Antonie Giæver Beiske doktorintro

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
DIABETESKONFERANSE oktober Faglig seminar om de neglisjerte senfølgene
Advertisements

Bittskinner Hva gjør de ?
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
SØVN OG KRONISKE SMERTER HOS ELDRE
Spesifikk ryggmobilisering for pasienter med Bekhterev’s sykdom
Ikke-motoriske vansker ved Parkinsons sykdom
«superspesialisert rehabilitering»
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Befolkningsundersøkelse om akupunktur
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
Fysisk inaktivitet Hvert år er det 3.1 mill ekstra fraværsdager blant fysisk inaktive Hvert år er 1200 tilfeller av førtidspensjonerte relatert til fysisk.
Endringer i tinnitusplager over tid
Helse og sykdomsbegrepet
For 4 år siden var CT nyttig for å visualisere de minste usurene
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
EFFEKTER AV INTRAOPERATIV S (+) KETAMIN INFUSJON I TILLEGG TIL MULTIMODAL ANALGESI VED HEMORROIDEKTOMI Ulrich Spreng Stipendiat Sykehuset Asker og Bærum,
Placeboeffekter i smerte
Brudd i distale femur En retrospektiv undersøkelse av 34 pasienter
Kvinnehjerter – ikke helt som andre hjerter
Dette er Raskere tilbake
Depresjon i allmennpraksis
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
RVTS –Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Spesialrådgiver Elsbeth Jacobs.
Questback 2012 Questbacken er basert på svar fra de som har vært til veiledning ved Karrieresenteret i Nord- Trøndelag. Det var ca. 325 som svarte i 2012,
Post 4, sykehuset Levanger
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Kartleggingsverktøyene DASH-II/ADD og Reiss Screen
MHH 1936 Resultater etter artroskopisk akromionreseksjon ved dagkirurgisk enhet Martina Hansens Hospital K. Fuhrmann, S.Heir, K.Nerhus, N.Kise, J.R.Mikalsen,
Mestring og forebygging av depresjon
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
En retrospektiv journalstudie
Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2, ) +
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
SMERTE OG SÅR Jysk Sårforum 18. – 19. mars, 2010.
v/Marianne Farstad Gjermo
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM
Til tjeneste Lions Norge Hvordan få og beholde nye medlemmer? LCI har utarbeidet et hjelpemiddel Just Ask! Rekrutteringsguide for klubbene.
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Hjerte- og karsykdom: ”No.1 killer of women”? Til tross for at hjerte-
Nevropsykiatri Andres Magnusson.
M.Rø RYGGPLAGER Magne Rø. M.Rø Sykehistorie 55 år gammel sjømann som måtte gå i land pga smerter i beinet (isjias?) for 5 år siden.
RYGGSMERTER MED UTSTRÅLING TIL BEN Øystein P. Nygaard.
Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Psykologiske aspekter ved kroniske smerter hos eldre Psykolog Pål Dåstøl Alderspsykiatrisk poliklinikk Sykehuset Asker og Bærum HF.
Stamcelletransplantasjon og Multippel Sklerose Erfaringer i Norge Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Multippel sklerose (MS). Demyeliniserende autoimmun kronisk inflammatorisk sykdom Myelintap fører til ”ledningsforstyrrelser” Symptomer avhenger av Hvor.
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Sykefravær 1.Kvartal / NAV Akershus.
Medarbeidere: Smertegruppa ved NI
Skedsmo U10.
Fagseminar for sykepleiere 11.feb. 2015
Sjukepleie ved Parkinson sjukdom
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
GRUPPE FOR UNGDOM GRUPPE FOR UNGDOM
Utskrift av presentasjonen:

Antonie Giæver Beiske doktorintro Usynlige symptomer 2008 Antonie Giæver Beiske doktorintro

Introduksjon Usynlige symptomer JM Charcot Multippel Sklerose Flekker som årsak til symptomer Flekker uten symptomer? Symptomer uten flekker? Usynlige symptomer

Usynlige symptomer 1) Smerter, prikking og ubehag 2) Depresjon og angst 3) Fatigue, utmattethet 4) Helse-relatert livskvalitet ved SPMS

1) smerter og ubehag 2) depresjon og angst Asker og Bærum, Lørenskog og Skedsmo 282 MS pasienter 172 ga skriftlig tilsagn til inkludering 142 ble med i undersøkelsen

Resultater Prikking, stikking, smerter og ubehag hos 142 MS pasienter   Pasienter med sensoriske plager og/eller smerter 74% Pasienter med kroniske   ” ” 51% Pasienter med episodiske ” ” 39% Pasienter med smerte 66% Pasienter med paroxystiske smertesymptom 13% (Fatigue: r 66%)

Hva fant vi? Intensitet og forekomst av smerte uavhengig av: Kjønn Alder ved debut Alder ved undersøkelse Sykdomsforløp ved debut Sykdomsvarighet Invaliditetsgrad (EDSS)

Smerteintensitet.

Smertelokalisasjon Smertelokalisasjonen med 4x hyppigere i armer og ben og nedre del av ryggen ikke- MS-pasienter har mer hode, nakke og ryggsmerter

Konklusjon (1) Smerte og sensoriske plager forekommer i hele MS populasjonen. 35 % av de med sterk og meget sterk smerte fikk ingen spesifikk smertebehandling. hvorfor gir studien ikke svar på Publisert i European Journal of Neurology 2004

Depresjon og angst blant MS pasienter sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen MS pasienter Gjennomsnittsbefolkningen Depresion Menn 28 % 12 % p <0.001 Kvinner 33 % 19 % p <0.001 Totalt 31 % 16 % p <0.001 Angst Menn 13 % 9 % p= 0.051 Kvinner 22 % 13 % p <0.001 Totalt 19 % 10 % p <0.001       

Behandling depressive symptomer 16 %, angst 11 %. Andelen antidepressiva eller psykiatrisk/psykologisk behandling: depressive symptomer 16 %, angst 11 %. De som gjerne ville hatt, men ikke fikk: 18 %

Konklusjon (2) Større fokus på depresjon og angst ved MS er nødvendig for iversette optimal behandling. Husk: MS pasienter har like god virkning av medisiner mot angst og depresjon som andre. Publisert Eurpean Journal of Neurology 2008

60 MS pas med stabil sykdom (EDSS 4.0-6.5) Fatigue, utmattethet, fysioterapi og livskvalitet (CIOPIMS, klimastudie, Tenerife og Hakadal) 60 MS pas med stabil sykdom (EDSS 4.0-6.5) individuelt tilpasset Bobath fysioterapi daglig i fire uker. Kontroll av: Fatigue, invaliditet, fysisk og psykisk livskvalitet før oppstart, etter fire ukers behandling, etter 3 og 6 måneder

Konklusjon (3) “ALT” bedret seg etter fire uker med fysioterapi, “fysikken” fortsatt var bedret etter 3 og 6 måneder, fatigueplagene kom tilbake etter 3 måneder. Er forandring (ferie) like viktig for fatigue som trening? Publiserings prosessen er i avslutningsfasen!

Helserelatert Livskvalitet ved Sekundær Progressiv Multippel Sklerose Multisenter skandinavisk undersøkelse

Spørsmål Hvordan er den helsrelaterte livskvalitet hos SPMS pasientene sammenlignet med en frisk kontrollgruppe? Hvordan forandrer den helserelaterte livskvaliteten ved SPMS seg over tid? Hvordan påvirker fatigue de forskjellige helserelaterte enkelt-områder? In this presentation I just want to focus on three questions among several which we raised us

Pasient populasjonen Ved inkludering: 142 menn 203 kvinner Ved måned 30: 123 menn 195 kvinner Gjennomsnittsalder ved inklusjon: 44.3 år Sykdomsvarighet: 13.0 år Gjennomsnittlig varighet av SPMS: 5.0 år Gjennomsnittlig EDSS: 4.8 From the nordic countries

Kontroll gruppen Kontrollgruppe med tilsvarende alder fikk spørreskjema tilsendt og besvart av: Friske nordmenn : 116 menn, 101 kvinner Gjennomsnittsalder: 47.6 år

Livskv. Ved SPMS sammenlignet med kontrollgruppen Resultat (1) Livskv. Ved SPMS sammenlignet med kontrollgruppen SPMS hadde lavere livskvalitet totalt og på alle enkelt områder enn kontrollene (P<0.001)

Livskv.-forandringer, I løpet av 30 måneder: Resultater (2) Livskv.-forandringer, I løpet av 30 måneder: Ingen signifikant forandring av total livskvalitet Smerte og fysisk aktivitet områdene forverret seg

NHP-I sub-scorene for SPMS pasienter The worsening of pain and mobility was compensated by better values in emotional reaction and sleep, therefore the sum scoredidn’t change significantly. ’ * Pain: P=0.024; **Physical mobility: P=<0.001 (Wilcoxon signed ranks test).

Livskv-forandringer i løpet av 30 måneder: Resultater (3) Livskv-forandringer i løpet av 30 måneder: Attakker endret ikke NHP-I sum score Sykdomsprogresjon forverret NHP-I sum score

Fatigue’s innflytelse på de enkelte NHP-I sub areas Resultater (4) Fatigue’s innflytelse på de enkelte NHP-I sub areas Fatigue førte til nedsatt livskvalitet: Smerte (p<0.001) Emosjonelle funksjoner (p<0.001) Søvn (p=0.003) Sosial funksjon (p<0.001) Energi (p<0.001) Except for physical mobility, here measured by EDSS, arm and ambulation index, are all negatively influenced by fatigue

Konklusjon (4) Helserelatert livskvalitet er nedsatt ved SPMS Helserelatert livskvalitet påvirkes sterkt av fysisk invaliditet og sykdomsforverring Usynlige symptomer som fatigue, smerte, emosjonell og sosial funksjon har viktig innflytelse på helserelatert livskvalitet (and strongly influenced by physical disability and disease progression) fatigue, pain, sleep, emotional reaction and sosial isolation) improve HRQoL (?))

Konklusion 1-2-3-4- Det finns en mulighet for bedret livskvalitet hos pasienter med MS! Ved å optimalisere: Symptomatisk behandling og psykososial omsorg Publisert i Multiple Sclerosis 2007

Takk MS forbundet Hølands legat PB Larsens legat Kjell Almes legat Alle samarbeidspartnere…KM Myhr ….og til sammen 577 pasienter med MS som har deltatt!