Og Tilgangsprosjektet og Tilgangsprosjektet Gjermund Lanestedt Prosjektleder – Tilgangsprosjektet Utdanningsdirektoratet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Advertisements

IK-Bygg på web: Formål IK-Bygg web skal bidra til å avdekke avvik i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det stilles strenge krav til hvilken forfatning.
Digital langtidslagring og formidling
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Marion Federl, Ragna Marie Tørdal, Arne Olav Nygard
Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.
IKT ressurser for e-læring NVU-konferansen 2005 Olav Skundberg HiST, AITeL
Naturfag Nasjonal digital læringsarena, Naturfag
Hva er NDLA? Initiativ fra fylkeskommunene Hensikt:
Det Digitale Trøndelag
EFFIN, : Fra Odin til regjeringen.no Per Biørn Amundsen Departementenes servicesenter.
Nasjonal digital læringsarena
Side 1 •Enhver forhandler bør ha en oppdatert oversikt over sine bruktbiler på egen hjemmeside. Noen har ikke etablert dette pr dags dato, andre er misfornøyd.
Digitale læringsressurser i skolen
BIBSYS Brage. BIBSYS Brage – kort fortalt BIBSYS Brage gjør det lett å publisere og formidle institusjonens forsknings- og studentarbeider. Hver institusjon.
Strategi for digitale læringsressurser i UH-sektoren forslag Dag Rune Ramstad Norgesuniversitetet NVU-konferansen 2005.
Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge
FEIDE Felles Elektronisk IDEntifikasjon som tilgangskontroll
Hovedpunkter Hva er HL7 Oversikt over HL7 Behovet for nasjonale tilpasninger KITH’s rolle.
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Semantisk interoperabilitet i det offentlige
Debattmøte ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet
Biblioteksøk – fjernlån Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket
Biblioteksøk – status Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Erfaring med bruk av åpen kildekode til støtte for læringsprosessene
Universell Utforming Pilotkommunesamling i Tromsø.
~samhandling for helse og velferd Standardiseringsbehov - Kjernejournal Bjarte Aksnes.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Didaktiske analysekategorier
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
Nasjonalt læringsnett. Læringsressurser på Utdanning.no.
Standarder, innhold og ePortfolio Helge Hannisdal Product Manager it’s:learning
Fredag 28. november 2003 Kategorisering av læringsobjekter for UH- sektoren eStandard.no / NTNU.
Dialogseminar Åre Skolebygg og pedagogikk – John Olav Larsen Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Valgfag på Kastellet skole
Strategi for digital kompetanse
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum En digital ABM-sektor Jan Seland rådgiver, ABM-utvikling.
Bakgrunn hadde vi et møte skoler med IKT-servicefag i Vestfold, Buskerud og Telemark Ingen lager Læremidler for IKT-servicefag VG2 Arena-IKT beslutter.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Kildesystem – dataflyt - oppvekst
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
1 GeoPortal – Rammeverk Introduksjon. 2 Teknisk rammeverk - Interoperabilitet Interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre.
K10 samarbeid IKT Møte med programkomiteen for ASSS 10. juni 2010.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Kvalitetsreformen og IT- messige konsekvenser Astrid Jenssen XML-gruppa,
2003 Ontopia AS1 Tanker om standarder for e-læring Emnekart og published subjects Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
Nasjonal digital læringsarena Norwegian digital learning arena ndla.no Jan-Helge Atterås, styremedlem og leder Arbeidsutvalget.
Innspill ● Webmøter bør også kunne være utvidelse av videokonferanse (fra auditorium) ● God lyd innebærer ekkokansellering, vi må bruke tid og penger og.
Tilganger i DIPS May Evensen leder Arb.gruppe Tilganger/DP Løsning IKT Rådgiver Avdeling for kliniske systemer.
Foto: Geir Hageskal Anskaffelse av eByggesak - erfaringer fra Trondheim KPR og plan- og byggesakscafé
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet
7 erfaringer Hvordan går vi videre i forsøket med Coursekeeper med utgangspunkt i erfaringene?
Hvorfor mapper vi? Ledermøtet på UB, 13. desember 2016
KS-prosjekt: Kravspesifikasjon for eServicetorg i kommunene
Prosjekt digitalt læringsmiljø
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Faglig arena Arkivverket
Valgfaget design og redesign
Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver
Utskrift av presentasjonen:

og Tilgangsprosjektet og Tilgangsprosjektet Gjermund Lanestedt Prosjektleder – Tilgangsprosjektet Utdanningsdirektoratet

Om Tilgangsprosjektet • Kunnskapsdepartementet oppdrag: sikre enkel tilgang til innholdsressurser som framskaffes i regi av det offentlig finansierte prosjektet Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). • NDLA pålagt av Kunnskapsdepartementet å merke sine læremidler iht NORLOM og grep, for å sikre interoperabilitet og gjenfinnbarhet. • Vi har valgt å gi oppdraget med å etablere en tilgangstjeneste for NDLA, til Utdanning.no. • NDLA som prosjekt og NDLAs innhold fordrer tilpasninger og nye tjenester hos Utdanning.no: – CMS med maler og verktøy for fagredaksjonenes/forfatternes produksjoner – Forfatterverktøy for merking med NORLOM og grep – Presentasjonslag for brukerne, som tilfredsstiller NDLAs kravspesifikasjoner vedrørende struktur, menyer, navigasjon, design etc.

Om Tilgangsprosjektet • Utdanningsdirektoratets tilrettelegging gjennom Utdanning.no er organisert som et prosjekt: Tilgangsprosjektet ( ). I opp- starten har prosjektet en innleid prosjektleder fra Teleplan. • Utdanning.no’s ekstra kostnader med å tilby tilgang til læremidler iht NDLAs krav er finansiert av departementet med en utviklingskostnad på ca 10 MNOK. • Tilgangsprosjektet vil i faser gjennom 2007 og 2008 etablere og tilpasse tjenester og funksjonalitet iht de spesifikasjoner NDLA legger til grunn for sin innholdsproduksjon og redaksjonelle innpakning av disse. • Første fase – mai-august 2007: pilotere innholdsressurser og fagsider for Vg1 innen fagene norsk, naturfag og helse/sosial.

Prosjektgruppe Ekstern prosjektleder (1) Utdanning.no (1-2) NDLA (2-5) Utdanning.no Egne utviklere + innleid bistand Prosjekteier Utdanningsdirektoratet NDLA-prosjektet Fagredaksjon NDLA Produksjon av læringsressurser Tilgangsprosjektet Tilgjengeliggjøring av læringsressurser Innspill/ønsker ift løsningene Tilrettelegging, support

Om Tilgangsprosjektet • Tilgangstjenesten innebærer at NDLA vil kunne lagre innholds- ressursene hos Utdanning.no og tilby sine brukere tjenester og funksjonalitet som Utdanning.no har utviklet for NDLA. • Det redaksjonelle ansvaret for de enkelte innholdsressurser ligger hos NDLAs fagredaksjoner. • Utdanning.no skal være en portal for åpen tilgang til læremidler fra ulike produsenter, men underlagt felles krav om merking for gjenfinning og interoperabilitet, FEIDE-tilrettelegging og hensyn til universell tilgjengelighet (WAI). • Åpenhet og tilgang til læringsressurser for brukere, lærings- plattformaktører, andre portaler etc. • Speiling og utveksling med andre portaler. • Løsningsutviklingen nå vil utnyttes og gjenbrukes i nye sammenhenger.

Om Tilgangsprosjektet Portal x LMS y Brukere NDLA Ekstern URL CMS Redaksjoner Tilgang, speiling, utveksling NDLA

Om Tilgangsprosjektet • Arbeidet er i gang for å legge til rette for den første puljen med innhold (fagredaksjonenes egenproduserte, og materiale innkjøpt av NDLA): – Serverkapasitet og teknisk arkitektur gjennomgått – Drupal CMS på plass, og tilpasses til alle funksjonelle krav – WM Data bistår med informasjonsarkitektur og interaksjonsdesign på brukerapplikasjonen – Brukertesting av løsninger på gang – Merkeverktøy på plass, med deler av grep-strukturen importert (med noe trøbbel) – FEIDE-integrasjon

Utdanningsdirektoratets krav (til NDLA): • Merking av digitale læremidler: – søkbarhet/gjenfinnbarhet og interoperabilitet • metadata iht NORLOM • sortering etter begreper i læreplanen (grep) – kvalitetsansvar (hvem har produsert/har ansvar for den enkelte ressursen) • Avklarte rettighetsforhold (til størstedelen Creative Commons-lisensert). • Redaksjonelt ansvar for kvaliteten, moderering av dynamiske sider og brukergenerert innhold, overvåking av bruk m.v. • Tilrettelegging for tilgangskontroll (FEIDE) • Universell utforming (WAI)

Tilgangsprosjektet og grep • Grep er en del av ”infrastrukturen” for de tjenester som etableres i Tilgangsprosjektet. • Foreløpig trenger vi bare et lite utsnitt av grep. • Tjenestens brukere (fagredaksjoner/forfattere og etter hvert også brukere for brukergenerert innhold) skal kunne merke ressurser med vokabular basert på grep. – Hver enkelt fagressurs knyttes opp mot læreplanens kompetansemål. Ved å ta utgangspunkt i et kompetansemål kan en finne ressurser til hjelp for eleven i arbeidet med å nå dette kompetansemålet. – I tillegg skal alle fagressurser knyttes til en eller flere yrkesfunksjoner, for å synliggjøre fagstoffets yrkesrelevans. • Brukerne skal kunne gjenfinne ressurser ved søk og ved å navigere iht vokabular basert på grep. • Fagredaksjonene i NDLA har laget egne kortformer. Det ideelle hadde vært å hatt dette inkludert i grep-strukturen. Kortformer av læreplanmål brukes i lister, som utgangspunkt for menybegreper m.v.

Tilgangsprosjektet og grep

Tilgangsprosjektet framover • Forutsetning om velfungerende tekniske løsninger – herunder automatisk import av grep vha RSS-feeds. • Fase to med flere fag enn dagens 3; (forhåpentligvis) økt bruk; mer brukergenerert innhold – utvidet bruk av grep-vokabularet. • Vurdere behovet for supportfunksjon for (forfatter)merking med NORLOM og grep. • Grep vil inngå i menystrukturer og flere andre sammenhenger, hvor kortformer vil være hensiktsmessige. Det bør etableres ”autoritative”, standardiserte grep-kortformer. • Gradvis implementering av verktøy i Utdanning.no’s løsning som utnytter flere aspekter ved grep. • Samordning med andre initiativer og prosjekter, bl.a. i SANU-regi. • Vurdering av semantiske løsninger for Tilgangsprosjektet og Utdanning.no utover høsten 2007.