Miljøfarlige stoffer i ADR 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er det - hva er status?
Advertisements

Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
DSB: Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap
I.
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Nettverksamling i matematikk
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
ADR/RID Nytt 2011: Begrenset mengde
PROSJEKTET OM KOKO OG FLYPLASSEN SOLSTRÅLEN
Virksomhetsstyring og prosessikkerhet Torill Tandberg, avdelingsdirektør Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar.
Ferdige veiledere høring fra –
CE-merking av byggevarer
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Bruk nettstedet vårt! Arne Lærdal DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar1.
Rita Lucia Endresen. Medlem NFU´s Landsstyre Den første person med utviklingshemming som er medlem i Landsstyret i egen organisasjon.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Hvordan bli sikkerhetsrådgiver?
Erfaringer fra containerkontroll
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar1.
Stoffkartotek-veileder
Transport av spesialavfall
BYGGAVFALLSKONFERANSEN 2011 Mottakskontroll. Hva mottar avfallsmottakene av byggavfall, og hva trenger de å vite om dette avfallet? Haugaland Interkommunale.
20. januar 2012 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar1.
Tilsyn utløser miljøtiltak
Helse, miljø og sikkerhet Oversikt
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Arbeidskrav og rammebetingelser IKT-krav Betraktninger.
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Oppfølging av studenter: Kontroll av registrering og betaling Det er nødvendig å føre kontroll med registrering av studenter hvert semester. Vi har rapportering.
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Etablering av aksjeselskap (AS)
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Registrering av kjemikalier i Kromatografigruppa, Fürst Medisinsk laboratorium. Database laget med bruk av teknologiene PHP, MySQL og Apache Prosjektoppgave.
Insekticider - toksikologi
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Veileder for transport av farlig avfall
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Kapittel 5 oppgave d Bruk riktig ord på riktig plass i riktig form.
Informasjonssikkerhet
Hvordan redusere ventetiden for time hos fastlegen?
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Sjåføren – før og under uhell Erik Bleken, DSB
MD 3. mai Stortingsmelding: Helse og miljøskadelige kjemikalier Opprydning i historisk forurensing Produktrettet miljøvern Industriutslipp Avfall Marius.
Endringer i KAPAKS grensesnitt fra 9.nov 2009
REACH og HMS-datablader
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
Magnus Haug Algoritmer og Datastrukturer
Meta- og grunnopplysninger Dag Wiese Schartum. Utgangspunkter “Infrastruktur” betegner et nett av ressurser for felles bruk i et samfunn Når ressursene.
PERMITTERING OG OPPSIGELSE – hvordan håndterer vi det?
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Vergesamling 3. april 2014, Haugesund
Og.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
4. Prioritizing Your Usability Problems Prioriteringer.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Weblogg-Forum web-system. (PHP/MySQL) Hovedprosjektoppgave 46E (Egendefinert oppgave) Skoleåret 2003/2004 – AiTEL, HiST Student: Magnus Kopstad Veileder:
Studentlivs lederkurs - Modul 5 Roller, krav og ansvar1 Lederstil - situasjonen avgjør.
Legaldefinisjoner, grunnopplysninger mv
Varslingsplikten ved ettersøk og avliving I løpet av de siste årene har det skjedd en del forandringer av gjeldende lovverk relatert til jaktutøvelsen.
Kjemikaliehåndtering
Stråleverntimen Transport av radiografikilder
Varslingsplikten ved ettersøk og avliving
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Utskrift av presentasjonen:

Miljøfarlige stoffer i ADR 2011 Disse lysbildene inneholder mye tekst og en del referanseverdier. For å slippe å lese/huske alt så kan dere laste ned lysbildene fra nettsiden til DSB. Av Jan Øistein Kristoffersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kortversjonen I henhold til ADR 2011 skal: stoffer og varer være vurdert for miljøfare uavhengig av annen klassifisering som farlig gods. Dersom varen eller stoffet er miljøfarlig: skal dette indikeres i transportdokumentet og i de tilfellene hvor det ellers er krav om merking med faresedler skal også merke for miljøfare påføres dette gjelder for kolli, tanker, containere og kjøretøyer, det eneste unntaket er for kolli med mindre enn 5 kg/liter farlig gods ”Alt” skal vurderes. Merkekravet er knyttet til krav om faresedler Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Merket for miljøfarlige stoffer Legg merke til tynn sort ramme Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hva har skjedd med bestemmelsene? Eksempel på merking i samsvar med ADR 2007 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hva har skjedd med bestemmelsene? Bestemmelsene om merking av kolli med miljøfarlige stoffer ble innført allerede i ADR/RID 2009 og er uendret i 2011 (ADR/RID 5.2.1.8). Bestemmelsene om merking av containere, tanker og kjøretøyer ble også innført i 2009 og er uendret. (ADR/RID 5.3.6) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hva har skjedd med bestemmelsene ? Prinsippet om at alle stoffer skal vurderes for miljøfare ble også innført i 2009. (ADR/RID 2.1.3.8). Før dette var det kun stoffer som var miljøfarlige og som ikke hadde andre farlige egenskaper som ble tatt i betraktning. Disse ble tilordnet UN 3077 eller 3082. Eventuelle miljøfarlige egenskaper hos andre stoffer som var klassifisert som farlig gods hadde ingen betydning. Det ble imidlertid innført en overgangsordning, slik at man ikke behøvde å merke og klassifisere alle stoffer for miljøfare før etter 31.12.2010 ! (ADR/RID 1.6.1.17) Dersom man følger ADR 2009 NÅ så skal merking påføres. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nytt i ADR 2011 Overgangsordningen er opphørt Ny bestemmelse om at opplysning om miljøfare skal oppføres i transportdokumentet (ADR/RID 5.4.1.1.18) Bestemmelsene for klassifisering er sterkt omskrevet men dette vil ikke ha store betydninger for hvilke stoffer som anses å være miljøfarlige. (ADR/RID 2.2.9.1.10) Jeg kommer tilbake til klassifiseringen. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hvordan er bestemmelsene nå ? Det er ½ års alminnelig overgangstid på nye ADR og RID bestemmelser, slik at ADR/RID 2011 først blir obligatorisk fra 1.juli. Overgangsordningen i ADR/RID 2009 for klassifisering av miljøfare gikk ut 31.12.2010. Dette betyr at det i øyeblikket er et krav om klassifisering og merking av all miljøfare men ikke dokumentasjon ! Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hvordan skal dette tolkes ? Avsender har plikt til å klassifisere og merke for miljøfare fra 1.1.2011. Opplysninger om miljøfare er obligatorisk i transportdokumentet fra 1.7.2011 Uavhengig av dato og overgangsordninger skal transportørene forholde seg til opplysningene i transportdokumentet! Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Ofte stilte spørsmål om transport av miljøfarlig stoff. Her følger svar på spørsmål som DSB har fått den siste tiden Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hva er et miljøfarlig stoff ? For transport på vei og jernbane er miljøfarlige stoffer de som tilfredsstiller kriteriene i ADR/RID 2.2.9.1.10 Dette er ikke nødvendigvis de samme stoffene som regnes som miljøfarlige ved forbrukermerking Dette kriteriet er omskrevet fra 2009 til 2011 men innholdet er ikke vesentlig forandret. Kriteriene i ADR 2009 kan benyttes fram til 2014. ”Miljøskadelige stoffer omfatter, inter alia (blant andre), væsker eller faste stoffer som forurenser akvatisk miljø, samt løsninger og blandinger av slike stoffer (slik som preparater og avfall)” Deles inn i kategoriene akutt 1, kronisk 1 og kronisk 2 4/4/2017 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Forenklet framstilling av kriteriet for ett rent stoff: Miljøfarlig stoff gjelder bare akvatisk miljø. Utgangspunktet for all klassifisering er stoffenes akutte giftighet for vannlevende organismer. Kronisk giftighet er en modifikasjon av data for akutt giftighet Løsninger og blandinger klassifiseres på bakgrunn av giftighetsdata for stoffene som inngår ikke løsningen eller blandingen som helhet. Forenklet framstilling av kriteriet for ett rent stoff: Hvor mye av stoffet må jeg ha i en liter vann for at: halvparten av all fisk skal dø innen 96 timer og/eller halvparten av alle krepsdyr er påvirket innen 48 timer og eller halvparten av alle planter er påvirket innen 72 eller 96 timer Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Dersom denne mengden er under 1 mg så er stoffet klassifisert som akutt 1 og er miljøfarlig farlig gods. Det er ingen forandring på dette i ADR 2011. Dersom denne mengden er mellom 1 mg og 10 mg og stoffet ikke er raskt nedbrytbart så skal stoffet i utgangspunkt klassifiseres som kronisk 2. (Som også er miljøfarlig farlig gods.) Dette kan imidlertid modifiseres ved at det legges fram data som viser begrenset bioakkumulasjon at data for faktisk kronisk giftighet ikke overstiger visse verdier. Innføringen av prøver for kronisk giftighet er en nyhet i ADR 2011 Dersom denne mengden er over 10 mg er stoffet ikke å betrakte som miljøfarlig farlig gods (Kronisk 1 har samme akutte giftighet som akutt 1 i tillegg til å være ikke lett nedbrytbart) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kan vi benytte annen tilgjengelig informasjon om miljøfare? Avsender har ansvaret korrekt klassifisering. All bruk av informasjon skjer under denne forutsetningen. IMDG koden (sjøregelverket). Gjeldende bestemmelser om ”Marine Pollutants” fra 2010 tilsvarer ”Miljøskadelige stoffer” i ADR/RID 2009. (Full harmonisering mellom bestemmelsene ventes innen 2015) Hovedtabellen i IMDG har angitt hvilke stoffer som ansees som ”Marine Pollutant”. Oversikten er imidlertid bare veiledende og må brukes med stor forsiktighet. Fungerer bedre for rene kjemiske stoffer enn for løsninger, blandinger og produkter. Indikasjoner andre steder (produktdatablader o.l) om at stoffet er å anse som ”Marine Pollutant” i IMDG er en indikasjon på at stoffet også er miljøfarlig i henhold til ADR/RID dersom ikke produsenten av stoffet har nye data for kronisk giftighet som motbeviser dette. Her må det forklares nærmere hvorfor hovedtabellen kun er veiledende. 4/4/2017 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kan vi benytte annen tilgjengelig informasjon om miljøfare? Nye sikkerhetsdatablader som er utarbeidet i henhold til EU kjemikalieregelvek, REACH og CLP. Klassifisering som er gjort etter bestemmelsene i CLP gjeldende fra mars 2011 er identiske med ADR/RID for akutt 1 og kronisk 1 og 2. CLP har også kategoriene kronisk 3 og kronisk 4 som ikke er miljøfarlig farlig gods! Bestemmelsene er slik at dersom GHS-merket for miljøfare skal påføres så er stoffet også miljøfarlig i henhold til ADR/RID! Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kan vi benytte annen tilgjengelig informasjon om miljøfare? Produktdatablader/HMS-datablader hvor klassifiseringen er utarbeidet etter kriteriene angitt i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier: Merket for miljøfare kan ikke benyttes som indikasjon på miljøfarlig farlig gods da kriteriene ikke er like. Kriteriet for risikosetning R 50: Meget giftig for vannlevende organismer tilsvarer kriteriet for akutt 1 i ADR/RID. Kriteriet for kombinasjonen av risikosetning R 51: Giftig for vannlevende organismer og R 53: Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet er identisk med kriteriet for kronisk 2 i ADR/RID 2009 Øvrige R-setninger om miljøfare er ikke miljøfarlig farlig gods. Dette inkluderer R51 og R53 når de ikke er i kombinasjon. Som nevnt tidligere brukes 2009 kriteriet for kronisk inntil eventuelt det fremskaffes tilfredsstillende data om kronisk giftighet. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hvorfor kan vi ikke lese miljøfaren ut fra hovedtabellen ? Kriteriet for miljøfare er ett nytt kriterium som ikke kan avledes av den klassifisering og inndelingen som allerede er gjort av farlig gods i klassene 1 – 9. Dersom miljøfaren kunne leses ut av annen klassifisering ville det ikke vært behov for ett selvstendig kriterium for det! Dette betyr at innefor samme UN nummer kan det være både miljøfarlige og ikke-miljøfarlige varer. Dersom miljøfaren skulle ha vært angitt på en entydig måte i hovedtabellen måtte man ha etablert nye oppføringer for alle stoffer som kunne være både miljøfarlige og ikke-miljøfarlige. Dette ville muligens ført til 500-1000 nye oppføringer i tabellen. Større byrde enn nytte ? 4/4/2017 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

I IMDG koden er miljøfarlig stoff angitt i hovedtabellen I IMDG koden er miljøfarlig stoff angitt i hovedtabellen. Hovedtabellen er strukturert på samme måte som i ADR/RID. Hvorfor kunne man ikke gjøre dette i ADR/RID ? Det er store svakheter ved dette i IMDG. Listen er bare veiledende. Hvis man leser bestemmelsene så står det at ett stoff kan være miljøfarlig selv om dette ikke er indikert i hovedtabellen eller omvendt. Dette betyr, som i ADR/RID, at man henviser til klassifiseringskriteriet. Hvorfor kunne man ikke i det minste indikert de stoffene som man var sikker på alltid er miljøfarlige ? Svaret på begge disse spørsmålene er at man har vurdert det slik at det er bedre å ikke gi spesifikk informasjon en å gi ufullstendig og unøyaktig informasjon i ett regelverk! Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hvorfor har ikke stoffene som nå blir miljøfarlige angitt klasse 9 som tilleggsfare ? Ett av kriteriene for klasse 9 er at stoffet eller varen ikke tilfredsstiller kriteriene for noen andre klasser. Dette betyr at klasse 9 er uforenlig og aldri kan forekomme sammen med de andre klassene. For stoffer som er miljøfarlige uten å ha andre farlige egenskaper er som tidligere klassifisert som UN 3077 og 3082 i klasse 9 Se også foregående spørsmål for vanskeligheter med å bruke hovedtabellen til slik identifikasjon. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar