Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn Psykologspesialist Solveig Gjems Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ”Integrert del av RH’s tilbud øremerket alle barn og ungdom (0-18 år) og deres familier, innlagt for somatisk lidelse eller somatisk symptomatologi” Her arbeider: 6 leger (barnepsykiatere) 6 psykologer 5 kliniske sosionomer 1 spesialpedagog

Posttraumatisk stress etter traumer Mest fokus på: Barn og unge utsatt for samfunnsvold, krig, katastrofer og emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep; 2277 refs.(2010) (”PTSD” OR ”dissociation” AND ”children” AND ”abuse”) Svært lite fokus på: Barn og unge behandlet for somatisk sykdom; Litt.søk PubMed: (”PTSD” OR ”dissociation” AND ”children” AND ”medical illness”) 158 referanser (2010); flest siste 5 år 4

Barn og unge behandlet for somatisk sykdom 2-3 x økt risiko for psykiske vansker; inkl. traumerelaterte tilstander 90% av alvorlig syke barn rapporterer minst 1 traumatisk hendelse; gj.snitt 3,14 hendelser, relatert til egen sykdom (Stuber et al 2003) Forebygging, tidlig intervensjon og å sikre psykologisk behandling/oppfølging er derfor også en del av sykehusets ansvar

Somatisk sykdom som traumatisk hendelse(r) Plutselig, uventet, overveldende, livstruende enkelthendelse uten tid til mental forberedelse: Diagnose-tidspunktet ved alvorlig livstruende sykdom trussel om død/alvorlig skade/sykdom Kreftdiagnose Ulykker Brannskade En serie gjentatte, langvarige, vedvarende, truende hendelser: Langvarig medisinske behandling; gjentatt trussel om død/ mot fysisk integritet, Smertefulle, gjentatte, behandlingsprosedyrer; gjentatt trussel om alvorlig skade mot egen kropp Kreftbehandling; benmargstransplantasjon, cytostatika Organtransplantasjon; lever, hjerte, nyre 6

Posttraumatiske stressymptomer hos somatisk syke barn intens frykt for medisinske prosedyrer og ”hvite frakker” lar seg vanskelig roe og avlede unngår alt som minner om sykehus skvettenhet, høy kroppslig arousal søvnvansker regressiv atferd

Viktige poeng oppsummert fra litteratur Risikofaktorer for traumatisering: Sykdommen: Livstruende sykdomshendelser, akutt forløp, mye smerter Behandlingen: Invassive medisinske prosedyrer, særlig der foreldre er beslutningstakere/aktiv del av behandlingen Barnet: Subjektiv opplevelse av trussel om død/fysisk integritet, angst/depresjon før sykdomsdebut, tidligere livsbelastning, ung alder Omgivelsene: Foreldrenes angst før sykdomsdebut, dårlig sosial støtte, familiekonflikter 8

Smertefulle prosedyrer Myter: I. Spe-/småbarn kan ikke føle smerte/umoden smerterespons II. Barn husker ikke smerte/traume Klinikk/forskning: (Twycross et al. 1999, Howard, 2003 m.fl.) I. Sterkere smerteopplevelse/ kraftigere smerterespons/ større individuell variasjon enn hos voksne II. Sensitisering av nervesystemet slik at smerte ”huskes”. Ved gjentatte smertefulle stimuli vil barnet oppleve smerten mer intens Adekvat/intensiv smertebehandling forebygger senere PTSD 9

Flere behandles/overlever på somatisk sykehus, men til hvilken pris? Nyere forskning: Posttraumatisk stress er relatert til Dårligere somatisk outcome: flere somatiske symptom, dårligere somatisk fungering Dårligere medisinsk oppfølging; spes. avoidance og dissosiasjon: følger ikke opp livsnødvendig behandling (noncompliance) Dårligere psykologisk outcome: større psykologisk stress, dårligere psykososial fungering og redusert livskvalitet Negativ effekt på barnets videre vekst/utvikling; skole, sosialt Paradoks: Posttraumatisk stress symptomer hos somatisk syke barn underrapporteres av både foreldre og personalet, og fanges dermed ikke opp 10

Sykehuspersonell kan lett undervurdere posttraumatisk stress hos barn (Eksempel fra barneintensiv avd.; Ziegler et al. ’05) 7% trodde barn kunne utvikle PTSD (posttraumatisk stress syndrom) 86% trodde objektive medisinske alv. kriterier av skaden og ikke subj. opplevelse, var assosiert med PTSD 11% visste om metoder for å fange opp barn m/ PTSD 80% visste ikke om de ville bruke disse metodene pga tidspress/ kostnader

Hva kan gjøres for å minske risiko for psykiske traumer - erkjenn barns smerteopplevelse/respons - anerkjenn foreldres opplevelse - informasjon/forberedelse tilpasset barnets alder- foreldre aktivt tilstede - avlednings-/avslapningsteknikker - egne behandlingsrom - rolig/positiv atmosfære Vektlegg mestring og kontroll