Buddhismen - En oversikt

Historien bak buddhismen Siddhartha Gautama (2500 år siden) Indisk prins – skjermet fra livets skyggesider Vognturen  en syk menn, en gammel mann, en død mann og en asket. Gikk ut i hjemløsheten for å gå i lære hos asketiske munker. Mediterte under fikentreet i Bihar. Holdt preken i dyrehaven utenfor Benares og forkynte dharma.

2 hovedretninger Hinayana Mahayana - Den lille vogn til frelse - Den store vogn til frelse

Hinayana Bare theravada (de eldstes lære) eksisterer fremdeles. Den enkelte skal oppnå arhat (oppvåkning takket være en annens undervisning) gjennom meditasjon og intellektuell innsikt. I minste fall sikre gjenfødelse som menneske Det ideale er å leve som munk eller nonne. Ser på Buddha som et menneske som oppnådde nirvana. Sri Lanka, Burma, Thailand, Kambodsja.

Mahayana Oppsto i India i de første århundrene e.Kr. Bodhisattvaen – et menneske som velger å bli i gjenfødelsens rundgang av medfølelse til alle vesener har nådd oppvåkningen, bodhi. Frelse for alle. Nirvana er ikke bare noe man oppnår etter man er død. Buddha er et tidløst, overmenneskelig vesen. Vi har alle en buddha-natur. Tibet, Japan, Kina, Sør-Korea.

Buddhismen Religiøse ord: Anatman – (sanskrit) læren om ikke-sjelen. Det finnes ingen uforanderlig sjel som gjenfødes i ulike legemer. Dharma – (sanskrit) å holde. Betegner Buddhas lære, som er fast og uforanderlig. Karma – (sanskrit) handling. Alle handlinger som menneske utfører i tanke, ord og gjerning – og deres konsekvenser i det kommende liv. Nirvana – (sanskrit) utslukning. En tilstand der det ikke lenger finnes karma, og ikke noe gjenfødelse eller lidelse.

Buddhismens 5 ulike tilværelsesformer Gud Menneske En sulten, avdød ånd Dyr Et vesen i helvete ____________________________________ Ingen av tilværelsene varer evig. De tre nederste nivåene blir dermed å forstå som en slags soning for dårlig karma. Guder er vesener som lever i ufattelige lange tidsspenn, men de har ikke skapt verden, og kan ikke gi mennesket kunnskap om gjenfødelsen.

Trosbekjennelsen – de tre juveler Jeg tar min tilflukt til Buddha. Jeg tar min tilflukt til dharma (læren). Jeg tar min tilflukt til sangha (munkesamfunnet).

De 5 leveregler Ikke drepe noen levende vesener Ikke stjele Ikke ha ikke-tillatt seksuell omgang Ikke lyve Ikke nyte rusmidler

De 4 sannheter om lidelsen Alt er lidelse Fysisk lidelse Psykisk lidelse Lidelsene over at ingenting varer Men: Alt er ikke lidelse alltid. Årsaken til lidelse er livstørsten Tørst etter sanselige nytelser Tørst etter å nyte livet fullt ut Tørst etter å stadig ville ha mer Tørst etter å gjøre slutt på livet

De 4 sannheter om lidelsen 3. Livstørsten kan utryddes Det vil ikke skapes mer karma Menneske slipper unna gjenfødsel Nirvana, som også kan oppleves i livet, oppstår som en evig og varig lykke. 4. Det finnes et middel som kan utrydde livstørsten Den åttedelte vei (dharmahjulet) ”Den gylne middelvei” Uten askese og overflod

Den åttedelte vei Rett forståelse av Buddhas lære, forstå de fire sannhetene om lidelse og følge Buddhas vei ___(Prajna – visdom)_______________ Leve etter Buddhas lære. Leve etter buddhismens fem bud. Ikke velge et yrke som kan skade andre. ___(Sila – etikk)___________________ Disiplinere og rense sinnet. Meditere for å oppnå bodhi og nirvana ___(Samadhi – meditasjon)__________ Rett innsikt Rett beslutning _________________ Rett tale Rett handling Rett levevis Rett streben Rett bevissthet Rett meditasjon.

Munkesamfunnet Det finnes både munker og nonner, men ikke alle respekterer kvinner i klostrene. Frigjøring fra dagliglivets og familielivets plikter. Meditasjon, studier, hjelpearbeid, undervisning osv. Holder seremonier, som begravelser og lignende.

Buddhismen i Norge I 1979 ble Buddhistforbundet stiftet i Norge. Oslo Zazenkai (Zenskolen) Karma Tashi Ling buddhistiske forening Theravadaskolen Den vietnamesiske buddhistiske forening Morgen- og kveldsmeditasjon. Kurs i meditasjon, språk og læren. Gir ut Bodhibladet. Tar seg av feiringen av helligdager og seremonier.

Kilder Groth, Halvorsen, Kværne, Vogt – Levende religioner (s.121 -150) – Cappelen akademisk Forlag, 2002. John Bowker – Verdens religioner (s. 54 – 75) – Spektrum Forlag, 2001. Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, bind 3 (s. 82 – 85) – Kunnskapsforlaget, 1996. Elseth, Myhre, Akslen, Opsal, Barth Pettersen, Østnor – Veier og visjoner (s. 33 – 46) – Aschehoug Forlag, 1992