Masteravhandling HSH vår 2006 Kjell Antvort. A tool for mindful writing? Possible performance advantages through the use of electronic concept- maps in.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Visible Learning av John Hattie
Fra prøving og feiling til
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Institutt for samfunnsforskning | Institute for social research | Hvordan lage gode surveyspørsmål? En kommentar Rune Karlsen.
Web-publisering som alternativ presentasjonsform i sykepleieutdanningen NVU konferanse 13.Mars 2006 Gjertrud Husøy Høgskolen Stord/Haugesund.
Et prosjekt finansiert av Regionalt kompetansesenter
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Noen utfordringer for skolene
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Sosiale medier & frivillige organisasjoner
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Den autentiske læringsdialogen
Eksperiment for TDT25 Tor Stålhane.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kvalitativ metode i markedsforskning
Forskjeller på tale og skrift
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Hvordan skrive en god utredning?
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
Om kunnskapskonstruksjon i en aksjonsforskningstilnærming
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Prosjekt og forskningsrapport
Forebyggende innsatser i skolen
Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.
Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Aggression Replacement Training
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
Læring med IKT i skole og bibliotek Multifunksjonelle læringsressurser og interaksjon, læring og læringsmåter En presentasjon.
Kvalitative og kvantitative metoder
Fagdag LU - UTVIKLINGSARBEID OG FORMIDLING
Skjemaendringer i systemer bestående av XML-data i relasjonsdatabaser Høgskolen i Gjøvik Master i Medieteknikk, Marianne Brattrud.
Eksperimentelle design Ikke-eksperimentelle design
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Studentprosjekt Videreutdanningen Frode Svartdal UiT/Diakonhjemmet Høgskole H-2014.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
Masterskolen 2015: Introduksjon
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Hovedoppgaveforberedende seminar
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Forskningsopplegg og metoder
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
Validitet i kvalitativ forskning Forelesning 13. november 2008
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner ‏
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Kvalitative og kvantitative metoder
Brukbarhetstesting og feltstudier
Prosjekt og forskningsrapport
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
Utskrift av presentasjonen:

Masteravhandling HSH vår 2006 Kjell Antvort

A tool for mindful writing? Possible performance advantages through the use of electronic concept- maps in written composition Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Et verktøy for ”bevisst” skriving? Mulige forbedrede resultater gjennom elektroniske tankekart brukt i skriveprosessen. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Hva? Hensikten med dette forskningsarbeidet var å undersøke eventuelle fordeler av bruk av IKT-baserte tankekart sett i forhold til papirbaserte ekvivalenter i skriftlig komposisjon. Samtidig ville en undersøke mulig individuelle forskjeller i utbytte sett i lys av teori om strategier i skriftlig komposisjon. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Hvordan? Et terskeltiltak i en VK1-klasse der en typologi av IKT- verktøy utover tekstbehandlingsverktøyet (elektroniske tankekart) introduseres som alternativ til blyant og papir som ressurs for støtte i skriveprosessen. Det ble benyttet en eksperimentell tilnærming. Elevenes produkter ble evaluert med tradisjonell metodikk. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Det praktiske hvorfor? Det er et dokumentert behov i norsk skole for klare indikasjoner på øket læringseffekt med, av og gjennom IKT. Spesielt utrykkes det behov for kunnskap om når IKT bør implementeres i læringsstrategier, og hvilke verktøy en kan forvente gir øket læringseffekt. Føringer ble lagt på dette studiet for å sikre et terskeltiltak i form av et scenario for implementering av IKT-verktøy det ville være realistisk å gjennomføre. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Fjern FOU

Nær FOU

”A leap of faith” • Ikke-vitenskapelige observasjoner av elektroniske tankekart implementert i læringsstrategier har gitt tydelige positive indikasjoner. • Føringer ble lagt på dette studiet for å sikre et terskeltiltak i form av et scenario for implementering av IKT-verktøy det ville være realistisk å gjennomføre på tross av begrensende faktorer i en reelt læringsmiljø.

Det teoretiske hva? Forskningsarbeidet legger en teoretisk plattform til grunn for å kombinere implementering av IKT-verktøy som ”tenkeverktøy” (Jonassen, Salomon, Perkins, Novak, Buzan) med teorier om psykologien i skriftlig komposisjon (Bereiter, Scardamalia). Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Tankekart og elektroniske tankekart “concept maps are spatial representations of concepts and their interrelationships that are intended to represent the knowledge structures that humans store in their minds” (Jonassen 2000: 58) Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Ekspertkart “Expert skeleton concept maps serve as a guide or scaffold or aid to learning in a way analogous to the use of scaffolding in constructing or refurbishing a building.” (Novak and Cañas 2006 :17) Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Komplekse og mindre komplekse skrivestrategier Det er behov for strategier..“In order to solve the problem of generating content without input from conversational partners” (Bereiter 1987 :7) Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Det teoretiske hvorfor? Ved å kombinere teori om hvordan en typologi av IKT- verktøy kan hjelpe elevene til å ”tenke bedre”, og konstruere kunnskap bedre, med teorier om hvordan vi kan hjelpe elevene til å skrive bedre, søkte dette kvasieksperimentet å eksemplifisere IKT-verktøy ”(…)used in mindful ways” (Salomon and Perkins 2005:2), eller mer eksplisitt; å vise et eksempel på en forbedret skriveprosess gjennom IKT-mediert metodikk. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Ideell effekt By providing mindful support for a writing strategy incorporating the more complex cognition attributed to the knowledge telling model, one can hope to facilitate written composition that reflect the qualities attributed to more accomplished writers. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Forskningsspørsmålet.. Gir bruk av elektroniske tankekart slike fordeler at et terskeltiltak der elektroniske tankekart blir implementert i skriveprosessen vil føre til signifikant forbedrede resultater når produktene (stilene) evalueres med tradisjonell metodikk? Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

..gir metoden • Problemstillingen er formet slik at en stiller spørsmål om ett verktøy vil fungere bedre i en gitt situasjon enn et annet, der forholdene ellers er de samme. • En eksperimentell tilnærming kan synes gitt. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Sekundært spørsmål Bereiter og Scardamalia har funnet indikasjoner på at IKT- verktøy kan gi støtte for mer komplekse strategier i komposisjonen, men antar dette trolig ikke vil ha effekt på elever hvis skrivestrategi ikke vil skape behov for en type støtte IKT-verktøy kan gi. Vil mulige fordeler elektroniske tankekart kan gi avhenge av individuelle skrivestrategier? Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Deltakere • I utgangspunktet skulle utvalget være to klasser på U-trinn • Det ble benyttet et utvalg (n = 29) bestående av elever i en klasse ved viderekommende 1, allmennfaglig studieretning. • Var det forsvarlig å fortsette? • Eksperimentgruppe ble ved veis ende: (n = 12) kontrollgruppe (n = 14). Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Datainnsamling og analyse • Tekstene elevene produserte ble evaluert og kryssevaluert av sensorer, i henhold til evalueringsmetodikk fra læreverket Tekst og tanke (Halvorsen, Jemterud, Lund, Semmen, Stenstad 1991). • Tankekartene produsert av begge grupper ble analysert med kriterier gitt av relevant teori (Jonassen). • En spørreundersøkelse utarbeidet på bakgrunn av teorier om skrivestrategier (Bereiter og Scardamalia). Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Materialet Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

MIA Uheldigvis var manglene mest betydelige i eksperimentgruppen. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Ho 1 - Funn Ho 1 : En vil ikke finne forskjell i gjennomsnittsscore på produktene rangert ved bruk av tradisjonelle evalueringsmetoder, mellom elever som tar i bruk elektroniske semantiske nettverk, og elever som tar i bruk papirekvivalenter. • Ikke forkastet Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Ho 1 - data Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Ho 2 - Funn Ho 2 : Effekten av forbedret støtte IKT-baserte tankekart kan gi, vil ikke være tydeligere hos elever med visse individuelle skrivestrategier. • Ikke forkastet Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Ho 2 - data Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Andre funn • Observasjonene viser en signifikant øket interaksjon med tankekartene hos eksperimentgruppen. • Markert mindre spredning (eksperimentgruppen). • De elektroniske kartene ble brukt lengre (i tid). • De elektroniske kartene ble brukt mer (i fylde). Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Mindre spredning • Markert mindre spredning i scoren for karakter på tekstene hos eksperimentgruppen. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Brukt lengre • De elektroniske kartene ble brukt lengre (i tid). Funnet er statistisk signifikant. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Brukt mer • De elektroniske kartene ble brukt mer (i fylde). Funnet er statistisk signifikant. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Konklusjoner • Funn i dette studiet gir ikke grunnlag for å hevde at elektroniske tankekart, slik de ble implementert i dette studiet, vil gi bedre produkter enn ved bruk av papirekvivalenter, når produktene vurderes med tradisjonelle metoder. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Konklusjoner • Funn i dette studiet gir ikke grunnlag for å hevde at elever med en individuell skrivestil som mer samsvarer med ”The knowledge transforming model” vil få et komparativt større utbytte av bruken av elektroniske tankekart enn elever hvis skrivestil mer samsvarer med ”The knowledge telling model”. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Konklusjoner • Funn i dette studiet indikerer at implementering av elektroniske tankekart bør vurderes i slike situasjoner der det er antatt at slik øket interaksjon vil gi positive effekter. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Anbefaling • Et longitudinelt studie på et liknende teoretisk grunnlag, men med flere informanter og et nestet design for å styrke reliabilitet og validitet, anbefales på bakgrunn av de funn som er gjort. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Kommentar Anbefalingen er gjort på grunnlag av de funn som er gjort rundt øket interaksjon med de elektroniske tankekartene. Selv om dette studiet av ulike årsaker ikke kunne påvise resultater i form av ”bedre” produkter, svekker ikke dette teorigrunnlaget og forskningen studiet er bygget på. Funnene indikerer at eventuell kognitiv støtte tankekart kan gi, vil ha bedre forutsetninger ved bruk av elektroniske tankekart enn ved bruk av papirekvivalenter. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006

Kommentar forts. Anbefalingen om flere informanter og et nestet design, springer ut fra utfordringer en møtte på i analysearbeidet. Det var spesielt utfordrende å måle effekter av individuelle skrivestiler innefor eksperimentgruppen. Primært på grunn av datamengden, men også fordi denne variabelen i realiteten er nestet i main-effekten for bruk av elektroniske tankekart. Et longitudinelt studie vil redusere effekt av eventuell støy, og tillate metodisk modning. Kjell Antvort Høgskolen Stord/Haugesund 2006