v/ gruppeleder Oddvar Sæther Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther

Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet, og analysene gjennomført uavhengig av dagens lokalisasjoner. Diagnosegrupper, ICD10 koder, Kapittel V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99). Tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (2011) og fremskriver denne demografisk til planhorisonten 2030. Endringsdrivere er diskutert i arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene.  Gir fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov

Organisering:

Organisasjon 2013 KPH ABUP ARA PSA DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS Aust-Agder SPST Barns Beste Stab KPH - Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling = 289 døgnplasser ARA = 66 døgnplasser DPS = 97 døgnplasser PSA = 120 døgnplasser ABUP = 6 døgnplasser

Befolkningsutvikling

Demografisk utvikling fra SINTEF 26 % økning fra 2012 til 2030 og ytterligere 10 % til 2040. (gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM)) 340 000 innbyggere i 2030 Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør Oppholdsdøgn øker med tilsvarende med befolkningsveksten: Økning på 22 551 døgnopphold. Tilsvarende 73 senger (forutsatt utnyttelsesgrad 85 %) Poliklinikk: øker med tilsvarende med befolkningsveksten: Økning på 28 161. 26 poliklinikk rom. Ambulantvirksomhet øker med 4377.

Effekter av endringer for KPH - demografisk fremskrivning Økning fra 2011: 26,2 % Oppholdsdøgn Aktivitet 2011: 86 243 (278 plasser) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 108 794 (351 plasser) Poliklinikk Aktivitet 2011 202 152 Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 238 339 Økning fra 2011: 17,9 %

Endringsdrivere: Levekår og helse Betydningen av belastning og støtte Epidemiologi Forventninger hos befolkningen – endret forbruksmønster Politikk, finansiering og økonomi Endring i lov og rettsgrunnlag Endret oppgavedeling mellom døgnopphold og dag/poliklinisk behandling Effekter av ny teknologi Kvalitetsutvikling og forskning Kompetanse, rekruttering, organisering og kultur Behandlingsfilosofi og faglig ambisjoner

Anbefaling: Generelt Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for SSHF Systematisk bruk av DDKM som verktøy i utvikling av kvalitet i KPH Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp og i utvikling av tjenestetilbudet. Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og TSB. Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides.

Anbefaling : Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres i forhold til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling.

Anbefaling: Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres og spesialiseres.

Anbefaling : Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling. Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder ift styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning.

Konsekvenser for kapasitet - døgn Aktivitet KPH 2011: 86 243 oppholdsdøgn teknisk omregnet til døgnplassbehov tilsvarende 278 plasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85% (altså ikke faktiske senger). Demografisk økning 26,2% Aktivitet KPH 2030: PSA = 110 senger * 85 % utnyttelse =  34 100 liggedøgn DPS = 0 (trukket ut samtlige liggedøgn tilhørende DPS 2030) ARA og ABUP opprettholder kapasitet tilsvarende aktivitet 2011 ARA 18 612 liggedøgn (60 senger) og ABUP 1410 (5 senger). SUM = 54 122 oppholdsdøgn dvs. (som vi alle vet) en dramatisk reduksjon i døgntilbudet (ca. nær 60 % reduksjon)

Konsekvenser for kapasitet - poliklinikk Aktivitet KPH 2011: Demografisk økning 26,2% Aktivitet KPH 2030:   For poliklinikk la arb.gruppen inn en 50 % realvekst (dvs. i tillegg til befolkningsutviklingen).

Effekter av endringer for KPH Endring fra 2011: + 26,2 % - 58,8 % Oppholdsdøgn Aktivitet 2011: 86 243 (278 plasser) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 108 794 (351 plasser) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt) 54 122 (175 plasser) Poliklinikk Aktivitet 2011 202 152 Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 238 339 Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt) 339 415 Dagopphold 44 007 Endring fra 2011: + 17,9 % + 67,9 %

Effekter av endringer for KPH

Oppgaveforflytning døgn - poliklinikk

Effekt av endring i oppgavefordeling mellom sykehus og primærhelsetjeneste – Oppholdsdøgn: Ca. 36 542 ( omregnet i døgnplasser = 118) Hvilke ressurser vil det være behov for i kommunene? Kompetanse, kapasitet, bygningsmessig, personell? Samhandlingsmodeller mellom sykehus og kommuner. En rekke uavklarte spørsmål knyttet til oppgavefordeling