Den Norske Turistforening Vassdragsvern, bruk og næring Jan Olav Nybo Den Norske Turistforening

Kraftsituasjonen l Norge har ikke underskudd på kraft – : Norge eksporterte 3 TWh/år – : Norge eksporterte 8 TWh/år –Mye ny kraft planlegges (vind, gass, bio) l Tørrårssikring –Stort kraftoverskudd på kontinentet –Bedre å importere i tørrår enn å bygge ut urørte vassdrag (vind, vasskraft, atomkraft) –Kraftkabel til England øker tørrårssikringa l Norge må gå over fra vasskraft til varme –Satsing på varmepumper, spillvarme, bioenergi –Forbruket i ferd med å flate ut/gå ned (prisavh.)

Den Norske Turistforening Energiproduksjon og forbruk – faktiske tall

Den Norske Turistforening Utbygging sikrer ikke industriens rammevilkår l Kraft omsettes i et fritt, nordisk marked l Ny kraft går inn i dette markedet –Utbygging gir ikke billigere strøm – pris fastsettes i markedet –Energiverk har ikke leveringsplikt og selger ikke subsidiert kraft l Flaskehalser i systemet –Løses bl.a. ved oppgradering av kabler/kraftlinjer –Innsats for redusert forbruk hos sluttbruker

Den Norske Turistforening Hvorfor vern av Vefsna l Det aller mest verneverdige vassdrag utenom verneplanen; svært stor verdi for alle fagfelt –Nordlands klart største vassdrag –Stor variasjon av naturtyper, fra høgfjell til kyst –Stort biologisk mangfold innen flora og fauna –Rikt og variert kulturlandskap –Samiske kulturminner og samisk kultur/reindrift –Innfallsport til Børgefjell – ulike former for friluftsliv –Stort potensial for reiseliv og turisme l Internasjonal verdi, jfr. rapp. Nordiske vassdrag l Nasjonalt laksevassdrag l Eneste varige løsning for å hindre kraftutbygging

Den Norske Turistforening Konsekvenser av kraftutbygging l 30 km ”tørrlagte” elver, bl.a. lakseførende l Tilslamming pga. brevatn fra Mjølkelva l Store, svært synlige steintipper (4,5 mill m 3 ) l Skarmodalen naturreservat berørt av inntak l Storveltlia naturreservat - redusert vassføring l Sannsynlig med utvidelse etter hvert l Andre energiselskap vil bygge når Statkraft har fått lov – bit for bit (jfr. Eiteråga)

Den Norske Turistforening Bruk av Vefsna l Vern betyr ikke båndlegging av arealene langs elva – gir tvert imot store muligheter –Unngår kraftutbyggingsspøkelset for godt –Kan investere i langsiktige tilretteleggingstiltak og økt tilgjengelighet til vassdraget = turisme –Friluftslivsbruk: Fiske, padling, rafting, bading osv. l Ta vare på kantvegetasjon langs vannstrengen –Gjelder uavhengig av vernestatus, jfr. v.r.lov § 11 l Prioritere å få laksen tilbake - store inntekter

Den Norske Turistforening Næring – hva tillater vernet? l Vernet hjemla i vannressurslovens kap. V –§ 32: Vernet gjelder mot kraftutbygging –§ 34: Kraftutbygging i verna vassdrag »Ingen må foreta krafutbygging i strid med Stortingets vernevedtak »Alle planer om kraftutbygging i verna vassdrag må meldes vassdragsmyndigheten (NVE) –§ 35: Andre vassdragstiltak i verna vassdrag »Eksisterende anlegg kan bestå – ikke nye formål »Nye anlegg/utvidelser når verneverdier bevares »Vedtak om reetablering av vegetasjon via PBL

Den Norske Turistforening Om mikro- og minikraftverk l Vannressursloven åpner for mikro/mini- kraftverk i verna vassdrag, jfr. § 34 –Slike tiltak skal ha små miljøkonsekvenser, dvs. at de er konsesjonsfrie –Stortinget ønsker satsing på mikro/minikr.v. –Vern øker sjansene for mikro/minikraftverk –NVE foreslår konsesjonsbehandling »Gir allmennheten bedre innsyn »Får bedre fram verneverdier – grundigere prosess »Kan sette vikår (vassføring, manøvrering) »Øvre grense for konsesjonsbehandling: 1 MW

Den Norske Turistforening Annen næringsvirksomhet l Jord/skogbruk –Ingen restriksjoner i vannressursloven –Avrenning styres av forurensningsloven –Kantvegetasjon gjelder alle vassdrag l Hyttefelt –Ingen restriksjoner når verneverdier sikres –Avløp styres av forurensningsloven –Mange kommuner innført 100m-sone –100m-beltet styres av PBL l Tilrettelegging av fiskeplasser –Utelukkende positivt, som turstier, bålplasser osv.

Den Norske Turistforening 100m-beltet langs vassdrag l Disponering i 100m-beltet skjer i kommunale planer, jfr. rikspolitiske retningslinjer (RPR) –NVE: Mange oppfatter RPR som båndlegging i 100m-bel- tet. Dette gir retningslinjene ikke grunnlag for. RPR gjel- der inntil 100m langs de viktigste delene av vassdrag, men kommunen har stort handlingsrom. Landbruksinteresser styres av sektorlovene. l Kommuner skal legge RPR til grunn v/planleg. l RPR sier bl.a. at det skal legges vekt på: –Unngå inngrep som reduserer verdien for landskaps- bilde, naturvern, friluftsliv, fisk, vilt, kulturminner –Utvikle friluftslivsverdi, sikre vassdragsnære områ- ders verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging

Den Norske Turistforening 100m-beltet langs vassdrag forts. l Fylkesmannen kan fremme innsigelse mot alle kommunale planer –Flere avgjørelser delegeres til kommunen. Dette er klare politiske ønsker –Innsigelsesinstrumentet brukes sjelden –Innsigelser brukes svært sjelden v/RPR fordi dette er retningslinjer, formidling av statlig politikk, ikke lovbestemte påbud –Det er et mål at kommunene legger verna vassdrag inn i planer  god arealforvaltning