UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og livskvalitet Samarbeid mellom UMB og HiO

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UMBs visjon UMB skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner :

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UMBs helsesatsning – fra 2005 til 2012 Mål: Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag skal UMB få en unik og tydelig nasjonal og internasjonal rolle innen forebyggende og rehabiliterende helsearbeid - Mat og helse - Natur, helse og livskvalitet -Helse og miljø -Helsefremmende opplevelser aktiviteter -Folkehelse i plan

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Samarbeidet med HiO  HiO er masterens helsefaglige bidragsyter  UMB har ikke som mål å dekke tradisjonelle helsefag og er avhengig av en partner  Fra HiO deltar –avd for helsefag –avd for sykepleieutdanning –avd for lærerutdanning og internasjonale studier  UMB akkrediterer masteren, mens samarbeidet er regulert i en avtale  Utreder fellesgrad mellom HiO og UMB Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 4

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utgangspunktet for arbeidet med læringsmål/kompetansemål  Arbeidet startet i 2006  Vi ville utvikle en master i folkehelsevitenskap  Opptatt av tverrfaglighet  Programutvalg satt sammen av personer med ulik bakgrunn  Internasjonalt har MPH noen “core competencies”  Programutvalget ble “plukket opp” av UMBs studiekvalitetsrådgiver    –Faye Benedict ga oss verktøyet –En av prøveklutene på UMB Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 5

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 6 Kompetansemål: Hva skal kandidatene kunne etter avsluttet studium? Overordnet mål for studiet: Studentene skal tilegne seg kunnskap og handlingskompetanse innen folkehelsevitenskap der de blir i stand til å arbeide så vel lokalt som sentralt med miljø-, natur- og kulturintervensjoner som har innflytelse på helse og livskvalitet for befolkningsgrupper.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 7 Kompetansemål… Etter gjennomført studieprogram skal du:  ha en grunnleggende vitenskaplig forståelse av determinanter for folkehelse med vekt på betydningen av naturgrunnlaget, sosialt, kulturelt og fysisk miljø, og samfunnsforhold for befolkningsgruppers helse og livskvalitet. Du skal være i stand til å forstå hvordan individuelle, sosiale, kulturelle og sosioøkonomiske forhold gir opphav til ulikhet i helse i befolkningen nasjonalt og internasjonalt.  skal kunne identifisere og vurdere ulike relevante helsefremmende og forebyggende tiltak, befolkningsrettet- og miljørettet. Du skal kunne foreta en vitenskapelig vurdering av virkningen/helsegevinsten av tiltakene.  ha ferdigheter i bruk av analyseverktøy for årsaker til miljøpåvirkning på helse og gjennomføre evalueringer innen praktisk folkehelsearbeid. Dette innebærer også at du skal ha en teoretisk forståelse av aktuelle metoder og kunne foreta og evaluere metodevalg.  ha ferdigheter i å lede, planlegge, kommunisere iverksetting, gjennomføre og evaluere tiltak og prosesser i alle faser i folkehelsearbeid.  kunne utforme, implementere og operasjonalisere tiltak i samarbeid med brukere.  kunne identifisere og problematisere ulike etiske spørsmål i folkehelsearbeid.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 8 Studiets oppbygning Individuell fordypning Studiepoeng 2VMasteroppgaven30 2HFHV350 Prosjektskisse for masteroppgave10 Fordypnings- emner 1V 2H Valgfritt emne10 2H 1V Du velger 20 studiepoeng fra en av f ø lgende fordypninger: 1)Milj ø og helse 2)Folkehelse i planarbeid 3)Helsefremmende opplevelser og aktiviteter I tillegg velges 5 studiepoeng fra enten egen eller de andre fordypningene eller fra helse og utvikling eller temaet mat og helse. Fordypningene kan v æ re delt inn i deleksamener 25 Felles emner 1VFHV220 Epidemiologi og metoder i folkehelsevitenskap15 1HFHV200 Folkehelsevitenskap FHV210 Vitenskapsteori og forskningsmetode 15

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Erfaringer  Våre beskrevne mål er generelle og enkle, men: –ga oss et verktøy for å samle oss om hva vi ville med masteren – en nøkkel –ikke lang tid å jobbe fram målene –gitt refleksjon over helhet i studiet og hvor i løpet studentene skal tilegne seg ulik kunnskap og ferdigheter – vi kan lettere forsvare de enkelte komponentene  Viktig med veiledning i bruk av verktøyet/en innføring i tankemåten  Målene er godt synlig gjennom dokumenter for studentene –få kommentarer fra studentene på målene. Hvorfor?  2 ½ år etter oppstart er vi klare for en gjennomgang av kompetansemålene og av innhold av emner Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 9