KULTURUTREDNINGEN 2014 – GJENNOMGANG AV HOVEDMOMENTER KULTURKONFERANSEN 24.-25. APRIL, SAVALEN RANDI LANGØIGJELTEN, FYLKESSJEF KULTUR, BIBLIOTEK OG KOMPETANSE

KULTURUTREDNINGEN 2014 Arbeidet ledet av Anne Enger Utvalget bredt sammensatt av representanter fra institusjoner, det offentlige, frivillige feltet, festivaler, kulturminnevern, kunstfeltet mm

Mandat kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perioden etter 2005 gjennomgås. arbeidsformer og innretning av tiltak og virkemidler effekten av disse på et bredt spekter både i kulturvirksomhet og kulturkonsum, skal vurderes.

Mandat forts: Relevansen av de nasjonale kulturpolitiske målene sett i lys av samfunnsutviklingen Lokal/regional kontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune Rolle- og funksjonsdeling mellom kunst- og kulturfaglige og politiske beslutningstakere Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten Kulturpolitikk i en digital tid Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjon Samspillet mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområder, herunder helse og omsorg, utdanning, arbeidsliv, integrering, regional utvikling og næringsliv.

Mandat forts. …..kan det i kulturutredningen fremmes forslag om endringer i mål, virkemidler og tiltak. Utgangspunktet for slike endringsforslag er at de skal kunne gjennomføres innenfor gjeldende ressursrammer til kulturformål. Utredningsarbeidet må gjennomføres i åpen dialog med aktørene i kulturfeltet ved blant annet å legge til rette for strukturert erfarings- og meningsutveksling på tvers av kunst- og kulturfaglige disipliner.

KULTURUTREDNINGEN Prinsipiell begrunnelse for kulturpolitikken Første gang dette gjøres 1814  Norsk kultur utviklet seg i kontinuerlig samspill med krefter innenfra og utenfra Kulturbegrepet: 1970-tallet: utvidete kulturbegrep

Ytringskultur! - Kunstnerisk virksomhet i vid forstand - Kulturarvrelaterte virksomheter - Kulturpolitikken ansvar for å ivareta disse uttrykksformene, institusjonene og arenaene de utspiller seg på!

Begrunnelser for kulturpolitikken Infrastruktur for demokrati Viktig å sikre rettferdighet i kulturlivet – kulturelt medlemskap Ansvar for å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet

Evaluering kulturløftet fra 2005 Fulgt pengene – fra 5 – 10 milliarder (0,80 – 0,96%) Alle har fått mer, men noen mer enn andre.. Bygget kulturell infrastruktur Kulturinstitusjonene – fundament Mangfolds- og inkluderingsutfordringen ikke løst

Kvalitetsmålet… «Drapet» på New public management…. Institusjonenes samfunnsoppdrag!

Evaluering statlig nivå «Vinnere»: Frivillighet Scenekunst Musikk Museum Kulturvern «Tapere» Kunstnerformål Billedkunst Kunsthåndverk Offentlige rom Vekst regionalt!

Evaluering kommunalt nivå Vinnere: Idrett/idrettsanlegg Festivaler/ begivenheter Kulturhus Tapere: Kulturell grunnmur: Kulturskoler Bibliotek Fritidsklubber Det frivillige kulturlivet

Fylkeskommunen…? «Det er i liten grad etablert systematisk samhandling mellom fylkeskommuner og kommunene om utvikling på kulturfeltet, og det foregår lite utviklingsarbeid på dette området». Fylkeskommune Kulturdepartement

Hva så? Strategi for en bærekraftig kulturpolitikk! - Fra infrastruktur til innhold! - Økt produksjon av kunst og kultur - Økt fokus på aktiviteter som kommer publikum til gode - Forsterket vektlegging av kunstnerisk og faglig kvalitet - Lokalt løft!

Et lokalt løft – styrk den kulturelle grunnmuren Vurdere øremerking av statlige midler til et lokalt kulturløft i en tidsavgrenset periode LIVET LEVES LOKALT

Styrk kulturloven Kulturloven utstyres med bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy, som gir kommuner og fylkeskommuner ansvar for å utvikle planstrategier på kulturområdet Plan- og bygningsloven…

Den kulturelle skolesekken Det nasjonale sekretariatet for DKS bør styrkes, enten ved en styrking av det eksisterende sekretariatet i Norsk kulturråd eller ved en fusjonering med Norsk kulturskoleråd og UKM.

Styrk den lokale kunst- og kulturfaglige kompetansen Kulturskolene bør styrkes Det bør legges til rette for en offensiv og samordnet satsing på kulturskolen Kulturskolen bør settes i stand til å ivareta sine kjerneoppgaver, som er kunstfaglig grunnutdanning og fordypning, i samarbeid med de høyere kunstfaglige utdanningsinstitusjoner Kulturskolen må ikke komme som en erstatning for de estetiske fagene i grunnskolen

Styrk den kulturpolitiske samordningen - Ansvaret for kulturskolen: fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet - Ansvaret for fritidsklubber: fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet - Ansvaret for kirkesaker: fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Kulturdepartementet - Kulturminnevernets departementstilknytning bør vurderes nærmere, og tiltak bør iverksettes for å samordne og tydeliggjøre sektoransvaret på området - Utenriksdepartmentets ordninger – er under vurdering

Styrk fritidsdeltakelsen i kunst- og kulturlivet. Frifond må styrkes. Lignende tillitsbaserte tilskuddordninger som Frifond-ordningen bør utvikles også for voksne. Frivillighetsregisteret må utvikles som et ”forenklingsregister”. Det bør innføres en instruktørordning/dirigentlønnordning. Voksenopplæringsloven § 7 bør suppleres med en bestemmelse om kommunalt ansvar for behovsprøvd lager. Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring bør prioriteres og bygges ut i årene som kommer.

Styrk lokalsamfunnets kulturelle arenaer Folkebibliotekene bør styrkes - en fysisk møteplass og formidlingssted. Nødvendig med en betydelig økning i ressursinnsatsen til folkebibliotekene, både fra stat og kommuner. Det bør skje en samordning av folkebibliotekene og skolebibliotekene. Det er behov for en digital infrastruktur og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene.

Fritidsklubbene bør utvikles som kulturhus for ungdom. Ansvaret for fritidsklubber og andre åpne møteplasser for ungdom bør knyttes til den kommunale samordnings- og planansvaret som foreslås innført med hjemmel i kulturloven. Utvalget foreslår at det innføres forskrifter for kvalitetskrav til innhold, organisering og bemanning av fritidsklubber.

Øving- og framføringslokaler i det lokale kulturlivet bør opprustes. Det bør gjennomføres en landsomfattende kartlegging av situasjonen i det lokale kulturlivet når det gjelder tilbud og behov for bygningsfasiliteter og hvordan denne situasjonen kan utbedres. Kartleggingen bør inkludere en kunnskapsinnhenting og vurdering av kulturhusenes rolle i det lokale og regionale kulturlivet.

Hvem tar eierskap til Kulturutredningen? Lokalt løft! Nasjonal strategi – ikke statlig…..