i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Utviklingshemmede hos fastlegen
Nordnorsk Fagnettverk Hørsel Bodø 6. oktober 2011
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Habiliteringsteamet for barn og voksne
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO) - i spesialisthelsetjenesten
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Kurs for opplæring av rådgivningsfarmasøyter er klart til bruk
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Norsk Industri – Inkluderende arbeidsliv i praksis
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Nasjonal rusmestringskonferanse
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Barn som pårørende.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Samhandling rundt innsøking til behandling
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Barn som pårørende.
Lege Reidun Brunvatne Tlf E-post:
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Habiliteringstjenesten for Voksne, HAVO. Psykologspesialist Åse K. Rio, ambulant team HAVO.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
Utfordringer ved anestesi til pasienter uten samtykkekompetanse Bjørn Emanuelsen, pappa og intensivsykepleier, SSHF, Arendal Hege Kveim, anestesisykepleier,
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
eder.pdf
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Nasjonal rusmestringskonferanse
Utskrift av presentasjonen:

i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne. 04.04.2017 Helseoppfølging i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne. Avd. overlege Arve Kristiansen habiliteringsavdelinga - Universitetssykehuset Nord-Norge Regional habiliteringssamling Bodø 9. juni 2010

Utgangspunkt. Å bli voksen betyr i denne sammenheng blant annet: 04.04.2017 Utgangspunkt. Å bli voksen betyr i denne sammenheng blant annet: Endret juridisk status. Flytting til egen bolig. Endrede ansvarsforhold på ulike nivå. Andre helseproblemer og - utfordringer. 1

Trekk ved utviklingshemmedes helse. 04.04.2017 Trekk ved utviklingshemmedes helse. Økt ”sykelighet”. ”Vanlige sykdommer”. Epilepsi. Psykiatriske tilstander. Motoriske tilstander. Sansehandicap. Syn/øyne. Hørsel/ører. 2 3

Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts. 04.04.2017 Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts. Medfødte misdannelser. Syndromspesifikke tilstander. Skadelig helseadferd. Overmedisinering! 3 4

Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts. 04.04.2017 Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts. Ofte avhengig av andre for å oppdage sykdommer. Andre må ofte ta initiativ til kontakt med helsevesenet. Andre må ofte bidra i diagnostisering og ta ansvar for behandlingen. Dette ansvaret ligger hos pårørende og de gir det (delvis) fra seg ved flytting. 4

Helsevesenets forhold til utviklingshemmede. 04.04.2017 Helsevesenets forhold til utviklingshemmede. Utviklingshemmede har samme rett som andre til å få dekket sine behov fra alle deler av helsevesenet! Til tross for økt sykelighet har de mindre kontakt med helsevesenet. Det er for liten kunnskap og kompetanse om helse og utviklingshemming på alle nivå. Helsevesenet er ikke organisert slik at utviklingshemmedes behov dekkes. 5

Etikk – rettssikkerhet og helse. 04.04.2017 Etikk – rettssikkerhet og helse. Etiske og rettssikkerhetsmessige problemstillinger i helsevesenets forhold til utviklingshemmede kan være utfordrende. Det sentrale dilemmaet er deres rett til å bestemme over seg selv og å unngå "overgrep”, satt opp mot vår plikt til å se til at de får sine behov for helsetjenester dekket. 6

Lov om pasientrettigheter, kap 4 A. For å unngå helseskadelig adferd. 04.04.2017 Tvang og helsehjelp. Lov om pasientrettigheter, kap 4 A. For å unngå helseskadelig adferd. For å gi helsehjelp. Forutsetning: Ikke samtykkekompetanse. Samhandling med pårørende viktig! 7

Tvang og helsehjelp, forts. 04.04.2017 Tvang og helsehjelp, forts. Til forskjell fra mange sk normale ønsker ofte ikke utviklingshemmede kontakt med helsevesenet. Kontakt med lege og sykehus kan hos mange skape angst og utrygghet. 8 9

Tvang og helsehjelp, forts. 04.04.2017 Tvang og helsehjelp, forts. Bruk av tvang i helsesammenheng må ha en hensikt! Omfattende diagnostisering av sykdommer/tilstander man ikke kan/trenger å gjøre noe med, må unngås. Man må vurdere risiko for alvorlig sykdom opp mot inngripende tiltak for å avdekke slik. Ikke skade! 9 10

Forutsetning for god ivaretakelse av helsa: 04.04.2017 Forutsetning for god ivaretakelse av helsa: Kompetanse hos pasient, pårørende og omsorgspersoner. Kompetanse på alle nivåer av helsevesenet. At helsevesenet tilpasser seg utviklingshemmede. God samhandling mellom helsevesenet og pasient/pårørende/omsorgspersoner. 10

Utviklingshemmede hos lege. 04.04.2017 Utviklingshemmede hos lege. Utfordrende situasjon! Trygghet sentralt. Behold fastlegen ved flytting. Bruk fastlegen! Bruk legevakta i minst mulig grad. Informasjon til legen: En som kjenner pasienten godt følger; primærkontakt eller pårørende. 11

Utviklingshemmede hos lege, forts. 04.04.2017 Utviklingshemmede hos lege, forts. Forberede pasienten på legebesøket. Ikke ventetid. Dobbelttime. Skriftlig veiledning fra fastlegen om behandling. 12 13

Aktuelle helsetiltak. Forebygging. Undersøkelse og behandling. 04.04.2017 Aktuelle helsetiltak. Forebygging. Kurs/opplæring/veiledning av utviklingshemmede. Oppgave for habiliteringstjenesten. Foreldre/pårørende og omsorgspersoner sentrale. Undersøkelse og behandling. Hos fastlege, legevakt o.l. I spesialisthelsetjenesten. Habilitering. 13

Aktuelle helsetiltak, forts. 04.04.2017 Aktuelle helsetiltak, forts. Regelmessige helsekontroller. Fastlege kaller inn. Personlig helseoppfølgingsprofil: Allmenn del. Personlig del. Syndromspesifikk del. Medikamentevaluering. Etablere system som sikrer oppfølging av helsetiltak. 14 15

Helseutfordringer i overgang barn voksen. 04.04.2017 Helseutfordringer i overgang barn voksen. Seksualitet og prevensjon. Skadelig helseadferd. Overvekt. Røyking. Alkoholmisbruk. Medisinslurv. Annen risikoadferd. 15

Forutsetning for god ivaretakelse av helsa i overgangen barn/voksen. 04.04.2017 Forutsetning for god ivaretakelse av helsa i overgangen barn/voksen. Helseopplysninger fra foreldre til omsorgs-personalet før, under og etter flytting. Det bør lages en ”helsehistorie” i forbindelse med flytting. Kontakt mellom fastlege og sentrale omsorgspersoner i flytteprosessen. Det bør finnes hjemmejournal e.l. tilgjengelig for legevakt o.a. etter flytting. Helseforhold må inn som del av individuell plan! 16

Utfordringer: Åpenhet og dialog! 04.04.2017 Utfordringer: Kommunikasjon mellom ulike personer og instanser som er involvert i den enkeltes helsespørsmål. Når foreldre og omsorgspersoner er uenige. Når pasient, foreldre/omsorgspersoner er uenige. Når foreldre/omsorgspersonalet og representanter for helsevesenet er uenige. Åpenhet og dialog! 17 18

Hvem har ansvar for hva? Fastlegen sentral i alle helsespørsmål! 04.04.2017 Hvem har ansvar for hva? Fastlegen sentral i alle helsespørsmål! Fastlegen er avhengig av andre instanser på kommunalt nivå før -, under - og etter kontakt med helsevesenet. Øvrig del av spesialisthelsetjenesten? Habiliteringstjenesten på spesialistnivå – hva slags helseansvar har den? 18

Overgang fra barne- til voksenhabilitering. 04.04.2017 Overgang fra barne- til voksenhabilitering. Ikke alle skal fortsatt ha et forløp i spesialisthelsetjenesten. Enklest mulig overgang. Ikke ny rettighetsvurdering. Samhandling fra ca 16 år? Hvem er best egnet til å delta i forberedelsen til voksentilværelsen? 19 20

Nødvendig undersøkelse og utredning. 04.04.2017 Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar. Nødvendig undersøkelse og utredning. Trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter. Intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/rehabiliteringsplaner. Sørge for tilrettelagt opplæring for brukere som trenger det. 20 21

Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltbrukere. 04.04.2017 Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar, forts. Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltbrukere. Samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltbrukere og utarbeiding av individuelle planer. Generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen. 21 22

04.04.2017 Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar, forts. Samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og gjennomføring av tilbudet til den enkelte. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon. 22 23

”Helsepoppfølging av personer med utviklingshemning”. 04.04.2017 ”Helsepoppfølging av personer med utviklingshemning”. En rapport fra NAKU. Desember 2007. NAKU.no 23

Takk for oppmerksomheten! 04.04.2017 Takk for oppmerksomheten!