Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Fylkesutvalgene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder 24. januar 2013 Rektor Torunn Lauvdal, UiA Rektor Kristian Bogen, HiT

2 1994:4universiteter 6vitenskapelige høyskoler 8kunsthøyskoler 98 regionale høyskoler 2012:8 universiteter 6 vitenskapelige høyskoler 2 kunsthøyskoler 20 statlige høyskoler dessuten: 25 private høyskoler 53 forskningsinstitutt (med statlig basisfinansiering) Det er gjennomført en stor strukturendring i universitets- og høyskolesektoren i Norge

3 Samlet studenttall i Norge : +16 % UMB:+ 59 % UiN: + 42 % HiT: + 27 % UiA: + 24 % UiB: - 10 % UiO: - 11 % Vekst i studenttall – men ujevnt

4 • I 2015 stopper veksten i aldersgruppen under 25 år • I 2020 stopper veksten i aldersgruppen under 30 år (kilde: SSB – alternativ MMMM ) Veksten i ungdomskullene stopper opp

5  Sektor for høyere utdanning i Norge har til nå vært preget av for mange, for små og for svake fagmiljøer (Stjernø 2008), som gir for dårlig forskning og for dårlige og spredte studietilbud  Sektoren er for tiden i betydelig omstilling, ref. fusjoner og politisk trykk  Fremtidig konkurranse om studentene vil bli tøffere og ungdomskullene blir mindre  Fremtidig konkurranse om de beste fagressursene vil bli tøffere  Fremtidig konkurranse om de viktige FoU-prosjektene vil bli tøffere  Kravet fra ”samfunnet” om tydeliggjøring av relevans og verdiskaping fra høyere utdanningsinstitusjoner øker  Økonomiske rammer fra staten vil ikke bli romsligere Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren

6 Hva kan vi forvente av endrede rammevilkår ? • Krav om bedre kvalitet og større faglig slagkraft • Krav om mer arbeidsdeling og konsentrasjon • Strukturendring gjennom styring, «marked» eller kombinasjon • Flere øremerkede tildelinger, med både kort og langsiktig perspektiv • Teknologi, lærerutdanning, natur- og livsvitenskap er ressursvinnere • Matteusprinsippet i ressursfordelingen vil forsterkes, enten ved strategiske fordelinger eller etter konkurranse • Institusjonslandskapet endrer seg – med eller uten HiT og UiA • Den statlige forvaltningen av uh-sektoren – inkludert HiT og UiA - vil endre seg

7 UiA og HiT har styrker: • god studenttilgang • stor bredde i studiemiljø og fagportefølje • god faglig utvikling • god infrastruktur • godt utbygd administrasjon og støttetjenester • sterk regional forankring og identitet • fleksibel utdanning og det digitale universitet men også utfordringer: • mange små og sårbare fagmiljø • trenger mer robuste master- og ph.d.-program • lykkes dårlig på konkurransearenaene (EU og NFR) • mangler nasjonale sentra • befolkningsmessig liten region med lite forskning • konkurranseutsatt næringsliv

8 • Gitt sektorens dynamikk nå, åpner det seg posisjoner nye institusjoner kan ta. Et nytt universitet i Telemark og Agder kan for eksempel vurdere posisjoner som:  ”Idrettshøgskolen i Sør” – noe annet og mer enn Oslo  ”Handelshøyskolen i Sør-Norge” – noe annet og mer enn BI/NHH  ”Teknologiuniversitetet i Sør-Norge”  ”Arbeidslivs- eller profesjonsuniversitetet i Sør-Norge” • Lykkes vi med en slik strategi, vil det kunne åpne svært interessante muligheter som vil gjøre institusjonen og derved regionen attraktiv for forskere, studenter, kunnskapsbasert næringsliv og derved samfunnet • Et tett samarbeid mellom industrielle klynger/øvrig næringsliv i Agder og Telemark og et kraftfullt universitet vil kunne gi viktige konkurransefortrinn Strategisk posisjonering

9 Institusjonsfusjoner etter 2008

10 Starten og den videre prosessen • UiA og HiT gikk i 2010 sammen om en utredning om nærmere samarbeid eller sammenslåing av de to institusjonene. Våren 2011 forelå utredningen Ett av to?. • Styrene for UiA og HiT vedtok i juni 2011 at samarbeidet skal fortsette i et 3-årig prosjekt med o faglige og administrative fellestiltak, og o utredning av grunnlaget «for å kunne ta stilling til» en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid

11 Underveis • Styrene ved UiA og HiT har hatt felles strategisamlinger • UiA og HiT har fått 2 mill. kr i SAK-midler til samarbeidet i 2011 og 2012, og har avsatt egne midler til samarbeidsprosjekter • 40 faglige og administrative samarbeidsprosjekter er startet opp, særlig innenfor teknologi, naturvitenskap og helsefag • UiA og HiT har etablert et felles Råd for samarbeid med arbeidslivet • Utredningsarbeidet settes i gang i januar 2013

12 Hvorfor utrede UiA og HiT ? → Fordi vi er naboer som kan ha nytte av samarbeid → Fordi vi i stor grad har samme ambisjoner og utfordringer • men vi finner ikke nødvendigvis samme svar • og det eventuelt samme svar er ikke nødvendigvis fusjon • og HiT+UiA er uansett ikke det eneste svaret: fagbaserte samarbeid/ partnerskap utvikles løpende mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner

13 Utredningen Utredningen må vurdere organisatoriske løsninger fra integrert fusjon («legering») til mer uforpliktende løst samarbeid («nettverksorganisering»)

14 Neppe ett enkelt svar på en kompleks problemstilling Utredningen vil vise fordeler og ulemper generelt, og med variasjon fra ulike ståsteder: Bra for teknologi, mindre bra for andre? Hva er alternativene? Alenegang? Andre partnere? Fisjon? Skal gi styrene ved HiT og UiA et godt beslutningsgrunnlag for gode veivalg, slik at vi fortsatt om 5-10 år kan bidra til at uh-sektoren løser sitt felles samfunnsoppdrag på en god måte

15 Tidsplanen Utredningen har to hovedfaser: 1. Fram til juni 2013, da • bakgrunn for utredningsarbeidet • scenarier og visjoner • institusjonsmodeller • fagportefølje og fagsamarbeid, og • gjennomføring skissemessig skal beskrives og vurderes av de to styrene 2. Fram til juni 2014, da en grundigere utredning • etter høringsrunder i UiA og HiT, og i regionen, skal legges fram for de to styrene til endelig vedtak og anbefaling overfor Kunnskapsdepartementet