Forsknings – og Utviklingsarbeid Date Forsknings – og Utviklingsarbeid Bedre læringsmiljø 2010-2014 Rektor Laila Lerum

Tilnærming – bakgrunn og veivalg Implementering Agenda: Tilnærming – bakgrunn og veivalg Implementering Skoleledelse - Skolevandring Veilederkorps Veiledning av nyutdanna ( mindre enn 2 år) Veiledning av nytilsatte FOU – mellomlederrollen og veiledning ( HIT) Klasseledelse Fra pilot 2011/ 2012 til VG1- 2012/2013 Elevmedvirkning Fra pilot 2011/2012 til VG1- 2012/2013 Revitalisering og tydeliggjøring av pedagogisk plattform Veien videre Slide 2

Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Porsgrunn videregpående skole 2012 Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Slide 3

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 4

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 5

Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring. Mangfold og Miljø Innholdet i felles plattform VISJON Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læring Relasjon lærer- elev Kvalitets- standard Verdier, normer, etiske retningslinjer Skolekulturen Felles plattform Slide 6

Kjølnes Nord Kjølnes Sør ( 2006) Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program

Slide 8

GODT LÆRINGSMILJØ! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 9

HØYT FAGFOKUS! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 10

Utvikling fra 2009 – 2012 PVS er blant annet: Økt mangfold i elevmassen Den globale elev Den digitale elev Utdanningsdirektoratets føringer ( VFL og BB) Flere elever Flere ansatte Ny rektor og etter hvert flere nye i ledergruppen Generasjonsskifte i personalet Økt elevmedvirkning + Tilsyn 9a i Opplæringsloven++ Økt dokumentasjon – PULS – Tilstandsrapporter Internasjonalisering. Nytt IB - Diploma programme Slide 11

PVS sine hovedutfordringer 2012 / 2013 : Elevenes motivasjon for skolearbeidet er for varierende Forskjell i kvalitet på undervisningen er for stor Elevenes faglige resultater burde vært bedre Andelen som ikke består er for høy Slide 12

Kjernen i ledelse: Resultatansvar Suksesskriterier for ansatte og skoleledere: At elevene lærer mye (fag + personlig utvikling) At elevene fullfører og består At elevene trives Slide 13

L E D E R F E R D I G H E T E R Bruke relevant kunnskap Løse komplekse problemer Bygge tillit og gode relasjoner Etablere mål og forventninger Under- visning og læring med høy kvalitet Bruke ressurser strategisk LEDERSKAPSDIMENSJONER Sikre kvalitet på undervisning Lede lærernes læring og utvikling Sørge for et ryddig og trygt skolemiljø Slide 14

Skolelederes viktigste oppgave: Fag- lærer Fag- lærer S K O L E D R Fag- lærer Venner Kontakt- lærer Foreldre Fag- lærer Råd-giver Fag- lærer Fag- lærer Skolelederes viktigste oppgave: Å sikre kvalitet på møtet elev - lærere Slide 15

Faktabasert ledelse: Vise til anerkjent forskning (Hattie o.a) Bruke PULS – pedagogisk utviklings- og læringsspeil Finn ut hvilke nøkkeltall som skal foreligge når, og hvordan de skal brukes Slide 16

KUNNSKAPSGRUNNLAGET Fem grunnleggende forhold Lærernes klasseledelse og hvordan ansatte, elever og foreldre samhandler om skolens oppgaver og mål er viktige forhold i et læringsmiljø. Dette er også forhold som skolen kan påvirke og forbedre. For å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø, er følgende forhold avgjørende: • Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp • Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev • Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene • Godt samarbeid mellom skole og hjem • God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Slide 17

Bedre læringsmiljø Hva innebærer det Bedre læringsmiljø Hva innebærer det? Skoleledelse / skolevandring Veiledning av nytilsatte/ veiledning av nyutdanna. Mer ut og se og høre/ veilede Etablering av Veilederkorps Klasseledelse – Pilot TIP – VG1 Elevmedvirkning / Vurdering for læring- pilot Idrett. 2012/2013; Innta plassene for VG1 Slide 18

Framdriftsplan: 2009/2010: Implementering i personalet + Prosjektorg på plass 2010/2011: Pilotering av de 3 delprosjektene + aktivisering av elevrådet i læringsarbeidet 2011/2012:Pilotering + standarder/ maler/ Veledning 2012/2013: Fra pilotering til VG1 og alle nytilsatte og nyutdanna elever. Etablering av veiledningskorps. Revitalisering og tydeliggjøring av plattform 2013/2014: Alle har inntatt plassene. Skolevandring med observasjon

Skolevandring som etterspørrende lederskap Delprosjekt 1 Skoleledelse Skolevandring som etterspørrende lederskap Ledergruppa ved rektor Slide 20

Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Porsgrunn videregpående skole 2012 Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Slide 21

“Ledelse handler om å skape rammer for medarbeidernes kreative, intelligente og selvstendige handlingsrom på helhetens vegne…” Livergood Porsgrunn videregpående skole 2012 22 Slide 22

SKOLEVANDRING på Porsgrunn videregående skole Slide 23

Skolevandring ved Porsgrunn videregående skole skal: være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring ha fokus på elevens læringsutbytte og effektiv undervisningstid bidra til utvikling av lærende og delende fagmiljøer i avdelingen og på skolen bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon inngå i fylkeskommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling med fokus på etterspørrende lederskap Slide 24

På vår skole vil vi oppnå: Opplevelse av tydelig og omsorgsfull ledelse hos elever og ansatte Mer motiverte elever og ansatte som har fokus på elevenes læring, vekst og utvikling Få et godt grunnlag for å ta tak i det som ikke fungerer og få til forbedring Å få en mer bevisst holdning til utøvelse av kontaktlærer- og faglærerjobben Å få eleven mer delaktig i eget læringsmiljø og egen læring Slide 25

Klasseledelse som tema i Skolevandringen Kjennetegn og observasjonsark Startet frivillig, Veiledning av nytilsatte Veiledning av nyutdanna HIT som samarbeidspartner Alt lagt ut på vår Udirside

FELLES MANDAT Slide 27

OVERGANGSJOBBING mellom Skole- Næringsliv - Høgskole Felles mål Initiativ Bli kjent Rutiner 28

HIT; Mette Bunting Forskningsprosjekt med utgangspunkt i “Bedre Læringsmiljø” Tema: Mellomlederrollen, dvs. avdelingslederne ved skolen De er tettest på lærerne i utviklingsprosjektet og flere av dem har 40% undervisning. Hvordan opplever avdelingslederne at dette påvirker deres jobb i implementeringen av et nytt prosjekt? Utgangspunkt i hvilken rolle de har og tar i skolens utviklingsarbeid – her eksemplifisert med “Bedre Læringsmiljø”? Slide 29

Foreløpig problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan lede et utviklingsarbeid i den videregående skole når lederen er både leder og kollega? Hvordan beskriver avdelingslederne sin rolle som leder? Hvordan beskriver avdelingslederne sitt arbeid med implementering av utviklingsarbeidet ”Bedre Læringsmiljø”? Hvordan beskriver rektorgruppen lederfunksjonene og implementeringen av ”Bedre læringsmiljø” ved skolen? Slide 30

Datainnsamling Kvalitativ tradisjon Individuelt semi-strukturert intervju med Rektor 2 assisterende rektorer 8 avdelingsledere Dokumenter rundt utviklingsarbeidet, prosjektskisse, rapporter, referater mm Slide 31

Hvor er vi nå? Transkribering ferdig, analyse underveis Skriving og publisering over jul Slide 32

Delprosjektgruppe 2 Klasseledelse ( Pilot TIP) Innta Plassene 2012 v/ Avdelingsleder Kristine Haugen Rubilar

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 34

INNTA PLASSENE 2012 !!! Et program for oppstart av VG1- elevene Formål Øke motivasjon for læring Skape aktive elever som engasjerer seg i egen læring Bygge klassemiljø Innarbeide gode rutiner Stimulere til gode faglige prestasjoner Redusere stryk og frafall NÅ INNTAR VI ALLE PLASSENE – VELKOMMEN TIL SEMINAR! Slide 35

Delprosjekt 3 Bevisstgjøre elevmedvirkning som grunnlag for et bedre læringsmiljø og større læringsutbytte. Prosjektdeltakere er avdelingsledere og lærere fra språkavdelingen og Idrett V/ Lektor1 Anne- Karine Gausnes

To typer elevmedvirkning Kollektiv organisatorisk medvirkning (systemnivå): utvikling av demokratiske prosesser i skolesamfunnet (drøftinger, høringer, felles konflikt- og problemløsning, felles mål osv.) representasjon i formelle organer (plangrupper, miljøutvalg, samarbeidsutvalg) utvikling av demokratiske organer (klassens time, elevråd) 2. Didaktisk medvirkning (innflytelse over egen læring og læringsmiljø, på individ- og gruppenivå) utarbeide arbeidsplaner vektlegging av emner velge arbeidsmetoder velge vurderingsformer tidspunkt for prøver osv. diskutere læreplanmål mappevurdering? valg av læremidler egenvurdering

Læringsspindelen Læringsspindel er et utviklingsprosjekt i samarbeid mellom Bergeland videregående skole, Conexus, Fredrikstad kommune, Hetland videregående skole, IMTEC og Læringslaben. Verktøyet skal hjelpe den enkelte i å få bedre innsikt i hvordan en selv lærer.

Arbeidsplan Utgangspunkt: læringsspindelen (16 ulike måter å lære på) Arbeidsplanen må være tilpasset alle elever, på alle nivå: vise ulike «løyper» til mål Elevene skal ha innvirkning på vinkling av tema, metodevalg, hjelpemidler og vurdering Arbeidsplanen inneholder: navn læringsmål til alle nivåer oppgaver med ulike vanskegrader slik at alle faglige nivåer ivaretas metoder egenvurdering + lærervurdering underskrifter fra lærer og elev

Eksempel på arbeidsplan i norsk VG2 NIVÅ MÅL OPPGAVER METODER JEG TRENGER 2 Lese og gjengi innholdet i tekster av Shakespeare, Boccaccio, Cervantes Montaigne Kjenne til + liste opp essaysjangerens mest sentrale kjennetegn Gjøre greie for de viktigste trekkene ved litteraturen i perioden 1350-1600 Gjøre greie for de viktigste trekkene ved språket i perioden 1350-1600 Forslag til oppgaver fra læreboka + andre Selvvalgte tekster som leveres inn (muntlige og skriftlige) for å vise at måla er nådd Bruke kroppen, hendene Lytte Bruke data Wiki Samarbeide / snakke Skrive Lese Bruke tall og /eller bilder Observere Lære utenat Lage nøkkelord Headset Språklab Gruppe-rom Maler for tankekart, nøkkelord osv. Lærerstyrt foredrag

Eksempel på arbeidsplan i norsk VG2 NIVÅ MÅL OPPGAVER METODER JEG TRENGER 5-6 Analysere og drøfte innhold og problemstillinger i de fire tekstene Kunne skrive essay på en selvstendig, strukturert og språksikker måte, og der flere relevante kilder er brukt aktivt for å få fram nyanserte tolkninger/drøftinger Kunne vurdere hvordan språk- og litteratur fra perioden 1350-1600 kan settes inn i en samtidssammenheng Forslag til oppgaver fra læreboka + andre Selvvalgte tekster som leveres inn (muntlige og skriftlige) for å vise at måla er nådd Bruke kroppen, hendene Lytte Bruke data Wiki Samarbeide / snakke Skrive Lese Bruke tall og /eller bilder Observere Lære utenat Lage nøkkelord Headset Språklab Gruppe-rom Maler for tankekart, nøkkelord osv. Lærerstyrt foredrag

Observasjoner så langt En økt bevissthet rundt læringsmål En økt bevissthet rundt valg av eget «ambisjonsnivå» Konkretisering av hva som skal til Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner Sammenheng mellom det vi driver med i timen, mål, metoder og vurdering Tid til individuell støtte, bygge relasjoner, diskusjoner, underveisvurdering Utfordringer: vanskelig for faglærer å være overalt på en gang, for få tilgjengelige rom på skolen, uvant for elevene å ta dette ansvaret

FRAMTID / Videre utvikling Fra VG1 til å gjelde hele skolen Fra nytilsatte og nyutdanna til hele personalet Personalseminar 1. og 2. november 2012 Reformulering og tydeliggjøring av Visjonen vår: Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Arbeid med relasjon lærer- elev,læringssyn og kjennetegn på læringsmiljøet vårt Kunnskapsbasert praksis Slide 43

Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring. Mangfold og Miljø Innholdet i felles plattform VISJON Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læring Relasjon lærer- elev Kvalitets- standard Verdier, normer, etiske retningslinjer Skolekulturen Felles plattform Slide 44

Etasjene i en velfungerende skole: Kreativitet Problemløsning Relasjoner Personalledelse Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter Administrasjon Felles plattform Visjon, verdier, virkelighets- oppfatninger (læringssyn, elevsyn, skolesyn) Slide 45

Bedre læringsmiljø: Hvordan kan skoleledere påvirke kvaliteten på møtet elev – lærer? Gjennom å gi lærerne tilbakemelding på undervisningen Gjennom å sørge for ryddige rutiner Gjennom å følge opp og hjelpe kontaktlærerne Gjennom å gi lærerne faglig og didaktisk påfyll Gjennom å sørge for gode rammer (utstyr, rom, materiell) Gjennom å ha klare forventninger til lærere og elever Gjennom å følge opp elevklager og elevtilbakemeldinger Gjennom å skape et godt kollegialt miljø Gjennom å legge til rette for felles refleksjon over jobbpraksis Gjennom å organisere kollegaveiledning og skolevandring Gjennom grundig stillingsplanlegging Slide 46

Viktige satsninger og prosjekter 2012/2013 Bedre læringsmiljø ( Udir) Bedre læringsresultater ( PULS) Faglærerollen/ Kontaktlærerollen/ Elevrollen Dialog ledelse/ lærer/ elev FORSTERKET PLATTFORM FRA SKOLEÅRET 2013/2014 basert på stor medvirkningsprosess i personalet Formulert av redaksjonsgruppe 4 fra ledergruppa, 8 fra avdelingene og 4 elevrådsrepresentanter

ERFARINGER/ LÆREPUNKTER; Kollektivt arbeid over tid, den som ikke vil skal…Nytteverdi Tydeliggjøre mål og måle resultat Satse på elevrådet - aktive elever til Lærelyst Samsnakket og samhandlende ledergruppe Jobbe både systemisk og kunnskapsbasert praktisk Høre alle stemmer Justere kurs, men ikke tape mål av syne Veilederkorps – Forskning/ Høyskolen Helhet – dele opp- pilotere- samle- helhet!

DRIVE!!! ”Drivkraften i den rette visjonen gir menneskene energi og hengivenhet, skaper mening i medarbeidernes liv, setter mål for kvalitet og bygger bro mellom nåtid og fremtid.” Burt Nanus = BEDRE LÆRINGSMILJØ Slide 49

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 50

Veilednings og forskningsbistand: Høgskolen i Telemark ved Mette Bunting ( FOU- tid + midler) Bistår i delprosjektgruppene med veiledning, på personalseminar og med spørreskjema . Skal bruke noe av dette i forsknings- arbeid. Fokus vil være avdelingslederen som læringsleder. Blanke Ark 2 – Noen lærere fra PVS som fagveiledere Se rulletekst på TV Norge Veiledning av nyutdanna elever Div Masteroppgaver – tema … Bedre læringsmiljø PVS som øvingsskole for HIT Slide 51