Kapittel C Støkiometri.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kan vi lage salt av syrer og baser?
Advertisements

Reduksjon og oksidasjon
Kapittel E Termokjemi.
Kap. 9 Reaksjoner i vann Løselighet Løselighetsprodukt Utfelling
Vannmolekylets kjemiske egenskaper
Kap 17 Temperatur og varme
Kapittel G Syrer og baser.
Kapittel D Gasslovene.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Kapittel W Enzymer.
Kapittel R Entropi og fri energi.
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Løselighetslikevekter
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Kapittel S Elektrokjemi.
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Kap.11 Elektrokjemi.
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
Avfall og avfallsbehandling
Johanne Molnes Harkjerr
Hva er bindinger?.
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Kap 8. Syrer og baser Definisjon av syrer og baser
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag Kursdeltakerne har «studentrollen» januar 2016.
Elektrokjemi for Kjemi2 ( kurs Oslo, 3. mars 2011 ) Truls Grønneberg Skolelab – kjemi, UiO.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Grunnstoffene og periodesystemet
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Metall og ikkje-metall
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Periodesystemet og atombegrepet
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
Plan for dagen Støkiometri – mengder av stoff Stoffmengde (mol)
6. November 2015 VURDERING FOR LÆRING. Høyskolen i Østfold.
Brøk/prosent/desimaltall
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Atomer, molekyler og ioner
Kjemiske reaksjoner.
Støkiometri.
Grunnstoffer og periodesystemet
Løsninger og løselighet
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel C Støkiometri

Støkiometri har med måling av mengder i kjemiske reaksjoner å gjøre Atommasse måles i enheten u, som er en meget liten størrelse. 1 u er ca. 10-24 g. Formelmasse er massen i u av en formelenhet av et stoff – molekyl eller salt.

Molbegrepet 1 mol av et stoff er 6.023  1023 partikler av stoffet – atomer, molekyler eller ioner. Dette tallet kalles Avogadros’ tall. 1 mol av et stoff er like mange gram av stoffet som formelmassen er i u. Molmassen av et stoff er antall gram av stoffet i 1 mol. Stoffmengden av et stoff måles i mol. Vi finner denne ved å dividere massen av stoffet på molmassen.

To viktige begreper Empirisk formel for et stoff er det enkleste forholdstallet mellom atomene i stoffet. Massetettheten for et stoff er forholdet mellom massen av et stoff og volumet av denne massen.

Koeffisientene i en kjemisk reaksjonslikning er tall som står foran formlene. Disse tallene sier oss hvor mange mol av stoffene som reagerer med hverandre.

Konsentrasjonen til et stoff kan uttrykkes på flere måter: Molaritet er antall mol oppløst stoff per liter løsning. Masseprosent er massen av et stoff i prosent av løsningens eller blandingens totale masse. Molbrøk av et stoff er brøkdelen stoffmengden av stoffet utgjør av det totale antallet mol i blandingen.