Sverre Nesvåg Forskningsleder Rus i barnehage og skole Kunnskapsoppsummering om effektive tiltak og program Sverre Nesvåg Forskningsleder

Forebyggingsnivå Primær, sekundær og tertiærforebygging – mye brukt, svært upresist (begrepene sier ingenting i seg selv) Langt bedre: Universelle tiltak: tiltak rettet mot personer/grupper/hele befolkningen uten kjent forhøyet risiko Selektive tiltak: tiltak rettet mot individ/grupper som vi mener har en forhøyet risiko: kunnskap om risikofaktorer og informasjon om individet/gruppen Indikative tiltak: tiltak rettet mot individ som alt har utviklet en atferd med forhøyet risiko Grense mot behandling: Atferden/tilstanden oppfyller ikke (enda) kriteriene for å sette en diagnose

Hva er risikoen forbundet med bruk av rusmidler? Skade: Engangsbruk - bruk over tid, rusmiddelet - atferden, brukeren – nære personer rundt - omgivelsene Helse – egen sykdom og ulykker Ytelser/forpliktelser i fht nære andre og større felleskap Avvik: Stigmatisering – marginalisering – ekskludering Avhengighet: Kulturelt, sosialt, psykologisk, nevrofysiologisk

Målsettinger med arbeidet Å forebygge at den risikofylte atferden oppstår Å påvirke de forholdene som kan føre til eller forsterke den risikofylte atferden – det aller viktigste i forhold til barn og unge: Foreldekompetanse/familiefungering Evnen til selvregulering Sosial kompetanse Barnehage/skole: tilknytning og prestasjoner Resilience – løvetannbarn?

Grunnleggende teoretisk perspektiv Utviklingspsykologi Sosial læringsteori og operant betinging Økologisk familieteori (Bronfenbrenner)

Forutsetninger for å lykkes Å starte med metoder/program som er dokumentert effektive Definere mål og metoder i forhold til målgruppe og forebyggingsnivå Klarlegge hvilke ressurser som vil være tilgjengelige Klarlegge om de aktuelle aktørene er motivert og har kompetanse til å gjøre sin del av jobben Etablere et system for støtte til dem som skal gjøre jobben Ergo – skyld ikke på dårlige tiltak hvis en ikke har gjort det som kreves for å få effekt

Virksomme element - førskolebarn Kombinasjon av tiltak i hjemmet, individuell oppfølging og grupper – utført av flere instanser (barnehagen som effektiv arena) Utgangspunkt i universelle tiltak – egenverdi og grunnlag for identifikasjon - så forsterket med selektive tiltak Foreldrekompetanse ut fra tilknytningsteori Foreldreundervisning og rådgivning Langsiktig kontakt nødvendig ved misbruksproblem Sosial kompetanse/selvregulering i barnehagen

Tidlig skolealder Oppfølging i overgang barnehage-skole og barneskole-ungdomsskole Foreldrekompetanse – veiledning, undervisning, trening Grenser mot behov for familieterapi-metoder Spesiell oppfølging av enkeltelever/grupper: skoleprestasjoner, sosial kompetanse, selvregulering

Senere skolealder Samme virkemidler, men alderstilpasset: Foreldrekompetanse: omsorg – grenser – løsrivelse = Krav til dialog Elever: Mer spesifikt på rusmiddelbruk som tema – kunnskap, utforsking, refleksjon, valg, støtte = Krav om interaktivitet Men fremdeles: de grunnleggende faktorene: foreldrekompetanse, sosial kompetanse, selvregulering, skolefungering

Egeninnsats og samarbeid Hva er førskolelærere og lærere de beste til? Pedagogikk: metoder for læring med utgangspunkt i ressurser Hva er barnehagen/skolen den beste arenaen for? Barna/de unge er der også lenge etter at problematferden har begynt å utvikle seg og det gir også tilgang til foreldrene – innsats fra egne ansatte og andre som ”låner” barnehagen/skolen som arena Hva er det beste utgangspunktet for samarbeid – å trø i hverandres bed men uten å ødelegge de andres blomster

Konklusjon I barnehagen arbeides det allerede etter de metoder som er vurdert som de meste effektive for forebygging på dette alderstrinnet (sosial kompetanse, evne til selvregulering) Effekt i forhold til selektive og indikative tiltak krever koordinerte bidrag i forhold til familie og foreldrefungering (helsetjeneste, PPT, barnevern med mer) I skolen vil tiltak for tidlig intervensjon oppleves som ekstra-arbeid, men metodene og kunnskapen finnes Effekt krever at skolen utnyttes som felles arbeids-arena for spesielle tiltak overfor ungene og som kontaktarena mot foreldrene, med bidrag fra øvrige instanser