Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet

Utredning fiskeri  Bidragsytere: •Havforskningsinstituttet •Fiskeridirektoratet •Kystverket •Norsk Polarinstitutt •Direktoratet for Naturforvaltning •Styringsgruppen for forvaltningsplanen

Samfunnsmessige effekter  Fra har man fanget fisk til en førstehåndsverdi av 50 milliarder NOK i området Lofoten – Barentshavet •Fiskerinæringen er en nøkkelnæring i Nordland, Troms og Finnmark  Fiskeriaktivitet er dyrt og profittmarginene er små •Endring i tilgjengelighet av fisk, eller reduksjon i kvoter eller priser kan derfor ha dramatiske konsekvenser for næringen  Fiskeflåten preges av en stor overkapasitet, men tiltak er iverksatt for å redusere denne

Bestandsutvikling – scenarieanalyser (kap 5)  Tar utgangspunkt i dagens situasjon for de økonomisk og økologisk viktigste artene: •Torsk •Sild •Lodde •Reke  Reduksjon av fisketrykket: •Økning av bestandsstørrelsen •Øker presset mot fôrarter i systemet  Økning av fisketrykket: •Øker risikoen for bestandskollaps •Produksjonspotensialet i økosystemet vil ikke bli utnyttet optimalt

Scenarier forts.  En økning i fisketrykket på zooplankton og andre lite utnyttede arter: •En viss reduksjon i produksjonspotensialet for økosystemet •Effekten på sild og lodde er ukjent, men i verste tilfelle kan det føre til en redusert vekst hos disse artene  Klimaendringer kan føre til endringer i vandringsmønster og livshistorie (tidligere kjønnsmodning)  Endring i beskatningsmønsteret mot fiske på eldre fisk vil sikre større gytebestander og øke overlevelsen.

Spesifikke effekter av fiskeriene (kap 6)  Bifangst av undermåls fisk og ikke-tiltenkte fangstobjekter (inkl. sjøpattedyr og sjøfugl) er den største direkte negative effekten av fiskeredskapene Reguleringer og ulike tiltak, f.eks. ristsystemer i trålfiske, har blitt satt i verk for å redusere bifangst, men innsatsen for å utarbeide ny teknologi og nye reguleringsmekanismer må fortsette.

Spesifikke effekter forst.  Aktive bunnredskap, som bunntrål kan ha negativ effekt på sensitive bunnhabitater som korallrev og svampområder. •Tiltak har blitt iverksatt for å verne slike habitater for denne type fiskerier, men større innsats bør legges i å kartlegge og registrere alle typer sensitive bunnhabitater.

Sjøpattedyr (kap 8)  Vågehval og grønlandssel høster for en stor del av de samme bestandene som mennesket utnytter.  Konkurransen med fiskeriene varierer med år og område avhengig av hvilke byttedyr som er tilgjengelig  Konsumberegninger har vist at: •Vågehvalen tok ut ca. 19% av den sterke 1991 årsklassen av sild og 52% av den svake 1996 årsklassen  Mangel på bytte kan føre til invasjoner av grønlandssel langs norskekysten •Har store negative effekter for kystfiskeriene og økosystemet

Kongekrabbe (kap 9)  Introdusert til Barentshavet på 1960-tallet av Sovjet Unionen. •Bestanden har siden økt betraktelig i antall og utbredelse  Effekten av denne introduserte arten på økosystemet er ennå ukjent, men et stor-skala forskningsprogram er iverksatt for å fylle dette kunnskapshullet. Hva krabben spiser

Havbruk (kap 12)  Potensialet for økt havbruksaktivetet i Nordland, Troms og Finnmark er stort •Vil kreve ytterligere 4 mill. tonn fôr  Dagens fôrkilder er marin fisk (lodde, kolmule, tobis etc.) •En økning av fisketrykket på disse artene er ikke bærekraftig.  En økning av havbruksaktivteten fordrer derfor at nye fôrkilder taes i bruk.

Havbruk – påvirkning av villfisken (kap 13)  Havbruksaktiviteten kan påvirke det oseaniske marine økosystemet gjennom: •Rømminger – oppdrettsfisk som gyter i naturen •Spredning av parasitter og sykdom •Mulige effekter av lakseoppdrettsanlegg på atferd hos villfisk (kysttorsk) –Prosjekt iverksatt i Finnmark for å avklare dette

Kunnskapshull og usikkerhet (kap 14)  Utredningen har pekt på en rekke spesifikke mangler i den eksisterende kunnskapen  Det overordnede kunnskapshullet: •Manglende økologisk kunnskap om interaksjoner mellom ulike komponenter i økosystemet.  Konsekvenser: •Fører til at vi må forvalte etter føre-vâr-prinsippet, og ikke utnytte det potensialet som hadde vært mulig om kunnskapshullene var fylt.