TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
”En pille for alt som er ille”
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Kommunen og samhandling - utfordringer
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Nasjonal strategi for diabetesområdet
INTENSIV BEHANDLING ETTER
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Depresjon og rusmiddelproblemer
Trondheim Helseklynge
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Lillebeth Larun, Sosial- og helsedirektoratet
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
SPESIALISERT REHABILITERING I
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Forskerutdanning og karriereløp Kjersti Baksaas-Aasen kjersti. baksaas
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Veien videre for den slagrammede
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Fra behandling til forebygging og rehabilitering
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Avdeling for Barn og ungdom, St Olavs Hospital
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
Forebygging av fall i sykehus
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim
Demensomsorgens ABC.
Pasientforløp alkohol
Riktig legemiddelbruk til eldre.
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Atrieflimmer Pasientopplæring:
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Standardisert Hofteproteseforløp Bernt Johan Marskar Ortopedisk avdeling.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Forsknings- og kreftsykepleier Turid Almvik Kreftsykepleier Janne Sundfær 5.oktober 2015 St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Standardisert pasientforløp Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.
Lindrende behandling ved livets slutt
Instituttgruppe for ortopedi og reumatologi
Norsk kongress i geriatri
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Trondheim = samhandling
Program 1. dag : Velkommen
Lærings- og mestringskurs Lungesykdommer
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Lærings- og mestringskurs Lungesykdommer
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU og Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

IF THE ONLY TOOL A RESEARCHER HAVE IS A HAMMER, SHE/HE TENDS TO SEE EVERY PROBLEM AS A NAIL!

Forskning som single-foretak er ute.. Finansieringskilder gir støtter ikke Enkeltprosjekt som ikke bygger på noe eller som ikke har en fortsettelse Forskning som gjennomføres uten miljø Forskning som ikke er tverrfaglig, tverretatlig eller tverrsektoriell Enkeltstudier foretatt av enkeltpersoner har liten gjennomslagskraft

Utvikling av ny forskningsstrategi på Institutt for nevromedisin -Fra basal til klinikk Begrunnelse Nå målet om fremdragende forskning Nå opp i kampen om forskningsmidler Bedre organisering av dagens forskning Målrette forskningsmidlene mot det som ”lønner” seg

Forskningsgruppe for geriatri Satsningsområder for forskningen Forebygging av funksjonssvikt og fall hos eldre Utvikling av gode behandlingskjeder for eldre Deltakende yrkesgrupper ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger, sykepleiere

Samarbeidspartnere Lokale St. Olavs hospital: øyeavdelingen, ortopedisk avdeling, Slagenheten NTNU: Forskningsgruppe for smerte og palliasjon, program for bevegelsesvitenskap, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for teknisk kybernetikk Trondheim kommune HiST Nasjonale Geriatrisk avdeling, Ullevål +UiO Samfunnsmedisin, UiB Sykehuset i Vestfold Stavanger kommune Internasjonale Forskningsgrupper i Australia, Skottland, Nederland, Sveits, England PRevention Of Falls Network Europe European Palliative Care Research Collaborative

Opprettelse av forskningsnettverket TRAM; Translational Research on the Analysis of Motor control Mye kompetanse på bevegelse i Trondheim innen områdene Klinisk medisin Bevegelsesvitenskap Teknologi Dannelse av forskningsnettverk for å; Bedre kvalitet på forskningen Nå opp i forhold til forskningsmidler Større gjennomslagskraft Prioritert satsningsområde under Medisinsk teknologi fra 2008

Hvorfor bør forskningen være tverrfaglig? Eksempel fra FALL-forskning 1/3 av personer over 65 år og halvparten av de over 80 år faller hvert år 10 % skader seg alvorlig Fallrelaterte skader er den hyppigste enkeltårsaken til innleggelse i sykehus Årsaker til fall Indre faktorer Ytre faktorer Eksponering Fall kan være tegn på underliggende sykdom

FAKTA OM FALLFOREBYGGING Fall har mange og sammensatte risikofaktorer Jo flere risikofaktorer, jo større risiko Ulike risikofaktorer for ulike grupper eldre Tiltak er mest effektive for de med høy risiko for fall Multifaktorielle, tverrfaglige tiltak har best effekt

Fallforskning som utgår fra forskningsgruppe for geriatri Syn og fallrisiko Effekt av katarakt-operasjon på balanse, gangfunksjon og fall Effekten av ulike synsproblem på gangfunksjon Karakteristika ved gangmønsteret til de med risiko for fall Effekt av trening for å forebygge fall Fysisk trettbarhet og fallrisiko Fallrelaterte skader i løpet av de siste 15 årene Utvikling av klinisk praksis innen fallforebygging i primærhelsenesten

Endring i syn og gangfunksjon året etter kataraktoperasjon synsfelt ganghastighet

Måling av gangfunksjon ved hjelp av små kroppsbårne sensorer Fatigue group Control group 0,15 0,10 0,05 0,00 -0,05 -0,10 -0,15 Change in iinterstride trunk repetability (autocorr.) N = 22 N = 22 Helbostad et al. , J Gerontol 2007

Måling av fysisk aktivitet ved hjelp av kroppsbårne sensorer

HOFTEBRUDD 9000 hoftebrudd i Norge hvert år De fleste er kjennetegnet ved multi-sykdom og multi-funksjonssvikt Gjennomsnittsalder > 80 år Gjennomsnittlig liggetid er ca.10 dager 250 senger i norske sykehus er til enhver tid belagt med pasienter med hoftebrudd. ca. 20 % økt dødelighet det første året etter bruddet De fleste gjenvinner ikke sitt tidligere funksjonsnivå Rehabilitering har vært lite satt i system

Forskning Hoftebruddpasienter HOBS: Hofteobservasjonsstudien Hip-Unit: evaluering av behandling i sykehus Eva-HiP: evaluering av rehab etter sykehusutskrivelse

RESULTATER HOBS Status ved innkomst 20 % reinnleggelser første 3mnd 3.9 (SD=2.2, range 0-14) sykdommer 4.4 (SD=3.3, range 0-15) reseptbelagte medikamenter 20 % reinnleggelser første 3mnd 65% av de som gikk uten ganghjelpemiddel før bruddet brukte et 3mn etterpå Halvparten av de som gikk ut uten besvær før bruddet gikk ikke ut 3 mnd etterpå Mobilitet er sterkt redusert Stiller spørsmål også om aktivitet i rehabiliteringen Delstudier Hva karakteriserer personene som innlegges med hoftebrudd Hvordan er rapportering opp mot hoftebruddregisteret Hva karakteriserer gangfunksjon Hvordan er forekomst av fall og reinnleggelser

Hip-Unit studien 360 pasienter > 70 år med hoftebrudd randomiseres til ortogeriatrisk avdeling eller ortopedisk avdeling Måle effekt av resultat på mobilitet og bosted Mange ekstra problemstillinger Nyresvikt Urinveisinfeksjoner Fysisk aktivitet Kontroll av gangfunksjon Helseøkonomisk gevinst

Eva-HiP Undersøke effekten av tiltakskjeder for rehabilitering etter utskrivelse fra sykehus Utvikle skreddersydd modell Evaluere modellen Evaluere effekt av intensivert trening 4 mnd etter bruddet

Hvorfor tverrfaglig forskning? Ønske om å samarbeide Det lønner seg å samarbeide

I SAMARBEID ER ALLE LIKEVERDIGE PARTNERE Ulike faggrupper stiller ulike forskningsspørsmål Gode forskningsspørsmål kommer fra klinikken

Tverrfaglig klinisk forskning, hva skal til? Anerkjennelse av hverandres kompetanse Inviter med andre inn eller inviter deg selv inn Se ut over formell tilknytning og tilhørighet Bestem satsningsområder for forskningen Jobb langsiktig Ha faste møtepunkter for forskningsgruppen Sats på reelt samarbeid Utform strategier og søknader sammen Søk om midler til å dekke alle samarbeidspartneres behov

TVERRFAGLIG FORSKNING, FORDI DET LØNNER SEG !