Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan? Seniorrådgiver Jens Rydland

Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som desentralisert alternativ til spesialskoler Stortinget avviste forslag om omfattende utbygging av spesialskoler i 1968 Blomkomiteen foreslo integrering av flest mulig i ordinære skoler Nedbygging av spesialskoler og rett til opplæring for alle Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 - Spesialskoleloven av 1951 påla staten å sørge for undervisningstilbud for funksjonshemmede i egne skoler De svakeste ble fremdeles vurdert som ikke opplæringsdyktige og hadde ikke opplæringsrett Omfattende utbygging av statlige spesialskoler og lange ventelister for plass i spesialskoler. Hjelpeundervisning introdusert som desentralisert alternativ til spesialskoler Hver kommune fikk plikt til å gi hjelpeundervisning til elever med lærevansker, med statlig refusjon av utgiftene Omfanget av hjelpeundervisningen vokste voldsomt og var et desentralisert alternativ til spesialskolesystemet Behovet for sakkyndige vurderinger førte til opprettelsen av PP-tjenesten Stortinget avviste forslag om omfattende utbytting av spesialskoler i 1968 La opp til omfattende utbygging av spesialskoler, tilsvarende tredobling av elevtallet. Ble avvist av Stortinget i 1968 Blomkomiteen Opprettet i 1969 for å erstatte spesialskoleloven av 1951 Foreslo integrering av flest mulig i vanlig skole og rett til spesialundervisning Førte til at spesialskoleloven av 1951 ble opphevet Nedbygging av spesialskoler og rett til opplæring for alle - Barn og unge uten fullt utbytte av tradisjonelle skolefag og teori, fikk rett til opplæring. - Krav om tilpasning av opplæringen til evner og forutsetninger til hver enkelt elev. Også barn under skolepliktig alder fikk rett til spesialpedagogisk hjelp.

Hva er inkludering? Begrepet blir oppfattet forskjellig, mye litteratur og forskning om emnet. Organisatorisk: Organisatorisk inkludert Organisatorisk segregert Den subjektive: Opplevelsen av å tilhøre et fellesskap og en gruppe man ønsker å være en del av

Arenaer for spesialundervisning 46 000 av 615 000 elever i grunnskolen Skole 4000 elever Faste spesialklasser 1900 elever Egen skole (spesialskole) 1500 elever Alternative opplæringsarenaer Arenaer for spesialundervisning Spesialundervisning i ordinære skoler – 46 000 av 615 000 elever 85-90 prosent av de som får spesialundervisning, får det som en del av ordinær skolegang 66 prosent av disse får 3-7 timer spesialundervisning i uken 64 prosent av disse får spesialundervisning i grupper på 2-5 elever (de øvrige alene med lærer eller i klassen) Spesialundervisning i faste spesialgrupper – 4000 elever Noen skoler har laget egne spesialklasser for elever med store behov ”En spesialskole i skolen” Mange hevder (bl.a. Thomas Nordahl) at dette har blitt mer populært, men vi vet ikke så mye om det Spesialundervisning i egen skole – 1900 elever Om lag 80 alternative skoler, spesialskole eller liknende Stadig færre skoler, stort sett lokalisert i store byer Elevtallet er svakt nedadgående, men har ligget på ca. 2000 de siste ti årene Spesialundervisning i alternativ opplæringsarena – 1500 elever Elever er utplassert én dag eller flere ved en bedrift, bondegård eller kommunal etat Elever med atferdsproblemer og lav motivasjon Kilde: GSI

Organisering av spesialundervisning

Opplevelse av inkludering Mange som mottar spesialundervisning opplever mobbing, ekskludering og mindreverdsfølelse. (Quvang 2011) Barn med store generelle lærevansker eller utviklingshemning som mottar opplæring i vanlig klasse/skole har mer sosialt liv både i og utenfor skolen. (Ytterhus/Tøssebro 2005) Elever i egne grupper/klasser har større avvikende atferd og isolerer seg mer enn de som er i ordinær klasse/gruppe. (Ytterhus/Tøssebro 2005) Til bombepunkt 1: Elever som mottar spesialundervisning opplever mobbing, ekskludering og mindreverdsfølelse, viser ny  doktorgradsavhandling fra Syddansk Universitet. Christian Quvang er utdannet lærer og psykolog og har nylig levert en avhanding hvor han har gitt stemme til personer som tidligere har mottatt spesialundervisning. 33 personer mellom 17 og 45 år er intervjuet. Problemene ligger ikke så mye i selve spesialundervisningen som i forholdene rundt; måten henvisning skjer på, dårlige opplevelser med lærerne og pendling fram og tilbake mellom almen- og spesialundervisningen. Det mest dominerende temaet som disse personene forteller om er imidlertid mobbing og følelse av å stå utenfor fellesskapet. Christian Quvang uttaler at det er nødvendig å dra elevene mer inn i prosessen hvor det bestemmes hva slags hjelp de har behov for. Lærere må tettere på det enkelte barn, og det er viktig å vurdere et helhetsbilde av situasjonen. Funnene fra den danske undersøkelsen ser ut til å samsvare med funn fra norsk forskning.  “Vi ser for eksempel at de elevene som mottar spesialundervisning, opplever å være mer mobbet enn de som ikke mottar spesialundervisning, sier Thomas Nordahl som en kommentar til den danske undersøkelsen i ABC nyheter. Til bombepunkt 2 og 3: En skole for alle? En studie av organiseringen av opplæringa til barn med generelle lærevansker eller utviklingshemming i norsk grunnskole (Ytterhus og Tøssebro, 2005)

Hvorfor inkludering? Menneskerettigheter og menneskets likeverd Overordnet prinsipp for fellesskolen Vi skal lære å vokse opp og utvikle oss i fellesskap Gir det beste læringsutbytte

Kjennetegn ved skolesystemer som presterer godt på PISA 2009: Hvorfor inkludering? Kjennetegn ved skolesystemer som presterer godt på PISA 2009: Har høye forventninger til alle elever Elever går ikke ”om igjen” en klasse Overfører ikke dårlig presterende elever til andre skoler Elevene blir ikke organisert utifra prestasjoner og faglig nivå = gode læringsresultater! Jf. PISA in focus 2012/02, OECD gjelder resultater i PISA 2009

Hvorfor inkludering? Forskning viser at under gitte forutsetninger gir inkludering det beste læringsutbytte. (Markussen, Frøseth og Grøgaard 2009 – studie i VGO) I mangfoldige elevgrupper vil elevenes styrker og interesser gi impulser til hverandre og bidra til motivasjon og læring Det å være i en ”ordinær klasse” bidrar positivt til læringsutbytte Lavt ambisjonsnivå i de segregerte oppleggene i egne klasser påvirker læringsresultatet negativt Jf. Markussen, Frøseth og Grøgaard diskuterer dette i Rapport 17/2009, Nifu Step.

”Ha en fot innenfor” Organisering betyr ikke alt: Både organisatorisk inkluderte og organisatorisk segregerte opplegg kan virke for elever som har tilhørighet til ordinære klasser. (Markussen, Frøseth og Grøgaard 2009 studie i VGO) Viktig å ha en fot innenfor den ordinære klassen Like viktig som spørsmålet om innenfor eller utenfor er det at skolene har: Et høyt pedagogisk og didaktisk refleksjonsnivå til spesialundervisningen Markussen, Frøseth, Grøgaard Inkludert eller segregert? Rapport 17/2009

Hvordan inkludering? Ingen felles og standardiserte løsninger: Holdninger, løsninger og tiltak må utformes på kommunenivå og skolenivå!! Spesialundervisning og organisatorisk inkludering gir gode resultater under gitte forutsetninger: Den ordinære opplæringen må være god Kompetanse til læreren Hver elev er unik – kan ikke bruke standardiserte opplegg Vurdering av resultater – tiltak og mål må vurderes kontinuerlig

Tidlig innsats og gode læringsmiljøer Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlig behov (undertittel på meldingen) Vi kan møte barn og unge med behov for hjelp og støtte gjennom tilbud: innenfor ordinære rammen innenfor spesielle rammer (spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning) Gjort en rekke tiltak for å forbedre den ordinære rammen: Barnehageplass til alle Den store lærersatsingen (GNIST, ny lærerutdanning) Gjennomføring i videregående opplæring (Ny GIV) Tidlig innsats (begynneropplæring, kartleggingsprøver) Disse tiltakene vil være viktige for målgruppen for meldingen. Nødvendig at vi også forbedrer kvaliteten i spesielle tilbudene

Tre mål for Meld. St. 18 Læring og fellesskap Skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer Møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom bedre tilpasset opplæring Ha realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner i spesialundervisningen

Tre strategier for kvalitet i spesialundervisningen Forebygging og tidlig innsats – kurven over omfanget av spesialundervisning skal snus til å bli størst på de første årstrinnene Lærings- og utviklingsprosess – spesialundervisning skal ha konkrete mål, tiltak og vurderinger av resultater Inkludering – spesialundervisning skal ikke føre til utstøting og diskriminering Tre strategier for kvalitet i spesialundervisningen Forebygging og tidlig innsats Vi må snu ressursbruken slik at flere får støtte i barnehagen og i de første årene i skolen. Når praktisk talt alle barn går i barnehage før de begynner på skolen, har vi en unik mulighet til å fange opp og følge opp tidlig Lærings- og utviklingsprosess Spesialundervisning skal ikke være en tilstand – systemet for vurdering og oppfølging av elever med spesialundervisning må fungere bedre (sakkyndig vurdering, individuell opplæringsplan og evaluering av resultater) Økt bevissthet om varigheten og virkningene av spesialundervisningen Inkludering - Det er viktig med fleksibilitet i spesialundervisningen, men man må bruke spesialgrupper, spesialskoler og tiltak utenfor ordinær opplæring med forsiktighet

”Vi sprenger grenser” Målgruppen er personale i skole og barnehage Målet er å øke: Forventningene til elevene Bevisstheten blant lærere og personalet Kompetansen om læringen og utviklingen til elever med utviklingshemming og store sammensatte lærevansker

”Vi sprenger grenser” Skal bestå av: Møteplasser Materiell for kompetanseheving Erfaringsspredning og veiledning Skal utformes i samarbeid med: Brukerorganisasjoner Ressurspersoner i barnehager, skoler, UH-sektoren

Om meldingen Første melding på det spesialpedagogiske området siden 1998 - En oppfølging av Midtlyng-utvalget Midtlyng-utvalget - Nedsatt i 2007 med forskere, representanter fra Utdanningsforbundet, KS og brukerorganisasjoner og folk fra skolen Utredningen NOU 2009: 18 Rett til læring kom i 2009 med 60 forslag fra barnehage til forskning Over 300 høringsuttalelser Mye debatt og stort engasjement Bildet skal symbolisere ”Læring og fellesskap” Rett til å lære (jf. tittelen på Midtlyng-utvalgets utredning) Rett til å være en del av et fellesskap Det ligger mye læring i fellesskapet Vi må arbeide for å få fellesskapet til å være en enda bedre læringsarena for alle