Hvordan kan kommunepsykologen gjøre sin kompetanse tilgjengelig?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Birkenes kommune Tidlig intervensjon.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Om barn og unges mulighet for medvirkning
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Oppsummering Dialogkonferanse Psykisk helsevern for barn og unge Gruppeøkter, økt 2 Hell og Molde juni 2009.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Ansvar og prosesser i skolen
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Fremtidens psykologer møter samfunnets krav
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet
Gratulerer NSF Sør-Trøndelag 100 år Bårdshaug 23 mai 2013 Diabetessykepleier Anna Kristoffersen Frøya kommune.
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
”Opplæringsprogrammet Pårørende”
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen Våge Prosjektleiar Vegard Sperre.
Nordnorsk Kompetansesenter-Rus
LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Arbeidet med Kjønnslemlestelse på NKVTS Inger-Lise Lien.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
KPPT K Kommunal P Pedagogisk P Psykologisk T Tjeneste
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Velkommen!. Velkommen! Hvorfor trenger Norge et Faglig råd for PP-tjenesten?
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Psykologer i kommunene
Karine Haven og Ragnhild Dale Ringen, Fysioterapeuter Mandal Kommune
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Regjeringens stasing på barnevern – hva foreventes av kommunene Kjell Erik Øie Statssekretær.
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Barnevernet – Kommunenes stolthet Tidlig innsats og samordning av tjenester til utsatte barn og unge Generalsekretær Randi Talseth.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Kristin Sofie Waldum Helsesøsterkongress Effektiviseringsnettverk helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Med skolen som arena – hvordan forebygge mer systematisk? Kristin Andreassen Eide Rådgiver i bedre barnehage- og skolemiljø Vestby kommune
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Kompetanseplan oppvekst
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Tidlig Intervensjon – Målrettet Samhandling
Forum for rus og psykisk helse i Buskerud Sundvollen 24. oktober 2016
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan kan kommunepsykologen gjøre sin kompetanse tilgjengelig? Britt-Randi Hj Schjødt, Psykologspesialist Barne- og familieteamet, PPT –Ytrebygda, Bergen Leder Spesialistutvalg i klinisk samfunnspsykologi

”…de fleste er enige i at det er kommunene som er best egnet som leverandør av tilbud til befolkningen fordi kunnskapen om det lokale behovet er størst nær de som skal ha tjenestene. På Akademikernes rådskonferanse 21.oktober sa leder Knut Aarbakke at kommunene skal være ”samfunnets hovedleverandør” også i fremtiden. Faktum er at kommunale løsninger ofte er bedre, og gir høyere kvalitet enn om man legger det på et høyere nivå. Dette ser vi blant annet innen forebyggingsarbeid og tidligintervensjon.” President Tor Levin Hofgaard, Presidentblogg 22.10.10

Hva er en kommune? Utsira: 217 innbyggere Oslo: Over 500 000 innbyggere Kultur, tradisjoner, miljø, politisk representasjon… Mange ulike måter å organisere tjenestene på

BARN OG UNGE Lov om Barnevern Lov om Opplæring Lov om kommune helsetjeneste Sosial- tjenestelov Kommunepsykolog? Kommunepsykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Barneverns- tjeneste Helsestasjon og skolehelse- tjeneste Psykisk helsetjeneste PPT Sosial- tjeneste

VOKSNE OG ELDRE Sosial- tjenestelov Lov om kommunehelsetjeneste Kommunepsykolog? Kommunepsykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? ETATER: EldreomsorgSykehjem Hjemme- baserte tjenester Avdeling Psykisk helsetjeneste Sosial- tjeneste PLOMS

Hva er en psykolog? Alle norske psykologer er utdannet KLINISKE psykologer De aller fleste arbeider i stillinger med en rolleutforming som hovedsakelig er KLINISK Over 5500 medlemmer i Norsk Psykologforening 8,5 % (475 psykologer pr sept -10) arbeider i kommunen, de fleste med barn et fåtall - ca 40 psykologer – arbeider med voksne 2 spesialiteter ; Organisasjonspsykologi og klinisk psykologi Klinisk spesialitet med 9 fordypninger/kompetanseområder

Direkte psykologisk endringsarbeid i kommunen – samme sak? Målgrupper varierer (barn – familier - voksne - eldre) Metoder varierer (løsningsfokusert, systemisk/familie, kognitive metoder, utredning/anbefaling/henvisning, veiledning/rådgivning, psykososial koordinering, IP) Tid for innsats varierer (tidlig - seint) Lovverk varierer (opplæring, barnevern, helse, sosial,) Felles utfordring til alle kommunepsykologer: Ha studenter i hovedpraksis! Bli veileder!

Hvordan gjøre psykologkompetanse tilgjengelig for hele befolkningen i en fragmentert kommuneverden? Når hver plage har sin tjeneste og systemet skiller omsorg, utvikling, læring og psykisk helse for barn Når barnevernsbarn er dem som har dårligst tilgang til psykologisk kompetanse og tiltak Når opplæringsfeltet og helsefeltet ikke har god nok tilgang til tidlig nok barnevernsfaglig kompetanse og tiltak Når barnehager og skoler samarbeider aller dårligst med ”vanskelige” foreldre til barn som har mange og sammensatte vansker Hvordan løser vi utfordringene knyttet til sammenheng og helhet og tilgang på kompetanse??

Hva er kompetansebehovet? SAMFUNNSPSYKOLOGISK NIVÅ Arena: samfunn - organisasjon – system/tjeneste - lokalmiljø Oppgaver, eksempel: Helsefremming - Forebygging Prosjektarbeid – Planlegging - Evaluering – Implementering Konsultasjon – Kompetanseutvikling – Tverrfaglig samarbeid Organisasjonsutvikling – Dokumentasjon - Kvalitetsoppfølging L i v s l ø p KLIENTRETTET ALLMENNPSYKOLOGISK NIVÅ Arena: kommune – lavterskeltjenester – lokalmiljø Oppgaver, eksempel: Forebygging Kartlegging – Tidlig intervensjon - Lavterskel behandling Krisearbeid - Behandling – Henvisning Samarbeid/Individuell Plan - Helhet og koordinering Individuelt – Grupper – Nettverksarbeid Krisearbeid – Selvhjelpsarbeid ---- --------------------------------------- LIVSLØP --------------------------------------------------

Psykologens kompetanse i tverrfaglig samarbeid – forutsetninger/muligheter At den andre har, og vil bruke, tid på psykologen Tilgjengelighet/til stede Aktiv/delaktig Uformell/bruke innsmett Pålitelig/følge opp Aktuell/oppdatert ”vareprøve” Stødig/trygg Respektfull/interessert Støttende/bekreftende Fokus på oppgave/behov heller enn på egen kompetanse Kunne innse egne begrensninger?

Psykologens kompetanse i tverrfaglig samarbeid - ulike områder Helsefremmende og forebyggende arbeid – Ulike typer Prosjektarbeid  Kvalitetsoppfølging /”tilsyn” i egen tjeneste og mellom tjenester – følger vi påbud og retningslinjer, virker det vi gjør? Implementering – av kunnskaps og evidensbasert praksis Ansvarliggjøring/oppfølging av Planarbeid og Utvikling av tjenester (behovskartlegginger, analyser, bedre samhandling, nye tiltak) Kompetanseutvikling innen psykisk helse, formidling av psykologien og faget – veiledning og undervisning

Eksempel på prosjektarbeid: Assistert selvhjelp – utvikling av en nettportal for kommunisering av gode nettbaserte selvhjelpsprogram Samhandling – Utvikle samarbeid, struktur, metode og rutiner rundt alvorlig psykisk syke voksne (ACT-team), et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektorat, Helseforetak og 3-4 kommuner Basal kroppsbevissthet – forebyggende gruppe for ungdommer med fysiske symptomer og psykiske vansker. Samarbeid m fysioterapeut. Vold i nære relasjoner – kommunalt planarbeid med mange eiere og liten grad av felles oppfølging og ansvar Foreldreveiledning i gruppe til foreldre med barn med Autismespekterforstyrrelser og ADHD

Prosjekter forts.: Kommunepsykolog prosjekt Formål: Behov for tydeliggjøring av kommunepsykologrollen Prosjektmål: En anbefaling til H-dir om hva psykologer kan gjøre Prioritet: Hva som skal leveres? Når? Kostnad? Deltagere: Brukere, psykologer, samarbeidsparter, kommune- ledere, NPF, Helsedirektoratet Ulike interessenter og risikovurderinger: hva kan være vanskelig/krevende Tiltak: Utvikle kartleggingsskjema, kartleggingsperiode, oppsummering og formidlingsstrategi

Utvikling av kartleggingsinstr. Utvikling distribusjonsrutiner 1. & 2. Kvartal 2011 3. & 4. Kvartal 2011 1. & 2. Kvartal 2012 3. & 4. Kvartal 2012 OPPSTART Prosjektbeskrivelse P Etablere samarbeid Oppstartsmøter GJENNOMFØRING Utviklingsarbeid Utvikling av kartleggingsinstr. Utvikling distribusjonsrutiner Distribuering Databearbeiding Ferdigstille datafil Analysearbeid AVSLUTNING Rapportskriving Formidling

Kommunepsykologprosjektet forts Dersom det er en struktur som kan ivareta et behov er det ikke nødvendig å bruke prosjektmetoden…. ….Kan arbeides videre med i nettverkene Arbeides allerede mye med

Psykologens mer uvanlige roller - Overordnet leder i kommunal sektor Premissleverandør/byråkrat i kommunal sektor Medierådgiver Politiker Miljøpsykolog, arkitekturpsykolog Høyskolelærer/universitetsansatt Konfliktmegler hos Fylkesmann/dommerembete Byråkrat/koordinator hos Fylkeslegen Ansatt i Psykologforeningens sentrale stab Bidragsyter i nasjonale beredskapsplaner Byråkrat/konsulent i direktorat/departement

Relevante jobber finnes for psykologer i utradisjonelle stillinger, selv om det ikke står ”psykolog” i stillingsannonsen

Å delta i den offentlige debatten og samfunnsutviklingen - Være med å utvikle NPF, som student eller ferdig psykolog, - politisk, fagpolitisk, gjennom lokalavdelingen, som tillitsvalgt (noen ganger kan vi høre ”Psykologforeningen må…” – psykologforeningen, det er oss!) Blogger/leserinnlegg - til befolkningen eller til kolleger Skrive/beskrive i bøker, artikler Gjøre tilgjengelig skriftlige arbeider Høringer – via NPF og/eller egen kommune Svare på forespørsler til sentrale utvalg/aktører (arbeidsgrupper, panel, seminar, innspill)

Psykologens ikke-delaktighet i media, - et eksempel Om ME: Psykologisk og medisinsk forskning sier at det som virker best er KAT og gradert trening 122 avisartikler om emnet, 1 av disse av psykolog Avisene reportasjer sier: det finnes ingen god behandling, KAT og trening kan være negativt for noen. HVOR ER PSYKOLOGENE MED SIN KUNNSKAP? (Kilde: FHI, Knudsen, siste samling SP Bergen nov 2010)

Mulige, nyttige, meningsfulle rolleutforminger for psykologer? Utreder/behandler for enkeltmennesker Gruppebehandler Parbehandler Familiebehandler Pårørendebehandler Psykoedukatør Samarbeidspart Rådgiver – individ Konsulent ift individsaker

Veileder til andre psykologer Konsulent ift system Prosjektarbeider (-deltager, -leder etc) Plan- og tiltaksutvikler Utreder (system/tjeneste) Formell leder/administrator Uformell lederrolle Fagforeningsmenneske (Tillitsvalgt, lokalavdeling, sentralt) Nettverksdeltager/kollegagruppe Tankesmie/”forum”deltager Medie- og kommunikasjonsrådgiver

Systemdesigner/utvikler (social engineer – endring av systembetingelse) Miljø/arkitekturpsykolog, byplanlegger Barneombud Byråkrat Forsker Underviser/kompetansehever Helseopplyser/formidler (eller annet opplysningsarbeid rettet mot befolkning eller tjenester – eller også direktorat og departement - som FHI) Skribent /kronikør Lobbyist Politiker

Hvordan få flere psykologer til å stille sin kompetanse til rådighet på et overordnet og offentlig nivå? Hvilke virkemidler – invitasjon og ”nøding” fra andre, eller må vi ta egne grep og initiativ? Hvordan? Inn i grunnutdanning og spesialisering? Mer samarbeid med og bidrag til Høyskoler og Universitet? Inn i stillingsbeskrivelser? Inn i virksomhetsplaner? Inn i bestillinger/føringer og lovverk fra sentralt hold?