Romersk litteratur ABI – 19. februar 2013 – HR

Romerne: et bonde- og krigerfolk Militære erobringer og effektiv administrasjon Bygde opp et imperium Imperialisme og krigerkultur

Militære strategier Decimation

Trajan-søylen Pretegneserie

Vindolanda ved Hadrians mur

Ovid Metamorfoser (Forvandlinger) Over 200 myter/eventyr/«opphavssagn» på heksameter «Stadig forvandler seg tingenes form» Myte-innovasjon Hadde kvinner blant sine tiltenkte lesere

«Apollon og Daphne» «daphne» (gresk) = «laurbær»

«Narcissus»   «Vanngudinnen» Liriope får den svært vakre sønnen Narcissus Liriope vil vite sønnens skjebne av Tiresias – «alt vil gå bra med han, så lenge han ikke kjenner seg selv» N. blir en stolt og uoppnåelig ungdom En forelsket ung mann forbanner N. og ønsker at han skal få oppleve hvordan det er å være ulykkelig forelsket

N. ser sitt eget speilbilde: «His being was suddenly overwhelmed by å vision of beauty. He fell in love with an empty hope, a shadow mistaken for substance. He gazed at himself in amazement, limbs and expression as still as a statue of Párian marble. Stretched on the grass, he saw twin stars, his own two eyes, rippling curls like the locks of a god, Apollo or Bacchus, cheeks as smooth as silk, an ivory neck and a glorious face with a mixture of blushing red and creamy whiteness.» (Ovid)   N. drukner seg og på dødsstedet vokser det opp en blomst Temaer: syn og illusjon, skjønnhet, forfengelighet, avvisning, frustrert lidenskap, oppdagelse og gjenkjennelse, død og gjenoppståing N. er «selvspeilende»; representerer en selvsentrert kjærlighet Fordobling av selvet, som foran et speil Selvforelskelse

Orfevs og Evrydike Pygmalion Pyramus og Thisbe Filemon og Baucis Metamorfoser har blitt kalt både «dikternes bibel» og «malernes bibel»

Vergil Aeneiden (19 f.Kr.)

Iliaden, 20. sang: spådom om Aeneas Et kunstepos om Romas opprinnelse Aeneas reiser fra Troja til Italia og grunnlegger der byen Roma

«pietas» («pius Aeneas») «fatum»: ca. 120 ganger Aeneas setter plikten foran egen lykke, og pliktfølelse var viktig for romerne: Staten og keiseren skulle lydes uansett personlige forsakelser Stoisk filosofi

Aeneas Turnus

Vergil beundret Homer og savnet et stort romersk epos Kopi, parallell, variasjon, videreutvikling, overbud, polemikk Intertekstualitet

Vergil som «tekst-imperialist»

Den trojanske hesten Å stå på kjempens skuldre

Den nordafrikanske byen Karthago med dronning Dido En storm bringer han til Dido Uforstand overfor høyere oppgaver i livet Årsak- og virkning-problem med kvinnelige herskere og årsaken til fiendskapen med Karthago

Andrea Sacchi: Didos død

På et altar i Karthago:

Silius Italicus: Punica (ca. 100 e. Kr Silius Italicus: Punica (ca. 100 e.Kr.) – handling fra den andre puniske krig

amazonen Camilla

Akkurat som Julius Caesar mente Octavian at han stammet fra Aeneas og Julus, den sistnevnte sønn av Aeneas og stamfar til alle romere

Octavian (adoptivsønn av Julius Cæsar) Antonius og Kleopatra Slaget ved Actium 27.f.Kr.: Octavian -> Augustus «augustus» = «opphøyd» og «keiser» -> måneden august Fredskeiser som fremmet enighet og rettferdighet

Den første mynten som Octavian lot prege etter seieren ved Actium, viser en bonde som pløyer Augustus lot bygge et alter for fredsgudinnen – med et relieff av Tellus (moder jord) Ara Pacis

Aeneas ofrer

Pax Augusta Behold republikken, men samlet makten i egne hender Brukte sin despotiske makt mildt og forholdsvis rettferdig

Prefigurasjon (Aeneas -> Augustus)

Vergil leste flere av de 12 «bøkene» («libri», bokrullene) som Aeneiden er delt inn i ved keiserhoffet, og keiseren var begeistret I 8. bok: panegyrikk over seieren ved Actium

Augustus brukte dette eposet i sine maktpraksiser for å få politiske fordeler Bekreftelse og legitimering Keiseren sørget for at eposet ble spredt og kjent

Keiser Augustus

Augustus-kameer

Augustus grunnla Apollon-biblioteket på Palatinerhøyden: alle tilgjengelige romerske bøker samlet

Vergils epos har en propaganderende stemme som forsvarer romernes «rettferdige» erobringer

Peker Vergil indirekte eller i underteksten på det inhumane ved romernes erobringer? På tapet av menneskelighet, på grusomme ofre for å bli verdens herskere? «To-stemme-teorien» Adam Parrys artikkel «The two voices of Virgil’s Aeneid» (1963) «the private voice of regret» versus «the public voice of triumph»

De romerske borgerne var stolte over Vergil og hans diktning, fordi den kunne måle seg med de store greske forbildene En gang Vergil ble observert i teatret, brøt publikum ut i spontan applaus for forfatteren Diktlinjer ble «tagget» på de romerske gladiatorenes brakker Aeneiden ble brukt i skolene straks etter at den var utgitt

Low Ham, Somerset

Eposet forener: - diktning og ideologi - kunst og politikk - myte og historie - gresk kultur og romersk kultur

Roy Jacobsen: Seierherrene (1990) Tilknyttet Arbeiderpartiet

Monomyten (Joseph Campbell)

Det ideologiske finnes bl. a Det ideologiske finnes bl.a. i det å vise virkeligheten enten slik den «normalt er» eller hvordan noe i verden egentlig burde være, og i det å gi mottakerne en illusjon av å forstå spesielt godt ett perspektiv på virkeligheten Dette ideologiske nivået krysser over i et politisk nivå, dvs. det som direkte berører hvordan arbeidsliv, kulturliv osv. styres og forvaltes Erkjennelsesinteresser

Stoisismen Lov og rettferdighet samler alle folkeslag «Alle» er i prinsippet er enige – Romerrikets lover er bare konkretiseringer av de allmenne lover som gjelder hele menneskeheten Mens barbarene var ekstreme og ville, var romerne i egne øyne de moderate og normale

Georgica (Om landbruk): lovsang til bondens verk – hans liv er idealet Vekt på det enkle liv og på hardt, pliktoppfyllende arbeid Et læredikt om dyrking av jorda, fe-drift, biavl, vindyrking m.m.

En god kombinasjon av moralsk herdende arbeid samtidig som naturen er gavmild Det sunne og lykkelige liv Jord ble fordelt blant soldater

Hyrdedikt som hyllest til det fredelige og lykkelige livet på landet Bucolica (også kalt eklogene) Hyrdedikt som hyllest til det fredelige og lykkelige livet på landet Theokrit som litterært forbilde 4. ekloge: et guttebarn skal fødes og innlede en paradisisk tilstand – kornet skal spire av seg selv, det skal vokse druer fra tornekratt og honning skal dryppe fra eiketrærne

Gaius Maecenas Georgica av Vergil ble dedisert til Maecenas

mesen = en økonomisk rik person som hjelper forfattere og andre kunstnere i pengenød, eventuelt også støtter vitenskapsmenn

Harry Hillman-Chartrand og Claire Mc Caugheys fire modeller i analysen av forholdet mellom stat og kultursektor i de industrialiserte landene etter krigen: 1. Hjelperen – staten som tilrettelegger gir ikke direkte overføinger og tilskudd, men overlater støtte og drift til markedskreftene. En slik modell kan finnes i USA. 2. Mesenen – staten som støtter pga. velvilje og sympati profesjonell, elitepreget kunst. Storbritannia praktiserte denne modellen, etter Thatcher er det mer hjelperen som har overtatt der i gården. 3. Ingeniøren – staten eier de kunstneriske produksjonsmidlene og kontrollerer distribusjonen, dvs. kunst og kultur skal være et instrument til å oppnå politiske mål. Tydelig eksempel: Sovjetunionen. 4. Arkitekten – staten deltar, planlegger og utformer overordnete mål, kulturpolitikken er innenfor en politisk helhet. Finansiering over offentlige budsjetter, gjennomføring overlates til råd og utvalg, kunstnere og publikum er med. Samvirke mellom det offentlige og markedet, overordnet mål: Opplysning og demokratisk utvikling.

Pompeii (det utgravde før jordskjelvet i 1980)

«Papyrus-villaen» i Herculaneum Eieren av villaen var antakelig L. Calpurnius Pison, som hadde vært Julius Cæsars svigerfar En stor beundrer av filosofen Philodemus de Gadara

Martial

Keiser Nero

Domus Aurea: et uferdige palasskompleks som ble påbegynt av Nero etter brannen i Roma i år 64

Det groteske: Opprinnelig brukt om dekorative ornamenter, som blander menneske-, dyre- og planteformer Avvik fra det normale, balanserte og harmoniske Dekomposisjon, deformasjon, destruksjon Forvridninger og forvrengninger En blanding av noe latterlig og skremmende

Cornelius Floris Marco Dente

Kapellet ved Piazza Barberini i Roma

Giuseppe Arcimboldo: Bibliotekaren og Vann

Kris Kuksi

Joel-Peter Witkin

Gwar

Joakim Pirinen

Tim Burton

Christopher Marlowe skrev tragedien Dido, Queen of Carthage (1594) I Shakespeares Hamlet (1600) er det en scene (2.2) der Hamlet hilser en skuespillertropp velkommen med en monolog fra en skuespill der Aeneas forteller Dido om Priamus’ død Monologen blir begynt av Hamlet og fortsettes av en av de tilreisende skuespillerne

I det første århundret e. Kr I det første århundret e.Kr. publiserte en mann kalt Phaedrus fem bøker med fabler, delvis versifiserte versjoner at kjente fabelmotiver fra Æsop Til sammen 92 fabler Slave i Augustus’ hjem, men frigitt