…Drammen i Norge i verden

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Advertisements

Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Samarbeid mellom skole og hjem
Noen utfordringer for skolene
Motivasjon.
Veiledning av elever / lærlinger
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
”Jobbmulighetskoden” Broen mellom arbeidssøker og arbeidsgiver:
På vei mot ny utviklingsplan
Forslag til ny vurderingsforskrift
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Mål for elevrådskoleringen:
Mer tid til elevene 12.Mai 2011 Marianne Aasen leder av KUF-komiteen på Stortinget.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 10. oktober 2011 Kunnskap for framtida.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Tema: Velkommen til foreldremøte på Malakoff videregående skole
Skolelederundersøkelsen 2008
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
ELEVMEDVIRKNING.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kevin Hovdahl Holmli Leder ”Det perfekte klasserom” En ny tids skole
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Hvordan har vi arbeidet med elevundersøkelsen?
Relasjonskompetanse -elev og lærer i samspill
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Mestringsmodell Breidablikk
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
HVOR VIKTIGE ER PISA- RESULTATENE? HVOR STOR VEKT SKAL VI LEGGE PÅ DEM? Jan Ubøe, professor i matematikk NHH.
Skolelederundersøkelsen 2008 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Møte med det norske arbeidsmarkedet.
ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ― Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ― Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen, Vurdering 2.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Velkommen til et nytt skoleår!
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
MOT v/Sandnessjøen videregående skole. Dette er MOT: MOT er en ideell organisasjon som har livet til ungdom i sentrum MOT bevisstgjør ungdom til å ta.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Elevrådet presenterer spørsmål om læring
Spørsmål om læring i klasse på […] skole
Fra kunnskap til handling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Vurdering og undervisning
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Elevenes rettigheter og plikter
Utskrift av presentasjonen:

…Drammen i Norge i verden Ny visjon for Drammensskolen Union Scene Drammen, 08. januar 2007

Elevorganisasjonen Interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring 355 medlemsskoler over hele landet Arbeider på tre områder Overfor enkeltelever Overfor skoler og elevråd Overfor politikere og utdanningsmyndigheter

Hvem er jeg? Hva gjør jeg? En visjon er svaret på hvorfor vi går på arbeid – en kort, energigivende setning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen. En visjon er å ligne med et fyrtårn som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi. Ingebrigt Steen Jensen – Ona fyr

Visjoner? ”Vi skal med summen av faglig kompetanse, ungdomsforståelse, funksjonelle skolebygg, deltakelse og motiverende medarbeiderutvikling bli ledende innen kunnskapsformidling og personlig utvikling BLA-BLA-BLA” ”Vi skal sikre maksimal avkastning på aksjonærenes kapital!” ”Visjoner er bare mas og slit og prosesser og babbel”

En visjon skal være kort, gi energi og peke ut en retning – nesten som et kamprop! Visjonen skal stå i panna på hver enkelt!

Visjoner! Vi skal gjøre folk glade – Walt Disney Å skape en bedre hverdag for de mange mennesker – IKEA Vi gir drømmen en sjanse – Norsk Tipping Hvis du har en kropp, er du en atlet – Nike Connecting people – Nokia Vi slukker tørsten – Coca Cola Vi skal være Norges viktigste verdiskaper – TINE I sentrum av måltidet - Gilde Hele folket i arbeide! By og land, hand i hand! – Arbeiderpartiet Vi snakker verdens beste skole! - Elevorganisasjonen

Visjonsverksted på Union Scene Tenk store sammenhenger! + Vær bevisst på eksisterende styrker og utfordringer! + Hva er viktige verdier og hvorfor? + Hva vil vi egentlig? + Kamprop, taktfulle setninger og store ambisjoner! ÷ Masse ord (det vil si de aller fleste) = Visjon for Drammensskolen!

Velferd og utvikling (tenk større!) Norge har de siste tiårene opplevd en enorm velstandsutvikling Mye av denne velstanden skyldes petroleumsvirksomhet og stadig industriell nyvinning Velferdssamfunnet har behov for kvalifisert arbeidskraft i årene fremover Norge vil mangle 5000-6000 ingeniører innen 2010 (SSB) Grunnopplæringen er fundamentet i kunnskapsnasjonen Verden står overfor store utfordringer knyttet til rettferdig fordeling, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og velferd til alle!

Drammen i Norge i verden….

Norsk skole har mange sterke sider Det er god tilgang til utdanning for alle som ønsker det! Utdanningen er gratis Støtteordninger for livsopphold Desentralisert skoletilbud 98 prosent av elevene har ordinært skoletilbud Norge har et svært høyt utdanningsnivå! Over 95 prosent av elevene fra grunnskolen begynner på videregående Omtrent 50 prosent tar videre høyere utdanning Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder andel ungdom under utdanning

Elevene trives godt på skolen! Relativt lite mobbing sammenlignet med andre land Norske elever har gode kunnskaper om demokrati! Høy kvalitet innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Norske elever har svært gode samarbeidsevner! Vi er flinke i engelsk! Norge ligger i verdenstoppen på ressursbruk i skolen!

… og mange svakheter 1 av 5 går ut av grunnskolen med lesevansker (PISA 2003) Norske elever sliter med natur- og realfag! (TIMSS 2003) Stor ulikhet i faglige prestasjoner Skolen reproduserer i stor grad sosiale ulikheter Elevene er lite motiverte og kjeder seg Mangel på tilpasset opplæring/variasjon/læringsstrategier Mye bråk og uro Stort frafall i videregående opplæring

Hvorfor er elevene lite motiverte og lærer mindre enn vi kunne forventet?

”Skulen synest å vere best for dei som er vanlege og gjennomsnittlege, og for dei som høyrer til dei gruppene som har tradisjon for å fungere godt i denne skulen. (…) Skulen synest å vere sterkast og best for dei som passar inn i det mønsteret som skulen har skapt gjennom åra. Skulen har konstruert ein standard for kva som skal til for at ein kan få utbyte av å vere der. Dei som ikkje kan møte han som han er, får vanskar.” Professor Peder Haug Evaluering av R97

Gjennomsnittseleven finnes ikke Enhetsskolen har i alt for mange år fokusert på en gjennomsnittselev som ikke finnes. Vi har hatt en naiv tro på at det er mulig å presse alle elever gjennom det samme systemet, og forvente at alle skal lære det samme, på samme måte, og til samme tid. Tilpasset opplæring har vært et krav i skolen siden normalplanene fra 1920-tallet. Rapport fra Læringslaben (2005) viser at 24 000 lærere ikke tilpasser opplæringen til hver enkelt. Tilpasset opplæring forutsetter elevmedbestemmelse

Læring i et fellesskap med andre En prosess der den lærende selv er aktiv Lærerens oppgave er ikke å ”lære bort”, men å skape sosiale og mentale prosesser slik at læring kan skje Et ønske om å skaffe seg kunnskaper, er like viktig som kunnskapen selv, fordi en slik motivasjon er en forutsetning for læring

Elevvurdering ”Til tross for at standpunktvurderingen utgjør over 80 prosent av vitnemålet, er det stor usikkerhet om den kompetansen den uttrykker. Det ser ut til at det er utviklet seg ulike kulturer for fastsetting av standpunktkarakterer, både mellom skoler, mellom fag og mellom lærere.” ”Karakter, mer enn karakterer” Læringssenteret (2003)

Elevundersøkelsen Svært liten grad av elevmedbestemmelse i skolen. Halvparten av elevene har ikke innflytelse på arbeidsplaner i noen fag. Kun 15 prosent av elevene har innflytelse på arbeidsplaner i mange fag. 25 prosent av elevene er lite tilfreds med hvordan undervisningen er lagt opp. Over 60 prosent trives kun med skolearbeidet i noen grad Over 50 prosent av elevene opplever at lærerne sjelden eller aldri inspirerer til læring.

Over halvparten av elevene får ikke tilstrekkelige utfordringer. 80 prosent har ikke oppfattet hva som er læreplanmålene Elevene opplever mindre grad av opplæring i medvirkning fra 2004 til 2006. Elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.

Hvorfor er elevmedbestemmelse viktig?

Den profesjonelle elev Har kunnskap om hvordan man lærer (arbeidsformer og teknikker) Har kunnskap om hvor kilder finnes og hvordan de skal brukes Har kunnskap om læring ved samarbeid med andre Har kontroll over sin egen arbeidstid og sin egen arbeidsinnsats Vet hva målet for læringen er og kriteriene for hva som er godt og dårlig i forhold til målet Evne til å se hva læringen kan brukes til Har kunnskap om hvordan læringen kan dokumenteres Er motivert for å lære, og utholden nok til å gjennomføre læringsarbeidet Selvtillit og personlig trygghet til å påta seg læringsarbeidet Mot og evne til å bruke sin egen kreativitet Ivar Bjørgen, professor, NTNU

Verdens beste fellesskole (?) De som skal lykkes bør ha store ambisjoner på vegne av norsk utdanning Norge trenger en sterk, offentlig fellesskole som tar alle elever på alvor og som bygger opp under frihet, mangfold og kvalitet. Viktige prinsipper er like muligheter for alle, rett til aktiv medbestemmelse og et aktivt og inkluderende læringsmiljø som ivaretar elevenes og lærlingenes arbeidsmiljø Norge har alle forutsetninger for å lykkes med denne målsettingen.

10 punkter for en skole i verdenstoppen Det er gøy å lære, og skolen gir elevene lyst til å lære mer Arbeidsmiljøet er godt og inkluderende, og stimulerer til både læring og trivsel Elevene har reell medbestemmelse over skolehverdagen sin Alle elever får tilpasset opplæring ut i fra egne forutsetninger, ønsker og behov Skolen bruker et mangfold av undervisningsmetoder Lærerne er med på å utvikle elevenes sterke sider.

10 punkter for en skole i verdenstoppen Eleven er med på å vurdere lærerne og undervisningen. Lærerne har høy faglig og pedagogisk kompetanse, og er motiverte for å gjøre en god jobb. Skolen innfører et nytt vurderingssystem som er rettferdig, forteller hva elevene virkelig kan og aktiviserer elevene i læringsarbeidet. Skolen er åpen for elevene på ettermiddagene og har tilgjengelige veiledere.

Snakker dere verdens beste Drammenskole?