Auditiv skanning bok Kommunikasjonsbok som støtte for å uttrykke seg Hjulpet kommunikasjon Avhengig kommunikasjon

Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen de har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål. Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke, betegner von Tetzchner og Martinsen (1991) som ”uttrykksmiddelgruppen”. Støttespråkgruppen Den andre delen av støttespråkgruppen består av personer som har begynt å snakke, men som i noen situasjoner har vansker med å gjøre seg forstått. Denne gruppen vil ha behov for alternative kommunikasjonsformer som håndtegn, symboler, bilder, bokstaver etc. som støtte i noen situasjoner for å gjøre seg forstått.  (Eks. Personer med uttalevansker, dysartri m.fl.).

Tegnbank – beskrivelse av barnets uttrykk

Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (- nok, til å få presisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel

Auditive skanningbøker

Begrunnelse for valg av løsning Raskeste tilgangen til varierte kommunikative funksjoner og beskjeder Vellykket kommunikasjon (reduserer muligheter for kommunikasjonsbrudd) OPPNÅS ved: ‘Smalne ned’ valgmulighetene til det mest tenkelige vokabularet. Louise Dunne 2001

Tidlig auditiv skanning bok G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

G. Porter 2002

Tidlig auditiv skanning bok Partner instruksjoner Valg av type symboler, farger, størrelse etc CVI usikkerhet om tolkning av synsinntrykk: muligheter for å lære visuelt Muligheter til å lære Felles fokuspunkt (partner / barn) Tidlige kommunikative funksjoner på egne sider Introduksjon til lister innen for funksjonen Low tech Samtalepartner er støttende (scaffolding) Samtalepartner observerer bevegelser og kan tilpasse timing Redusert oppmerksomhet / ferdigheter for å bruke en kommunikasjonsbok alene.

Gutt, 11 år CP – dystoni Synshemming Somatiske vansker Epilepsi (vagus stimulator) Ernæring (PEG) Spastisitet (Bachlofen) Smerter Tegnbank med kroppslige uttrykk Forstår mer enn han får uttrykt Er på skole, avlastning og hjemme

Plassering av ordforråd Spørsmålet; Hva skal barnet si? Til hvem? – hvor mange? Når? Hvor? – flere steder? Hvordan? fører til mange avveininger med hensyn til plassering av ordforråd

Vurdering ang. plassering av ordforråd Ordforrådet / beskjeden barnet trenger å kommunisere Mest effektive måte (modalitet) å kommunisere denne beskjeden (kan variere i forskjellige situasjoner) Hva skal vi ha med i boka og hva kan han klare å uttrykke på annen måte? Hva går igjen flere steder og hva er spesifikt for skolen, hjemme osv Skal det være en bok eller flere varianter?

Pragmatisk – organisering Hvilke funksjoner skal kommunikasjonen ha? Hilse Informasjon Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Diskutere Gi uttrykk for en mening Beskrive Kommentere Fortelle vitser, gåter og historier Valg Sette sammen informasjon Dele informasjon Ta sosial kontakt Be om Forhandle Oppmerksomhet

Innhold tidlig skanningbok Mer Ferdig Uh oh Jeg vil gjøre (m/liste) Noe er galt Jeg liker ikke Jeg liker Jeg vil ha…(m lister) Aktivitet Mat Drikke Musikk Hvile etc Gå/dra (et sted) Spørsmål Personer

Direkte utsagn 8 siders bok 4 sider med utsagn 4 sider med lister

Sider med lister

Alternativ kommunikasjon (ASK) J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Lingvistisk kompetanse

*Sosial kompetanse Daniel får anledning til å svare ”ja” og ”nei” knyttet til noen få kjente symboler/uttrykk slik at han får økt innflytelse over dagen sin. Hvordan sier han JA? Hvordan sier han NEI? Hvor lenge skal vi vente?

Auditiv skanning Samtalepartner må lære å bruke kommunikasjonsboka effektivt Man må skille mellom sosial tale (snakke med barnet) og operasjonell tale (der man loser barnet gjennom boka- er hjelper) Begrensede valgmuligheter presentert på en gang stiller krav til auditivt minne

*Lingvistisk kompetanse Dette gjøres på to måter, enten ved at samtalepartneren bruker siden for å benevne det han/hun selv holder på med eller at samtalepartneren tolker barnets lyder, kroppsspråk, gester, mimikk eller lyder og dermed bruker den auditive kommunikasjonsboka til å benevne det barnet uttrykker ved sine ikke – hjulpet kommunikasjonsuttrykk

*Operasjonell kompetanse – orientere seg i boka/ finne fram Den voksne samtalepartneren er modell og skal vise barnet hvordan han kan bruke boka til å gi uttrykk for noe. (forutsettes at han kjenner innholdet i boka). Barnet skal lære hvordan han kan forflytte seg/ orientere seg i kommunikasjonsboka.

Kommunikasjon Hvis du vil gi barnet anledning til å fortelle deg om han vil fortsette med aktiviteten, avslutte eller fortelle at han har tisset, bruker du boka på følgende måte; Boka holdes opp i synsfeltet til barnet – observer når han blir oppmerksom på boka og fokuserer på bildet ”Mer”. Les høyt; ”Mer” – og avvent en bevegelse/ lyd som kan tolkes som et ”ja” eller” nei” svar. Hvor lenge du skal vente før du kan anse at barnet har svart må vurderes blant annet utfra hvordan dagsformen hans er, om det er forstyrrelser rundt ham. Hvis han svarer ”ja” fortsetter du aktiviteten. Svarer barnet ikke noe, eller ser uinteressert ut, har vendt seg noe bort el.lign tolker vi dette som et nei og sier høyt ”nei” og blar videre til neste side.

Kommunikasjon Forts. Legge merke til om han er oppmerksom på det du sier og gjør. Er han fokusert igjen etter at du har bladd om til ny side? Les høyt; ”FERDIG” – og avvent en bevegelse/ lyd som kan tolkes som et ”ja” eller” nei” svar. Hvis han svarer ”ja” avslutter du aktiviteten. Svarer barnet ikke noe, eller ser uinteressert ut, har vendt seg noe bort el.lign tolker vi dette som et nei og sier høyt ”nei” og blar videre til neste side. Les høyt; ”JEG HAR TISSET” – og avvent en bevegelse/ lyd som kan tolkes som et ”ja” eller” nei” svar.

Bruk av lister Også her begynner vi å bruke denne siden i boka for å benevne det vi har bestemt at vi skal gjøre.

Bruk av lister Hvis du vil vise/benevne at vi skal høre musikk, bruker du boka på følgende måte; Boka holdes opp i synsfeltet til barnet – observer når han blir oppmerksom på boka og fokuserer på bildet mens du sier ”jeg vil”. Les høyt; ”jeg vil høre musikk” – og så svarer du ”JA” og finner fram kassettspilleren, setter på musikken.

Bruk av lister Hvis du vil benevne at vi skal lese bok, bruker du boka på følgende måte; Boka holdes opp i synsfeltet til barnet – observér når han blir oppmerksom på boka og fokuserer på bildet mens du sier ”jeg vil”. Les høyt; ”jeg vil høre musikk” – og så svarer du ”NEI” relativt raskt og blar videre til neste side. Legge merke til om han er oppmerksom på det du sier og gjør. Er han fokusert igjen etter at du har bladd om til ny side? Les høyt; ”jeg vil lese bok” – og så ”svarer” du ”JA” og holder fram boka, evnt. to bøker som han kan velge imellom.