spørsmålsmåter m/lydfiler, video osv) Nye bruksområder/undervisningsformer Elevene kan kanskje være med på å lage oppgaver Bruke ”Verktøykassen” i andre fag Ta vare på og videreutvikle kompetansen og erfaringsgrunnlaget i it’s learning og Testverktøyet Web 2.0 Prosjektet viser at itslearning og testverktøyet web 2.0 har økt læringsytbytte og kan være differensierende