Symptomer, forklaringsmodeller, forløp Lege, BUP Levanger ADD/ADHD Symptomer, forklaringsmodeller, forløp Lege, BUP Levanger

Hva er ADD? DSM IV: Attention Deficit Disorder ICD 10: Oftest F 90.0: Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet, med tilleggskommentar om at kriteriene for uro og impulsivitet ikke er oppfylt

Hva er ADD? Konsentrasjonsvansker Personen er ikke oppmerksom på detaljer, gjør slurvefeil Vansker med å holde fokus/ oppmerksomhet over tid Hører tilsynelatende ikke Klarer ikke å følge instrukser/ beskjeder Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter Prøver å unngå/ misliker oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon Mister ting/ roter Blir lett distrahert Er glemsom

Hva er ADD? Oppmerksomhetsvansker og generelle kriterier for ADHD er tilstede, men ikke hyperaktivitet/ impulsivitet i tilstrekkelig grad for å tilfredsstille diagnosekriteriene

Tell de svarte prikkene

Hva er ADHD? Kjernesymptomer Konsentrasjonsvansker Uro Impulsivitet

Hva er ADHD? DSM IV - amerikansk diagnosesystem Attention Deficit Hyperactivity Disorder

Hva er ADHD? Gutt, 10 år: Artig Dristig Herlig Deilig

Hva er ADHD? Hyperaktivitet/uro Fikler, vrir seg i stolen Forlater plassen når det forventes at man skal sitte stille Løper og klatrer i situasjoner der det ikke er passende, er rastløs Unødig støyende under lek, vanskelig å leke stille/rolig Vedvarende økt motorisk aktivitet som ikke i særlig grad lar seg modifisere av sosial sammenheng eller krav

Hva er ADHD? Impulsivitet Buser ut med svaret før spørsmålet er ferdigstilt Mestrer dårlig å vente på tur/ stå i kø Avbryter eller forstyrrer andre, bryter inn i samtale eller lek Snakker ofte ustoppelig uten å ta hensyn til sosiale begrensninger

Hva er ADHD? ICD 10 - WHO`s diagnosesystem, som brukes i Norge F 90.0 Forstyrrelser i aktivitet og oppmerksomhet Minst 6 av 9 symptomer på uoppmerksomhet, 3 av 5 symptomer på hyperaktivitet/uro, 1 av 4 symptomer på impulsivitet Symptomene må ha vært tilstede i minst 6 mnd. Noen av symptomene må ha vært tilstede før 7-årsalder Noen av symptomene må være tilstede i to eller flere miljøer (f.eks. på skolen og i hjemmet) Symptomene påvirker personen betydelig sosialt, akademisk eller yrkesmessig Symptomene møter ikke kriterier/ er ikke bedre forklart av andre mentale lidelser

Hva kommer det av? Arvelige faktorer Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel Psykososiale risikofaktorer ”Årsaken har med biologiske faktorer å gjøre, men hvordan det går har å gjøre med hvordan barnet møter omgivelsene og hvordan omgivelsene møter barnet.” Prof. Eric Taylor, Institute og Psychiatry, Kings College, London

Hva kommer det av. Forstyrrelse i eksekutive funksjoner (Thomas E Hva kommer det av? Forstyrrelse i eksekutive funksjoner (Thomas E. Brown) Aktivering Evnen til å organisere, prioritere, komme i gang Fokus Evnen å til få og å holde fokus og å skifte oppmerksomhet når det er passende Innsats (effort) Evnen til å regulere årvåkenhet, å opprettholde innsatsen og å justere arbeidstempo/ mentalt tempo Emosjoner Evnen til å takle frustrasjon og å regulere emosjoner Hukommelse Evnen til å huske og å jobbe videre med informasjon Aktivitet Evnen til å oppfatte og å regulere sin egen aktivitet

Finnes det undersøkelser som kan påvise AHDH? Q-EEG Q- EEG. Viser ulik aktivering i hjernen hos personer med og uten ADD. Statistisk kan forskjellen måles, men ikke individuelt. Q-EEG kan ikke brukes i diagnostikk enda.

Hvor vanlig er ADHD/ADD? Ca. 3 - 7 % av alle barn i skolealder har ADHD 50 - 70 % har fortsatt symptomer i voksen alder

ADHD/ADD – utviklingstrender Barnehagebarn og tidlig skolealder Springer, klatrer, roper, høres, uoverlagt gjennomføring av lystbetonte aktiviteter/ eksperimenter, samspillsvansker Synes ikke å høre etter, vansker med å gjennomføre rolige aktiviteter som krever fokus, vansker i overgangssituasjoner Skolebarn Urolig i klasserommet, vansker med turtaking, opposisjonell atferd, konflikter med kamerater, dårlige skoleprestasjoner ift. evner Vansker å følge med i timen, unngår oppgaver som krever oppmerksomhet, organiseringsvansker (avtaler, kaos på pulten, mister ting), lett å distrahere, avbryter aktiviteter

ADHD/ADD – utviklingstrender Ungdom Rastløs, urolig i hender og føtter, avbryter, trenger seg på, konflikter med lærere/ foreldre, forsinket sosial modning, risikoatferd (moped, røyk, rus, sex) Økende skolevansker, vansker med å gjennomføre og levere prosjekter, vansker med å holde fokus, slurvefeil, organiseringsvansker (oppgaver, lekser, avtaler)

Tilstander som kan forekomme samtidig med ADHD hos barn Samtidige nevropsykiatriske vansker: 15-25% spesifikke lærevansker 10% autismespekter tilstander Tourette syndrom, stemningslidelser, tvang, epilepsi, søvnvansker, sensoriske vansker Følgevansker: 20-25% angst 11% depresjon 20% atferdsforstyrrelse 40% trasslidelse 15-20% tics 15% rusmisbruk

ADHD/ADD - Hva består behandlingen av? Psykososiale tiltak Tilpasset opplæring Medikamentelle tiltak

ADHD/ADD Medikamentell behandling

Medikamentell behandling Gir symptomlindring hos ca. 75% av personer med ADHD, både i forhold til konsentrasjon, uro og impulsivitet Anbefales i kombinasjon med skoletiltak og hjemmetiltak dersom ADHD- symptomene fører til tydelig funksjonstap hos vedkommende OBS: selv om medisin virker bra bør tilrettelegging hjemme og på skolen vedvare

Aktuelle medisiner Metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym) Dexamfetamin (Dexidrin, Dexamin, Metamina) Atomoxetin (Strattera)

Aktuelle medisiner 1) Metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym) Effekt hos ca. 75 % Sentralstimulerende Virkning etter ½ - 1 time Finnes som tabletter og depotkapsler som kan gis bare 1 x dgl. Varighet 3-4 t (tabletter), 8-12 t (depotkapsler) Lang erfaring internasjonalt og i Norge

Virkningsmekanisme - reopptakshemmer

Aktuelle medisiner Metylfenidat (Ritalin, Concerta , Equasym) Bivirkninger, hyppige: nedsatt matlyst, søvnvansker, hodepine, munntørrhet og kvalme spesielt de første dagene, avtar oftest Bivirkninger, veldig sjeldne: økning av blodtrykk og hjertefrekvens, forstyrrelser i bloddannelsen, leverfunksjonsforstyrrelser, utslett, nevrologiske symptomer, reduksjon i lengdevekst

Aktuelle medisiner 2) Dexamfetamin Samme som Metylfenidat, men det fins kun tabletter og dermed virkningstid ca. 3-4 t, dvs som regel behov for 3 doser dgl.

Aktuelle medisiner 3) Atomoxetin (Strattera) Effekt hos ca. 70 - 80 %, sammenlignbart med sentralstimulerende Ikke sentralstimulerende Virkning etter 3-6 uker Varighet hele døgnet ved inntak 1-2 x dgl. Ny medisin, erfaring i Norge siden 2007

Aktuelle medisiner Atomoxetin (Strattera) Langtidsbivirkninger vanskelig å vite om i dag Anbefales dersom sentralstimulerende ikke virker og personen har store problemer pga ADHD til tross for god tilrettelegging Bivirkninger, hyppige: nedsatt matlyst, kvalme, oppkast, søvnvansker, svimmelhet, trøtthet, går ofte over etter de første ukene. Økning av blodtrykk og hjertefrekvens Bivirkninger, sjeldne: hjertepåvirkning. Økning av selvmordstanker (ikke av selvmorsforsøk) helt i starten

Medisinutprøving Uke 1: Uke 2: Uke 3: Uke 4: Uke 5+6: Uke 6: Ingen medisin. Utfylling av skjema. Qb-test for de som ikke har utført den i løpet av siste 3 mnd. Uke 2: Ritalin ca. 0,5 mg/kg, fortrinnsvis en kapsel etter frokost (for noen tabletter ca. kl. 08, kl. 11og kl. 14 etter måltid). Utfylling av skjema Uke 3: Ritalin ca. 1 mg/kg Qb-test Uke 4: Barnet fortsetter med beste dose etter tlf.samtale med lege på fredag uke 3/ mandag uke 4 Uke 5+6: Uke 6: Evalueringsmøte med foreldre og skole i slutten av uka

QB-test

Medisinutprøving Utfylling av skjema i uke 1-4: Foreldre og gjerne to personer som kjenner barnet godt fra skolen registrerer uavhengig fra hverandre barnets/ ungdommens atferd daglig på ulike skjema fra heftene. Viktig at samme lærer fører skjema i perioden Dosetter: det deles ut dosetter for 4 uker, (to uker 0,5mg/kg pluss to uker 1 mg/ kg). OBS: Dosetten som ikke er brukt leveres tilbake til sykehusapoteket etter evalueringsmøte.

Oppfølging under og etter utprøving Ta kontakt ved mistanke om plagsomme bivirkninger underveis i utprøvningen Tilbakemeldning etter medisinutprøvning på BUP med foreldre og lærer ca. i uke 6 av perioden. Dersom medisineffekt: Medisinkontroll med oppfølgning av effekt og bivirkninger etter 3 mnd. (bl.a. vekt, lengde, blodprøver) Hvis ikke effekt: evt. utprøvning av andre medisiner, men ofte fokus på andre tiltak

Gruppetilbud for foreldre 3 x 2 timer foreldregruppe, maksimalt 8 foreldrepar. Tema: ”Å leve med ADHD i familien” ”Samarbeid med ulike instanser, rettigheter” ”Framtida - et helt liv” Forpliktende påmeldning innen 1 uke etter ADHD dagen via pasientansvarlig eller direkte påmeldning i dag. Det følges førstemann til mølla- prinsippet.

Sentralstimulerende og idrett, utland og bilkjøring Idrett: Står på dopinglista. Utøvere som deltar i høyere konkurranser bør ha legeattest. Utland: Gjelder som narkotisk stoff og kan taes med hvis en har ”Attest om medbringing av narkotikaklassifisert legemiddel”. Denne ordner foreldrene med apoteket ved reiser innenfor Schengenområdet, ved reiser utenfor bør man ta kontakt med Statens legemiddelverk. Bil: Diagnosen bør angis på egenmeldningen ved søknad om førerkort.

Dietter Generelt: Motstridende studier, ingen sikker konklusjon mulig enda Dietter er alltid problematisk hos barn i vekst og bør ikke brukes uten god grunn. Fettsyrer: Ufarlig i anbefalte doser, muligens positiv effekt på ADHD Det anbefales å spise fisk/ tran E-stoffer: Gjør maten ikke bedre, øker muligens ADHD- symptom Anbefales unngått Gluten, gliadin, melk, egg, kjøtt m.m.: Vanskelig å unngå. Fare for utvikling av mangeltilstander ved bruk av omfattende diett uten profesjonell veiledning. Usikker effekt på ADHD. Anbefales kun etter systematisk utprøvning i samarbeid med lege

Fysisk aktivitet Ingen studier så langt som viser klar effekt av fysisk aktivitet på ADHD, men noen resultater som peker mot bedret skolefungering etter ei fysisk økt i vanlige skoleklasser Mange positive effekter av fysisk aktivitet for mennesker med og uten ADHD, ingen risiko for symptomforverring ved ADHD Fysisk aktivitet anbefales for personer med ADHD (brukes av enkelte som egenterapi), kampsport, yoga

Rettigheter - individuell plan Individuell Plan - IP Pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan for sitt behandlingsopplegg (ifølge pasientrettighetsloven § 2-5, kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven) Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforhold ved behandlingen av pasienten. Anbefales når flere instanser samarbeider rund pasienten med ADD/ ADHD (skole, PPT, fastlege, helsesøster, BUP, barnevernstjenesten, NAV….) NB: merk forskjellen til Individuell opplæringsplan – IOP. Denne beskriver tiltak og ansvarsforhold kun ift. opplæringen og er ofte en del av IP

Stønader Hjelpestønad Støtter øket tidsbruk av foresatte/andre private hjelpere for tilsyn pleie av sitt barn med ADD/ ADHD (utover forventet for alderen) 1. jan. 2012, sats 1: 1131 kr/ mnd.- 13572kr/ år Grunnstønad Støtter økte kostnader pga barnets ADHD/ ADD, fx klesslitasje (utover forventet for alderen), barnet mister utstyr/ klær… Kvitteringer må innleveres 1. jan. 2012, sats 1: 631kr/ mnd. = 7572 kr/ år, sats 6: 3155kr/ mnd. = 37860 kr/ år Søknadsprosessen: Søknad utfylles av foresatte på www.nav.no, eventuelt med hjelp fra nav/ BUP og sendes NAV. NAV stempler dato og sender søknaden til BUP BUP skriver legeerklæring inkludert bekreftelse av foresattes beskrivelse av hjelpebehovet BUP sender tilbake til NAV NAV vurderer søknaden.

Stønader Omsorgspenger Hvis du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan du i tillegg få ti stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når du er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Søknadsprosessen: foresatte søker på www.nav.no: "Krav om forhåndsgodkjenning av økt antall stønadsdager med omsorgspenger" (NAV 09-06.05) ellers som ved hjelpestønad Opplæringspenger Hvis opplæringen er nødvendig for å kunne ta seg av å behandle barnet Hvis opplæringen gjennomføres ved en godkjent helseinstitusjon Tilsvarer sykepenger Søknadsprosess: lege på ansvarlig helseinstitusjon sender søknad til nav.

Dag 4 lege

Noe å huske for ungdommen Bil og ADD/ ADHD Diagnosen bør angis på egenmeldningen Utstedelse av førerkort er uproblematisk dersom det ikke foreligger store atferdsvansker Medisin brukes som vanlig ved kjøring Noen undersøkelser viser øket risiko for bilulykker hos personer med ADHD. Vær bevist dine vansker, ikke kjør når du er i ulage eller ekstra impulsivt. Reise og sentralstimulerende stoffer Innen Schengenområdet: apoteket skriver attest Utenfor Schengen: ta kontakt med Helsedirektoratet Idrettskonkurranser og sentralstimulerende stoffer Sentralstimulerende stoffer står på dopinglista Skaff deg legeattest før deltagelse i høyre konkurranser

Noe å huske for ungdommen Alkohol Alkohol og sentralstimulerende stoffer er en dårlig kombinasjon med uforutsigbare, og potensiell farlige, effekter Ikke drikk alkohol før fylte 18 år. Bruk medisin som vanlig. Dette øker sannsyneligheten for at du klarer å tenke deg om når du får tilbud om alkohol. Etter fylte 18 år: ikke bruk alkohol og sentralstimulerende samtidig Prevensjon Personer med ADHD har øket risiko for tenåringssvangerskap. Vær bevisst dette. Tilleggsvansker Ved utilstrekkelig behandling/ tilrettelegging har personer med ADHD forhøyet risiko for utvikling av tilleggsvansker (atferdsvansker, angst, depresjon…) Ta kontakt med hjelpeapparatet tidlig hvis du er bekymret. Det er lettere å justere opplegget ved begynnende vansker en når problemene har utviklet seg.