Sverre Nesvåg Forskningsleder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foreldrenes betydning
Advertisements

For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Deltaking, inkludering og velferd
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
SKOLEVEGRING Veileder i skolevegringsproblematikk
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
BrukerPlan - Folkehelse Forskningsleder Sverre Nesvåg
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
: Øystein Gravrok NNK – Rus
Rådgivning Jorun Buli Holmberg
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Generelle tiltak og forebygging
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Barns læring, voksnes ansvar!
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Forebygging i skolen og felles faglig plattform
-c Britt Unni Wilhelmsen DET NYTTER Å FOREBYGGE Dr.philos Britt Unni Wilhelmsen Høgskolen i Bergen Kompetansesenteret ved Nordlandsklinikken.
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Ulikheter og variasjoner
Barn som pårørende –lovendring
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Hva er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)?
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Prosjekt barn og unge i Hedmark
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
Samhandlingsreformen
UTVIKLINGSTREKK I DET MODERNE BARNEVERNET MED UTGANGSPUNKT I BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning
Transaksjonsmodellen
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Forebygging, ungdom og alkohol Arbeidsseminar Nord-Troms oktober 2008 Førstelektor Øystein Henriksen.
Foreldresamarbeid Arbeidsseminar i Unge & Rus Tromsø 19. Mars 2013 Dosent Øystein Henriksen.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
UTEKONTAKTEN I ASKER Avdeling skolebarn og ungdom Barne- og familieeneheten.
Med skolen som arena – hvordan forebygge mer systematisk? Kristin Andreassen Eide Rådgiver i bedre barnehage- og skolemiljø Vestby kommune
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
Forebygging i skolen
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Forebygging i skolen Tromsø 19. mars 2013 KoRus-Nord.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
En introduksjon.
Ny folkehelselov – behov for nye spørsmål i KOSTRA?
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Sverre Nesvåg Forskningsleder Rus i barnehage og skole Kunnskapsoppsummering om effektive tiltak og program Sverre Nesvåg Forskningsleder

Forebyggingsnivå Primær, sekundær og tertiærforebygging – mye brukt, svært upresist (begrepene sier ingenting i seg selv) Langt bedre: Universelle tiltak: tiltak rettet mot personer/grupper/hele befolkningen uten kjent forhøyet risiko Selektive tiltak: tiltak rettet mot individ/grupper som vi mener har en forhøyet risiko: kunnskap om risikofaktorer og informasjon om individet/gruppen Indikative tiltak: tiltak rettet mot individ som alt har utviklet en atferd med forhøyet risiko Grense mot behandling: Atferden/tilstanden oppfyller ikke (enda) kriteriene for å sette en diagnose

Hva er risikoen forbundet med bruk av rusmidler? Skade: Engangsbruk - bruk over tid, rusmiddelet - atferden, brukeren – nære personer rundt - omgivelsene Helse – egen sykdom og ulykker Ytelser/forpliktelser i fht nære andre og større felleskap Avvik: Stigmatisering – marginalisering – ekskludering Avhengighet: Kulturelt, sosialt, psykologisk, nevrofysiologisk

Målsettinger med arbeidet Å forebygge at den risikofylte atferden oppstår Å påvirke de forholdene som kan føre til eller forsterke den risikofylte atferden – det aller viktigste i forhold til barn og unge: Foreldekompetanse/familiefungering Evnen til selvregulering Sosial kompetanse Barnehage/skole: tilknytning og prestasjoner Resilience – løvetannbarn?

Grunnleggende teoretisk perspektiv Utviklingspsykologi Sosial læringsteori og operant betinging Økologisk familieteori (Bronfenbrenner)

Forutsetninger for å lykkes Å starte med metoder/program som er dokumentert effektive Definere mål og metoder i forhold til målgruppe og forebyggingsnivå Klarlegge hvilke ressurser som vil være tilgjengelige Klarlegge om de aktuelle aktørene er motivert og har kompetanse til å gjøre sin del av jobben Etablere et system for støtte til dem som skal gjøre jobben Ergo – skyld ikke på dårlige tiltak hvis en ikke har gjort det som kreves for å få effekt

Virksomme element - førskolebarn Kombinasjon av tiltak i hjemmet, individuell oppfølging og grupper – utført av flere instanser (barnehagen som effektiv arena) Utgangspunkt i universelle tiltak – egenverdi og grunnlag for identifikasjon - så forsterket med selektive tiltak Foreldrekompetanse ut fra tilknytningsteori Foreldreundervisning og rådgivning Langsiktig kontakt nødvendig ved misbruksproblem Sosial kompetanse/selvregulering i barnehagen

Tidlig skolealder Oppfølging i overgang barnehage-skole og barneskole-ungdomsskole Foreldrekompetanse – veiledning, undervisning, trening Grenser mot behov for familieterapi-metoder Spesiell oppfølging av enkeltelever/grupper: skoleprestasjoner, sosial kompetanse, selvregulering

Senere skolealder Samme virkemidler, men alderstilpasset: Foreldrekompetanse: omsorg – grenser – løsrivelse = Krav til dialog Elever: Mer spesifikt på rusmiddelbruk som tema – kunnskap, utforsking, refleksjon, valg, støtte = Krav om interaktivitet Men fremdeles: de grunnleggende faktorene: foreldrekompetanse, sosial kompetanse, selvregulering, skolefungering

Egeninnsats og samarbeid Hva er førskolelærere og lærere de beste til? Pedagogikk: metoder for læring med utgangspunkt i ressurser Hva er barnehagen/skolen den beste arenaen for? Barna/de unge er der også lenge etter at problematferden har begynt å utvikle seg og det gir også tilgang til foreldrene – innsats fra egne ansatte og andre som ”låner” barnehagen/skolen som arena Hva er det beste utgangspunktet for samarbeid – å trø i hverandres bed men uten å ødelegge de andres blomster

Konklusjon I barnehagen arbeides det allerede etter de metoder som er vurdert som de meste effektive for forebygging på dette alderstrinnet (sosial kompetanse, evne til selvregulering) Effekt i forhold til selektive og indikative tiltak krever koordinerte bidrag i forhold til familie og foreldrefungering (helsetjeneste, PPT, barnevern med mer) I skolen vil tiltak for tidlig intervensjon oppleves som ekstra-arbeid, men metodene og kunnskapen finnes Effekt krever at skolen utnyttes som felles arbeids-arena for spesielle tiltak overfor ungene og som kontaktarena mot foreldrene, med bidrag fra øvrige instanser