Vekst og attføringskonferansen 2011 Clarion Hotel Oslo Airport - 11. november 2011 NAV og tiltaksbedriftene i skjermet virksomhet. Krav og forventninger Magne Søvik Seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Målene for NAV-reformen Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Agenda Utviklingen på arbeidsmarkedet Personer med nedsatt arbeidsevne Arbeidsrettede tiltak i NAV Planlegging Avtaler/anbud Skjermet virksomhet – antall /andel NAV og tiltaksbedrifter Krav og forventninger

Stabilt på arbeidsmarkedet det siste året Sesongjusterte tall Stabilt på arbeidsmarkedet det siste året Sesongjusterte tall. Januar 2001 – september 2010.

Etterspørselen etter arbeidskraft holder seg lav

Økt sysselsetting SSBs arbeidskraftsundersøkelse. Sesongjusterte tall Økt sysselsetting SSBs arbeidskraftsundersøkelse. Sesongjusterte tall. 1 000 personer. Januar 2000 – juli 2010.

Sysselsettingsendringer etter næring 2. kv 09 - 2. kv 10 Sysselsettingsendringer etter næring 2. kv 09 - 2. kv 10. Kilde: Nasjonalregnskapet, SSB.

Arbeidskraft – etterspørsel Den langsiktige trenden er mangel på arbeidskraft i fremtiden som følge av utviklingstrekk i befolkning/samfunn Det kortsiktige behovet for arbeidskraft følger konjunkturene. Større variasjon i etterspørsel etter arbeidskraft Økt andel sysselsatte innen tjenesteytende næring, særlig helse/omsorg Færre sysselsatte innen produksjon Økt etterspørsel i byene, redusert etterspørsel i distriktene Flaskehalsproblematikk Økende behov for høyt utdannet/spesialisert arbeidskraft Færre ufaglærte jobber Større krav til fleksibilitet i arbeidslivet Større konkurranse om arbeidskraft internasjonalt

Arbeidskraft - tilbud Eldrebølgen – færre sysselsatte bak hver pensjonist Hyppigere jobbskifter/karriereskifter Økt mobilitet innenfor og mellom land Økende marginalisering: Flere yngre menn med lav utdanning som i liten grad vil være etterspurt på arbeidsmarkedet Økende andel uføretrygdede grunnet den demografiske utviklingen Arbeidsinnvandring På grunn av den forventede demografiske utviklingen i de til nå viktigste avsenderlandene, vil tilbudet av arbeidskraft fra dette området kunne få mindre betydning i fremtiden

Arbeidskraft – mismatch mellom tilbud og etterspørsel Mangel på arbeidskraft kan løses på flere måter: Økt mobilisering av marginaliserte grupper (jfr uførereform) Økt grad av kvalifisering av personer som pr dato er utenfor arbeidsstyrken Økt mobilisering av eldre og pensjonerte (eksempelvis gjennom deltidsløsninger, senere pensjonsalder mv – jfr pensjonsreform) Økt mobilisering av deltidsarbeidende Arbeidsinnvandring

Agenda Utviklingen på arbeidsmarkedet Personer med nedsatt arbeidsevne Arbeidsrettede tiltak i NAV Planlegging Avtaler/anbud Skjermet virksomhet – antall /andel NAV og tiltaksbedrifter Krav og forventninger

Personer med nedsatt arbeidsevne januar 2009 – februar 2010

Personer med nedsatt arbeidsevne mars 2010 – september 2010

Nedsatt arbeidsevne etter innføringen av arbeidsavklaringspenger Antall brukere registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne: Februar 2010 (Måneden før innføring av AAP): 102 000 Mars 2010 (Første måned med AAP): 199 000 Fra og med mars 2010 inneholdt gruppen av personer med nedsatt arbeidsevne mange som måneden før mottok rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad og som ikke nødvendigvis har et umiddelbart behov for et arbeidsrettet tiltak

NAV-lovens § 14a Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter § 15 skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.

Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår NAV-loven § 14a Dagpenger Sosialhjelp Sykepenger Tiltak kortvarige Behovs- vurdering Tiltak langvarige Arbeidsevne- vurdering Arbeids- avklarings- penger Uføre- pensjon Kvalifiserings- stønad Aktivitetsplan Kvalifiserings- program Individuell plan

Arbeids- Behovsvurdering evne- vurdering Aktivitetsplan Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan

Arbeids- evne- vurdering Aktivitetsplan Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan

Fire innsatsnivåer forts 3. Spesielt tilpasset innsats Tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er nedsatt. Brukeren vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid. Har rett til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan 4. Varig tilpasset innsats Tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er varig nedsatt. Brukeren vil ikke kunne skaffe seg eller beholde ordinært arbeid Rett til plan avhenger av behovet for virkemidler 19

Oppfølgingsvedtak - aktivitetsplan Brukers behov skal sammenfattes i et Oppfølgingsvedtak som i tillegg skal beskrive: - Brukers mål - Veien mot målet Oppfølgingsvedtak skal alltid ligge til grunn for bruk av virkemidler - aktivitetsplan For sykmeldte – noen virkemidler kan iverksettes uten oppfølgingsvedtak

Agenda Utviklingen på arbeidsmarkedet Personer med nedsatt arbeidsevne Arbeidsrettede tiltak i NAV Planlegging Avtaler/anbud Skjermet virksomhet – antall /andel NAV og tiltaksbedrifter Krav og forventninger

Arbeidsrettede virkemidler i 2011 og framover Rammestyrte virkemidler er et knapphetsgode Tiltaksnivå vurdert som ønskelig og nødvendig av Stortinget Krever prioriteringer og grundige behovsvurderinger

Planlegging av tiltaksprofil i fylkene NAV fylkene har ansvar for egen tiltakssammensetning Sammensetning ut fra brukerbehov Hva er behovet ? Hvilken kvalitet har vi behov for ? Hvilke tiltaksvarianter har vi behov for? Skjermet sektor contra anbudsmarkedet ? Hvilke leverandører gir best kvalitet ? Tiltaksbedrifter er en viktig samarbeidspartner for å nå arbeidsmarkedspolitiske mål Vi opplever tiltaksbedrifter som utviklingsaktører ift tilbud og innhold i tilbudene;samt kvalitetsforbedring (jfr.eQuass)

Fordeling av tiltaksplasser Integrerende tiltaksplasser Arbeidsmarkedsopplæring Tiltaksplasser i skjermet virksomhet Utdanning

Faglig og økonomisk bevissthet Faglige vurderinger Målgrupper Prioriteringer Regionvise forskjeller mht behov for tiltaksplasser Tiltakssammensetning Må gjenspeile fylkets vurdering av hvilke behov brukerne har for arbeidspraksis, kvalifisering, avklaring, oppfølging, utdanning m.m. Avveining skjermede tiltak og integrerende tiltak Økonomiske vurderinger Månedsverkspriser Totalramme Periodisering Totalkostnad <->totalramme

OECD-diagnose “One of the most extensive rehabilitation and integration systems in OECD” Men… An “unsuccessful vocational rehabilitation system” Hvis tiltakene våre er problemet – er det: Innretningen/innholdet? Komposisjonen? Seleksjonen inn – treffsikkerheten? Eller hva?

Agenda Utviklingen på arbeidsmarkedet Personer med nedsatt arbeidsevne Arbeidsrettede tiltak i NAV Planlegging Avtaler/anbud Skjermet virksomhet – antall /andel NAV og tiltaksbedrifter Krav og forventninger

Hvilke tiltak finnes på ”anbudsmarkedet” (Doffin) Arbeidsmarkedsopplæring Tiltaket avklaring Tiltaket oppfølging Arbeidsretta rehabilitering

Budsjettprosessen: Foreløpig ramme kjent pr okt år 01 Budsjettprosess i fylkene (sept/okt) Behov for tiltak, vurdering av tiltaksvarianter, hva har vi avtaler på, hvilke nye avtaler må vi anskaffe – utlysing Doffin i sept/oktober- for oppstart på nyåret—(år 02) Tilsvarende gjennomgang i mars/april Utlysing i mars /april for oppstart 2. halvår – år 02 Enkeltkjøp for en tiltaksgjennomføring Rammeavtaler - 1 år – 2 år (med evnt opsjon på videreføring )

Hva er skjermet sektor i dag? Tiltaksarrangører med en forhåndsgodkjenning Underlagt krav i forskriften Arrangører for arbeidsrettede tiltak med faste økonomiske satser og forutsigbare rammevilkår Lokale monopolister på noen tiltak Interesseorganisasjoner som er ”synlige” (Attføringsbedriftene, ASVL, HSH og LAFY)

Agenda Utviklingen på arbeidsmarkedet Personer med nedsatt arbeidsevne Arbeidsrettede tiltak i NAV Planlegging Avtaler/anbud Skjermet virksomhet – antall /andel NAV og tiltaksbedrifter Krav og forventninger

NAVs tilskudd til skjermede tiltak 2009 3 180 mill kr Omfatter tiltakene: Arbeid med bistand Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Kvalifisering i AMB Tilrettelagt arbeid i AMB Varig tilrettelagt arbeid Avklaring i skjermet virksomhet

Økning i antall deltakere i skjermet virksomhet Utvikling i antall deltakere i tiltak i skjermet virksomhet – 2006 til mai 2010 MERK: Tabellen inkluderer ikke deltakere som kombinerer Arbeid med bistand med et annet tiltak. Økning i antall deltakere i skjermet virksomhet

Personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak - andel i skjermede virksomheter - fylke

Agenda Utviklingen på arbeidsmarkedet Personer med nedsatt arbeidsevne Arbeidsrettede tiltak i NAV Planlegging Avtaler/anbud Skjermet virksomhet – antall /andel NAV og tiltaksbedrifter Krav og forventninger

Samarbeidsplattform mellom NAV og tiltaksbedriftene Til brukers beste med fokus på ansvarliggjøring og eierskap Innovativt innenfor gitte rammer og signaler NAV fylke/ region er styrende Avtale om tiltaksgjennomføring Dialog og samspill gjennom eksisterende arenaer Kvalitet innenfor avtaler og kravspesifikasjoner Kompetanse og god faglighet

Tiltaksbedrifter og NAV Tiltaksbedriftene har en særstilling Fast leverandør av tiltak i skjermet sektor Konkurrerer på tiltak utenfor skjermet sektor Rammevilkårene er Forskriften gir begrensninger ift. organisasjonsform, primærvirksomhet, disponering av overskudd og uttak av utbytte Faste tilskuddssatser og skjerming mot konkurranse som gir stabile rammevilkår Skattefritak på hele virksomheten Viktig gjensidig å støtte og utfordre hverandre Kravspesifikasjoner for gjennomføring av arbeidsrettede tiltak Avtaler for gjennomføring av arbeidsrettede tiltak Forskriftens begrensninger oppfattes av enkelte som at konkurransevilkårene overfor andre bedrifter som ikke er underlagt forskriften er i Vekstbedriftenes disfavør. På den annen side har ikke ”de andre” aktørene i markedet avtaler som sikrer stabile rammevilkår. Eks. 6 måneders varsel ved endring av antall plasser. Skattefritaket gjelder for virksomheter som driver ”ikke erhvervsmessig”, og gjelder hele virksomheten. Vi vet at ordningen er omstridt og kan virke konkurransevridende.

NAVs forventinger til tiltaksbedriftene De har god kontakt med næringslivet og fokus på formidling De forstår NAVs bestilling De viser gode resultater i forhold til bestillingen De har gode rutiner i forhold til NAV De har ryddige forhold rundt; Økonomi Faglig innhold Bedriftsinterne forhold (HMS) Kvalitet Inntak/gjennomføring Oppfølging Avslutning- og overgang mellom tiltak Rapporter Dialog og kommunikasjon Etterrettelighet Respekt og individfokus

Hva gjør de gode bedriftene? Gode bedrifter har forstått rolledelingen mellom NAV og tiltaksarrangørene (hvem eier arbeidsmarkedspolitikken og hvem utfører en tjeneste) Gode bedrifter har fokus og faglig innretning på primæroppgaven (attføring), er fleksible ift. typer tiltak, er endringsdyktige ift egen produksjon og leverer etter NAVs bestillinger NAV vil prioritere gode bedrifter og justere antall plasser etter endringer i rammevilkår og situasjonen på arbeidsmarkedet Årlig ved ny avtaleinngåelse Underveis i året ved endringer i markedssituasjonen Ved manglende utnyttelse av plasser Ved åpenbar skjevfordeling mellom bedrifter/distrikter Ved mislighold Endring av antall plasser skal varsles minimum 6 mnd. på forhånd.

Hvordan møte NAVs forventninger? Ha fokus på brukernes individuelle behov Tilby individuelt tilpasset avklaring og arbeidstrening Ha produksjonsarenaer som er i tråd med brukernes behov for arbeidstrening og kvalifisering Forstå viktige utviklingstrekk i dagens og fremtidens arbeidsmarked og innrett tilbudet deretter Forstå rolledelingen mellom NAV og tiltaksarrangørene Fortsett å utvikle og levere god kvalitet innenfor skjermet sektor Ha god kontakt med næringslivet og fokus på formidling

Hvordan møte NAVs forventninger forts Etabler og vedlikehold god dialog med NAV fylke og NAV-kontor Sørg alltid for god dokumentasjon Svar på bestillinger som leveres fra veileder i NAV i forhold til den enkelte søker Sett bruker- og markedsundersøkelser i system Få avtalefestet en kontaktperson hos NAV og sørg for god kommunikasjon på lokalplanet Hold NAV oppdatert gjennom møter, kontaktperson, felles kompetansetiltak mv.

Viktige utfordringer for NAV framover Bli bedre på avklaring /oppfølging av brukere Se brukers muligheter – arbeidslivets begrensninger Definere bistandsbehov som er nødvendig Bli bedre bestillere Måle effekt – unngå ”innelåsingsmekanismen” Mer effektive rapporteringsrutiner systematisk oppfølging av tiltak i skjermet sektor Bedre kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidsgivere Kunnskap om arbeidsmarkedstiltak og leverandører

Framtid: Sterkere fokus på bedrift framfor bruker Framtid: Sterkere fokus på bedrift framfor bruker? Eller økt fokus på både bedrifter og bruker? Sterkere fokus på bedrifter hvor personer skal ”integreres inn” Dørene til arbeidslivet må åpnes innenfra Inkluderingsarbeid og nytten av dette må selges inn hos bedrifter/næringsliv Tettere samarbeid mellom veileder NAV, veileder bedrift og bruker Er framtiden ”train and place”, eller ”place and train”? Tiltaksbedrifter må ”ta grep”: selvstendige, innovative, modige aktører i integrering/inkluderingsarbeid

Utfordring framover – hvordan møte den? Lavere yrkesdeltakelse fører til mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Økende etterspørsel innen helse/omsorg/tjenester, synkende innen produksjon Mobilisering av marginaliserte grupper, eldre og pensjonerte, samt ufrivillig deltidsarbeidende. Arbeidsinnvandring Økende marginalisering, særlig blant yngre menn og personer med diffuse/ psykiske lidelser m.fl. Sterkere polarisering mellom de som er bevisst sine rettigheter, har utdanning og er selvbetjente vs brukere med store bistandsbehov

Vi gir mennesker muligheter