Om Johan Harstads Darlah – 172 timer på månen (2008) Månesykt! Om Johan Harstads Darlah – 172 timer på månen (2008)

Johan Harstads forfatterskap Herfra blir du bare eldre (2001) Ambulanse (2002) Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (2005) Hässelby (2007) Ungdommens kritikerpris 2007/08 Darlah – 172 timer på månen (2008) Bsider (2009)

Presentasjon av Darlah Når? Hvor? Hva? Hvem?

Personene NASA lanserer i 2011 et lotteri der tre ungdommer mellom fjorten og atten kan vinne en tur til månen Mia Nomeland fra Stavanger Antoine Devereux fra Paris Midori Yoshida fra Tokyo Hvilke motiver har de for å reise?

Bokens ”dokumentariske” preg Bilder fra Tokyo, fra flyet Tokyo-New York, øvingslokalet, Central Park, det håndskrevne brevet til Mia fra moren Fotomanipulerte universbilder, plantegninger av romskip og månebaser, tall, kolonner og kart Små faktabrokker gir boken et dokumentarisk preg Forsterker dette uhyggen?

Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

REISEN Et markant eventyrtrekk Hjemme – borte – hjemme – strukturen Reise: dannelsesreisen Reise: å begi seg inn i det ukjente Reise: å oppdage noe nytt Reise: å oppsøke det mystiske Reise: gleden ved å finne tilbake, komme hjem

Hva er intertekstualitet? Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

Intertekstuelle referanser Filmestetikk: Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl Solaris (1972) Twin Peaks (1990) «In space no one can hear you scream» fra Ridley Scotts film Alien (1979) Musikk

Tenkepause Hvilken funksjon har alle disse referansene til film og musikk?

Den doble stemmen i barne- og ungdomslitteraturen Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986). Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren. Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A. Milne, A. Exupéry og M. Ende. Les mer om dette i boken til Mjør s. 31

Tenkepause Tror dere at barneboken kan tale med en kløftet tunge? En stemme som gjør seg hørbar på ulike måter overfor to typer lesere? Kan du i tilfelle finne en slik ambivalens (tvetydig adressat/dobbel stemme) i noen av de andre bøkene på pensumlisten? Eksempler?

Den doble stemmen Deler av de intertekstuelle relasjonene befinner seg klart innenfor ungdoms «forståelseshorisont», andre kanskje ikke, og derfor kan vi heller ikke forvente at barn og ungdom har kjennskap til disse. Illustrasjonene (bokens dokumentariske preg), reisestrukturen, de unge hovedpersonene og enkelte av de intertekstuelle referansene taler til ungdomsleseren. Samtidig kommuniserer også teksten med voksenleseren gjennom intertekstualitet. De ”voksne” referansene kan bidra til den doble stemmen i boken.

Brageprisen 2008 Juryens begrunnelse «Dette er en bok som tar tak i leseren fra første stund og holder grepet gjennom hele fortellingen. Med et sammensatt persongalleri og spennende intrige føres vi ut på en helt spesiell reise. Ved utstrakt bruk av elementer fra populærkulturen, både historisk og nåtidig, fascineres vi av fortellingen. Med mange referanser til film, musikk og litteratur er det mye å hente for et vidt spekter av lesere. Dessuten er personene troverdige, godt beskrevet, forskjellige og individuelle. Her er det høy litterær kvalitet i samspill med godt oppbygget handling. Dette er spennende lesning som det er vanskelig å legge fra seg!»

«Han sto fremoverbøyd på badet mens en av pleierne tok på seg gummihansker og kledde av ham. Hun kastet de møkkete underbuksene hans i søppelet og vridde en klut under vasken. Og akkurat idet hun skulle til å sette i gang med å vaske ham ren, kom han på tegningen av månebasen han hadde sett på teve. Han stivnet i hele kroppen. Han klarte ikke å puste. Med ett sto det helt klart for ham hvor han hadde sett de tegningene før. På et blunk forandret ansiktet hans seg, fra et tomt, likegyldig uttrykk til blendende, hvit redsel. Han skrek. Og skriket hans kunne høres langt ute på gaten. Det var lyden av et menneske som nettopp hadde skjønt at alt håp var ute.» (Harstad 2008:41, min kursivering)

Litteraturarbeid og leselyst

Tenkepause Hva liker ungdomsskoleelever å lese?

Hva liker ungdomsskoleelever å lese? I heltenes verden (mellomtrinnet) Den meningssøkende leseren/tenkende leseren (ungdomstrinnet og videregående skole) (Appleyards leserroller fra Pennes artikkel «Å bli en som leser litteratur»)

Noen reaksjoner fra unge lesere «Spennende? Uutholdelig? Morsom? Vanskelig? Altfor skummel? Lang? Kort? Fjern? Galaktisk? Si din mening eller les hva andre mener om Darlah! Har du lest Darlah? Da vil vil gjerne høre din mening, eller dine tanker, om boka.» http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/barn_og_ungdom/darlah/si_din_mening/si_din_mening

Noen reaksjoner fra unge lesere Anne, 13. mai 2010 ”Jeg lurer på om det kommer en film, det hadde vert så fett! Darlah er en av de skumleste bøkene jeg noen gang har lest, og jeg gikk rundt å sjekka om folk kasta skygger i en uke etter å ha lest den... :D” Gjermund, 10. november 2009 ”DETTE ER DEN BESTE BOKA EVER ! Jeg har lest buzz aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, den var også GENIAL! MEN DARLAH ER BEST! KAN IKKE VENTE MED Å LESE TOEREN! Johan Harstad, du er BEST!”

Noen reaksjoner fra unge lesere Jonathan, 16. september 2009 ”Denne boka er bare helt utrolig bra! ... Første boka jeg har fått grøsninger av... Når det kom til "I verdensrommet kan ingen høre deg skrike" så holdt jeg på å daue haha :P Helt genialt! Håper på oppfølger!!!!!! Og en ting.. Neste gang skriv TV i stedet for teve ;P” Oda Emilie, 15 år, 17. juli 2009 ”Vi fikk boken gratis på skolen, en til hver. Da jeg fikk vite at den handlet om månen, tenkte jeg at denne boken, den skulle jeg aldri lese. Månen, liksom! Jeg kan ikke tenke så langt, det at altfor fjernt. Jeg lot boken ligge. Så ble det ferie, og jeg hadde lite å gjøre. Men så så jeg boken ligge der, helt ny, og helt ulest. Jeg elsket boken. Jeg skal lese den om igjen og om igjen og om igjen og om igjen. Du skriver fantastisk, og jeg skal lese bøkene du skriver fremover :D”

Noen reaksjoner fra unge lesere Alexandra, 07. mai 2009 ”Jeg valgte den egentlig helt random ut av skolehyllene, siden jeg allerede hadde lest det meste, og ikke den, men fy SØREN den tanken jeg sitter igjen med! Jeg valgte den først og fremst for at det var nevnt Tokyo i den, og jeg er mega-fan av Japan, i tillegg har jeg fransk på skolen, og stavanger ligger bare 1 time ifra hvor jeg bor. Haugesund. -_- Ikke bare ble jeg fasinert av skrivemåten, men også de ustoppelige høydepunktene, jeg skal ikke si noe om handlinga, vil ikke ødelegge for andre, men etter at Mia så seg selv i "speilet" fikk jeg helt FNATT. Klokka var 22, og mamma sa jeg måtte sette ned boken. Hva søren? tenkte jeg. Til slutt gikk jeg igjennom de siste 100 sidene med det svake mobil lyset, jeg var NØDT til å lese den! Darlah er helt utrolig, alle bør lese den, starten er nok litt treg, men først når du kommer på månen kan du likesågodt skrike (kort sagt, jeg sov ikke den kvelden, i-det-hele-tatt), gikk inn til lillesøstra mi, ble livredd. (Speil rundt om i hele rommet). DARLAH ER EN AV DE BESTE BØKENE JEG NOENGANG HAR LEST, jeg har oppfordret HELE klassen min til å lese den, og jeg som selv ikke er så interessert i månen, kom igjennom boken med skikkelig frysninger! Definitivt den skumleste boken jeg har lest.”

Sosiokulturelle rammer for lesing Forskning viser at følgende variabler har en positiv sammenheng med leseprestasjoner: Antall år elevene har gått i barnehage. Språklige aktiviteter før skolestart. Antall bøker i hjemmet (mål på ”kulturell kapital”). Foreldrenes positive holdning til skolen. Lesing av varierte tekster i fritiden. Positiv vurdering av egen leseferdighet. Leserelaterte fritidsaktiviteter. Det å ikke ha negative holdninger til lesing. At lærere legger opp til aktiviteter etter at elevene har lest. Et godt skoleklima (Van Daal mfl. 2007)

Ulike lesekulturer Gutter, jenter og lesekulturer Vi ser forskjeller i tekstvalg og lesevaner. Disse forskjellene ser vi også avspeilet i at gutter og jenter synes å utvikle ulike fellesskap rundt lesingen sin.

Ulike lesekulturer Noen allmenne oppfatninger om gutter og lesing: Gutter leser ikke. Gutter er ikke interessert i lesing. Gutter leser ikke i fritiden. Gutter liker fantasy. Gutter leser ikke bøker. Gutter leser mer fakta enn skjønnlitteratur.

Ulike lesekulturer Tendenser i undersøkelsen ”Jeg leser aldri – men jeg leser hele tiden”: Gutter forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet. Gutter leser ut fra en positiv nytteorientering og ut fra sin subjektive nyttevurdering. Mange av guttene i undersøkelsen, leser ikke skjønnlitteratur, men de leser. Det synes ikke som om biblioteksbesøk eller bibliotekets tilbud, beliggenhet, innredning og så videre har innvirkning på lesevaner. Mytene om gutters lesevaner er velkjente for dem og kan virke negativt inn på lesingen deres som selvoppfyllende profetier. Skolen ser ut til å være en svært viktig arena for lesestimuleringstiltak – viktigere enn både biblioteket og lesing i hjemmet. (Lesesenteret UiS)

Tenkepause Kan det være slik at ”en leser” kan karakteriseres ved hjelp av et knippe egenskaper som ikke er særlig attråverdige for gutter (i ungdomsskolealderen)? Finnes det en allmenn forståelse av leseren som er så sterk at den påvirker guttenes vilje til å se på seg selv som lesere? Kan vi snakke om en moderne myte om ”leseren”? Kan det være egenskaper knyttet til det å være ”en leser” som guttene ikke ønsker å identifisere seg med?

Å finne den rette boken Yatzy av Harald Rosenløw Eeg (2009) Barneregjeringen av Aleksander Melli (2008) Barsak – Emilie, Samuel og Gran Canaria av Simon Stranger (2009)

Tenkepause Hvordan kan vi ivareta det sosiale aspektet ved lesing?

Å være i boka - måter å arbeide med skjønnlitterære tekster på Den litterære samtalen Rolleintervju Nettdiskusjoner Dialoglogg Frilogg Sitatlogg Reklame Transformasjon Dagbok eller brev Egodikt/ biodikt