ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Hva er forsvarlighet i LAR?
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Videreutvikling og ny organisering
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
AAa /ØKS/Lillehammer Erfaringskonferansen 2008 Noen tanker og refleksjoner på slutten av en flott konferanse.
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Plass for psykologien i psykiatrien? Faget, makten og æren
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
BrukerPlan - Folkehelse Forskningsleder Sverre Nesvåg
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Joachim Bjerkvik
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
IPS Molde Individual Placement and Support
Demensteam Lier Kommune
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Kompetansesenter rus Midt-Norge. KoRus Midt-Norge
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Barn som pårørende.
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Nasjonale faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Amund Aakerholt.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Pasientforløp alkohol
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Poliklinikken i Ålesund
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør.
HJELP MEG – DET HASTER! Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.
Samhandlingsmodeller
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Eldre og rus Implementering av nasjonale faglige anbefalinger for kartlegging og behandling Elin J. Lillehovde Prosjektleder/ Kvalitetsrådgiver Sykehuset.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samhandling mellom kriminalomsorgen, NAV og kommune
Flytskjema – Kartlegging av pasienter ved LAR Helse Stavanger
Forum for rus og psykisk helse i Buskerud Sundvollen 24. oktober 2016
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Ressurstjenesten Rusfeltets fagkonferansen 5-6 september 2018
Nasjonal rusmestringskonferanse
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Spørreundersøkelse: Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse kombinert med skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler, avhengig av funksjonsnivå Lese opp litt av det med et par eksempler for det er så smått 2

Retningslinjens målgruppe Helsepersonell i kommunehelsetjenesten Ansatte i kommunale boliger Ansatte i NAV og sosialtjenesten Helse- og sosialpersonell i TSB Helse- og sosialpersonell i psykisk helsevern Helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen

Ulike typer anbefalinger Om brukermedvirkning og pårørende Generelt om kartlegging og utredning Om behandling og oppfølging Om roller og ansvar Om samhandling horisontalt og vertikalt

Kunnskapsgrunnlaget Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse Del 1 Screening og diagnose-instrumenter Rapport fra Kunnskapssenteret nr 21–2007. Kunnskapsoppsummering Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse Del 2 Effekt av psykososial behandling Rapport fra Kunnskapssenteret nr 25 – 2008 www.kunnskapssenteret.no

Kunnskapsgrunnlaget Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap: Rådslag, høsten 2008 Fagpersoner fra spesialisthelsetjeneste og kommune Brukerorganisasjoner Konsensus i ekspertgruppe Ekspertuttalelser Konsensius … ikke alle vet hva det betyr 6

Hva er faglige retningslinjer? Metode for kunnskapsbasert praksis Hjelpemiddel for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten Harmonisering av tjenestetilbudet Ikke direkte rettslig bindende for mottakerne, men kan langt på vei være styrende for de valg som skal tas

Retningslinjen Gir anbefalinger på individ- og systemnivå MEST om fagpersoners atferd, dvs. utøvelse av praksis Utforming av tjenestene INDIVIDNIVÅ = FORBEDRING AV PRAKSIS SYSTEMNIVÅ = PENGER 8 8

93 anbefalinger…….

Anbefalinger om kartlegging Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har psykiske problemer, må rusmiddelbruk kartlegges Funksjonskartlegging vektlegges Screening /kartlegging … av …. 10

Anbefalinger om kartleggingsverktøy Kartlegging av problemfylt bruk av alkohol: CAGE eller AUDIT Kartlegging av problemfylt bruk av narkotiske stoffer eller medikamenter: DUDIT Kartlegging for psykisk lidelse: MINI-screen Kartlegging av angst og depresjon: SCL-10 Kartlegging av hyperkinetisk forstyrrelse: MINI PLUS eller ASRS 6 To ord om AUDIT og Dudit? 11

Anbefalinger om kartlegging Bred kartlegging av sosiale forhold, utdanning, arbeid og økonomi, bruk av alkohol og stoff, kriminalitet, familie og nettverk: EuropASI Det anbefales kartlegging av ulike sider av pasientens motivasjon for endring med verktøyene DUDIT-E og Alcohol-E To ord om AUDIT og Dudit? 12

2 1 3 4

Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten

Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten Helseforetakene bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med ROP-lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud I alle helseforetak bør det etableres rutiner for tidlig å avdekke og følge opp personer med ROP - lidelser

Behandling i spesialisthelsetjenesten TSB skal ha kompetanse til å behandle personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig ruslidelse Psykisk helsevern skal ha kompetanse til å behandle pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og alle typer ruslidelse

Ansvar i spesialisthelsetjenesten Psykisk lidelse Moderat Alvorlig Ruslidelse TSB Psykisk helsevern Psykisk helsevern Moderat psykisk lidelse Skadelig bruk Alvorlig psykisk lidelse Skadelig bruk Skadelig bruk TSB Psykisk helsevern Avhengighet Moderat psykisk lidelse Rusavhengighet Alvorlig psykisk lidelse Rusavhengighet

Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende S.74

Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instans som først kommer i kontakt med en person med ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp og vurdere behovet for individuell plan

Anbefalinger om behandling Behandlingen av ROP- lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan Behandling av den enkelte psykiske lidelse bør følge direktoratets nasjonale retningslinje for den aktuelle psykiske lidelsen selv om pasienten også har en ruslidelse Behandling av ruslidelsen bør følge anerkjente metoder for rusbehandling selv om personen også har en psykisk lidelse

Anbefalinger om behandlingsmetoder Samtalebehandling som kombinerer kognitiv atferdsterapi med motiverende intervju tilpasset den psykiske lidelsen Det bør gis opplæring i psykoedukative tiltak som omfatter utvikling av ferdigheter i kommunikasjon og problemløsning til pasienter og pårørende Opplegg for læringsbasert behandling (”contingency management”) bør utvikles innenfor ulike rammer for behandling og oppfølging

Roller og ansvar i kommunen

Roller og ansvar i kommunen I alle kommuner skal det finnes rutiner for å identifisere og følge opp personer med rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Slike rutiner bør framkomme i kommunenes handlingsplaner Kommunenes rus -og psykiatriplaner bør omtale hvordan kartlegging og oppfølging av pasienter med ROP-lidelser skal gjennomføres, samt rutiner for samhandling Kommunen og NAV har i fellesskap ansvar for å sørge for at alle personer med ROP- lidelser får et samordnet og integrert oppfølgingstilbud i kommunen

Roller og ansvar i kommunen Kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov Tilbud om oppfølging i bolig, eventuelt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i selvstendig bolig eller i bofellesskap

Oppfølging og ansvar i kommunen Det bør tilbys meningsfulle aktiviteter i samsvar med den enkeltes behov. Om mulig bør disse gjøres yrkesrettet Individual Placement and Support/ Supported employment

Anbefalinger om samhandling Behandling av ROP- pasienter innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsestjenesten Det må sikres at personer får tilfredsstillende oppfølging for å ivareta kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling Samarbeidsavtaler? Et par forklarende ord… 26

Anbefalinger om samhandling Samarbeid mellom nivåer og innenfor nivåer bør skje gjennom samarbeidsavtaler. For den enkelte pasient er det IP som presisere samarbeidet Helseforetakene har ansvar for at det utvikles samarbeidsmodeller som sikrer rask intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved kriser, for eksempel brukerstyrte plasser. Det bør utarbeides kriseplaner i forhold til den enkelte pasient Samarbeidsavtaler? Et par forklarende ord… 27

Anbefalinger om samhandling Oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, med ansatte fra både spesialisthelsetjeneste og kommune bør vurderes for personer med sammensatte problemer og lavt funksjonsnivå Samarbeidsavtaler? Et par forklarende ord… ACT- team FACT 28

Tromsø Kristiansund Tiller, Trondheim Molde Ålesund/Sunnmøre Grünerløkka In 2009 the Norwegian Directorate of health announced financial support for 3-5 years to 10-15 sites who wanted to implement ACT teams after given criterias. The Directorate of health will support the ACT teams with 20 million krones per year, during this period. There is a written agreement betyween the muncipalities (3-4) and the DPC. The muncipalities are aslo giving financial (and professional) support to the ACT team. The ACT teams started up after a pilot project period of 6 months. They needed time to assess how many patient that were in need of assertive outreach treatment, and how to organise the teams. In a population consisting of 90 000 inhabitants/100 patients over 18 years will be in need of continuent services. The directorate of health are also giving financial support to sites who wants to develop collaboration teams, which are based on collaboration between the DPC and the muncipalities to secure cotinuent services to persons with severe mental ilness. The Collaboration temas are not committed to work so model oriented as the ACT teams. It is important to mention that we do not have a tradition for using case managment or intensive case managment in NOrway. So it is a big SATSNING from the DIrectorate of Health that now have been initiated. . Follo Kronstad, Bergen Moss Jæren Kongsberg Kristiansand Skien Arendal, Aust-Agder

Hovedpunkter i retningslinjen Utvidet ROP- gruppe Sette rusmisbruk og psykisk lidelse på dagsorden

Hovedpunkter i retningslinjen Avklare roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten og kommunen Styrke de kommunale tjenestene for personer med ROP Tilpasset bolig Kompetansekrav Behandling og oppfølging Styrke de ordinære tjenestene i spesialisthelsetjenesten Kartlegging og utredning Integrert behandling Ansvar og samarbeid Kompetansekrav ROP Brukerstyrte senger Flere tjenester der personen bor: Spesialisthelsetjenesten ut i kommunen der brukeren er (utredning, behandling, veiledning) Samhandling (for eksempel ACT- team)