ISAAC- konferansen ” De valg vi må gjøre for andre…………”

Presentasjon om: "ISAAC- konferansen ” De valg vi må gjøre for andre…………”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ISAAC- konferansen ” De valg vi må gjøre for andre…………” Spesialpedagogisk konsulent Torill Bakke Andersen

2 Landsdekkende senter for hørselshemmede med ulike funksjonshemninger
( Andebu kompetanse- og skolesenter) Landsdekkende senter for hørselshemmede med ulike funksjonshemninger og døvblinde. En del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. En del av Stiftelsen Signo – virksomheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Andebu. AKS

3 Tjenestetilbud Grunn- og videregående skole – og voksenopplæring
Deltidstilbud for barn og voksne. Kursvirksomhet – for foreldre og faglig nettverk Konsultative tjenester i hele Norge

4 Vårt verdigrunnlag ”Kommunikasjon er nøkkelen i alt vårt arbeid.
Vi vil ha den grunnholdningen blant oss at alle skal ha mulighet til å forstå og bli forstått.” (Hentet fra heftet om ”Verdier”, utgitt av Stiftelsen Signo)

5 Alle mennesker har rett til å kommunisere på det
nivå de er, og med det kommunikasjonsmiddel det er lettest for dem å forstå og gjøre seg forstått med. Utgangspunktet for arbeidet vårt i denne sammenheng vil være: Innenfor nødvendig struktur og rammer må det legges til rette for en tilpasset kommunikasjonsform med samtaler basert på barnets egne opplevelser.

6 Hvem er kommunikasjonspartneren?
Personer med omfattende kommunikasjons- og språkvansker De som har mer i tankene enn de klarer å uttrykke De som kan ha vanskelig å fungere i sosiale sammenhenger og får færre erfaringer med kommunikasjon og samspill De som har ulike behov for alternative og støttende kommunikasjon (ASK) Kan mangle et sosialt miljø, der de føler tilhørighet og har kommunikativt fellesskap med andre Kommunikasjonen får ofte et styrende preg. Den vanlige samtalen mangler

7 Vår oppgave blir å tilrettelegge for:
erfaringer med kommunikasjon og lyst til å kommunisere noe å kommunisere om å gi ”midler” til å kommunisere med ( ord, tegn, symboler) Stikkord: Totalkommunikasjon at personen skal få muligheter til å nå den utviklingen han har evner og forutsetninger til å nå. Og det er viktige valg vi tar ……….. Problemstilling: Klarer vi å involvere følelsesaspektet når det er behov for ASK i kommunikasjonen ? Når symboler benyttes i kommunikasjon er det en utfordring at disse knyttes til den konkrete opplevelsen slik at barnet forstår innholdet i symbolet og at ”ordforrådet” er det barnet ønsker å snakke om. Ofte blir symboler brukt til å fortelle hva barnet skal gjøre – hvem det skal være sammen med og hvor det skal være – for å gi en oversikt og trygghet. Kommunikasjonen skal foregå innenfor slik struktur og rammer – dette er ikke en alternativ metode til dette. Men blir samtale når det brukes bilder dynamisk nok?

8 STRUKTUR ” Scaffolding” – stillasbygging Jerome Bruner 1983
” Individet føres inn i kulturen via den andre personen i dialogen” Vygotsky 1978

9 Kommunikasjon er tiltro Vi kan ikke betrakte kommunikasjon som en
egenskap, en evne eller en ferdighet hos et menneske Kommunikasjon er en måte å være sammen på, som hele tiden justeres gjensidig og videreutvikler seg Kommunikasjon bygger grunnleggende på en tiltro til den andre Frank Ulmer Jørgensen 2000 Det vil si at jeg anerkjenner deg som et kommuniserende vesen, hvis utspill og svar har mening for deg. Begge har betydning for hvordan kommunikasjonen utvikler seg. Det må to eller flere til å kommunisere. Man kan ikke ha et kommunikasjonsproblem alene. Dette på kommunikasjon med vekt på ”de gylne øyeblikk”. Som gir positive erfaringer. Kommunikasjon hvor det viktigste ikke er å fortelle den andre alt hva jeg har gjort, hva jeg er opptatt av, hva jeg har tenkt å gjøre, men en interesse for og en tro på at den andre har viktige elementer å bidra med i en gjensidig prosess.

10 For å kommunisere trenger man:
At man er en del av et fellesskap- har noen å kommunisere med At man er aktivert og deltagende At man har den informasjonen man trenger, når man trenger den (”timing”)

11 Fokusområder for kommunikasjonsfremmende tiltak
Utvide og utvikle forståelse for barnets kommunikasjon. Utvide og utvikle måter å samhandle med barnet BEDRET KOMMUNIKASJON MILJØ: Forbedre situasjoner og miljøer - øke mulighetene og oppmuntre til kommunikasjon. Basert på Ellin Siegel,s ”tre-fokus-modell” for kommunikasjonsfremmende tiltak (Siegel 2001)

12 Narrativer vil innebære forhandlingssituasjoner fordi partene
Narrativ – fortelling Narrativer vil innebære forhandlingssituasjoner fordi partene ikke forstår og snakker samme språk. Betydningssfellesskap oppstår ved at partene forteller hverandre historier på samme følelsesmessige bølgelengde Fortolkningen- Ut fra at en kjenner innholdet (meningen) av en annen persons handlinger Hvis forslaget blir akseptert (ofte vist ved emosjonelle uttrykk) vil den felles meningen og det felles vokabularet bli forhandlet frem - og kan evt. brukes i et framtidig vokabular (oversatt og delvis omarbeidet fra videoen ”The Emergence of Communication (part II)”)

13 Utover kommunikasjonen her og nå?
Behov for konkretisering og visualisering? (ASK) Utover kommunikasjonen her og nå? Som uttrykksmiddel – forstå og bli forstått Tydeliggjøre et budskap Forsterke et budskap Hukommelseshjelp Skape trygghet og oversikt Barnets behov for ASK – i hvilke situasjoner, sammen med hvem, for å forstå eller bli forstått- begge deler. Alternativt språk eller som støtte underveis mot et evt. språk. Tydeliggjøre – hukommelseshjelp- forsterke et budskap – skape trygghet og oversikt – for å uttrykke egne ønsker, følelser og behov – fortelle om noe som har skjedd. Dette vil nødvendigvis variere (?)

14 Kommunikasjonslinje- abstraksjonsnivå
Valg av kommunikasjonsform og system Et sett av muligheter Dette er eksempler på nivå – varierer på forståelse. Hvilket nivå er barnets forståelse på? Hva kan oppnås gjennom opplæring? Hva er formålet/ hensikten? Hva egner seg best? Hvordan vet vi det? Hvordan skal systemet/formene brukes? I hvilke situasjoner? Til hvilke funksjoner? Når? Med hvem? Fordeler og ulemper for personen? Er det brukerens behov?

15 Hvilke behov har barnet?
Hva og hvordan velger vi? Betyr det noe hvilke symboler vi velger hvis barnet forstår og blir forstått ved bruk?

16 Bruk av ASK Erfaringsbasert læring ( opplevelsen) er grunnlaget
- Det emosjonelle aspekt ( motivasjon og interesse) - Utgangspunkt i interesser- utvide tema - Bekrefte private tegn ( bekreftelse og aksept) - Tegne egne symboler i aktiviteten ( aktivitet og deltagelse) - Ta bilder sammen ( felles opplevelse) - Bruk hverdagslige objekter( fra det kjente til det ukjente) - Kombiner evt. bilder og konkreter ( styrke forståelse) - Storyline – gjennomgående tema hjemme, på skolen, SFO osv. - Kommunikasjonsbøker ? Andre hjelpemidler? - Lære bruk av visualiseringsteknikker gjennom erfaring Hvordan brukes ASK?

17 Fortelle andre om aktiviteter
Til å fortelle egne historier- danne egne narrativer? Hvilke ord trenger barnet- hva tror vi barnet vil fortelle noe om?

18 Innhold Utgangspunkt i personens egen historie Et tegn, et ord , et symbol består av to deler. Et uttrykk og et innhold Ordets konkrete form, dets lydbilde, visuelle uttrykk Og en innholdsside som er det mentale bilde vi danner når vi hører /ser ”ordet” – inkl. følelser En likeverdig kommunikasjon betinger viten om barnets situasjon, hva som er relevant for han og hva han ønsker å fortelle noe om og på hvilken måte det er mulig for personen å uttrykke seg.

19 Det er et stort ansvar å velge ut en persons ordforråd !
”Ordene” må brukes i situasjonen, og tas med i samtalen etterpå Kjennskap – kunnskap – innlevelse

20 Det er like viktig å bli forstått som å forstå
TENK PÅ! Det er like viktig å bli forstått som å forstå Noen trenger å bruke et annet kommunikasjonshjelpemiddel for å uttrykke seg (ekspressivt) enn å forstå (impressivt) Man lærer ikke å bruke et kommunikasjonsmiddel man ikke opplever at omgivelsene bruker. Det er viktig å ha et rikt tilfang av metoder og tilnærmingsmåter, slik at kommunikasjonen hele tiden kan justeres gjensidig og videreutvikle seg sammen med brukeren. Bekreftende kommunikasjon- det å bli sett å bli verdsatt som en likeverdig partner. Det jeg sier betyr noe.

21 Han Arne hadde lite å bidra med Trudde vi Åtte år I klasserommet
BLIKSVÆR Han Arne hadde lite å bidra med Trudde vi Åtte år I klasserommet Hadde lært oss det Ikke før vi dro til Bliksvær I fire daga Dreiv feske fra båt I hardført vær Da skjønte vi Hadde tatt feil Åtte år På den lærdommen Sku vi ikkje dradd tel Bliksvær Før? Handler om det unike menneske. Kjennskap til og kunnskap om. Ulike forutsetninger – ulike tiltak!!!!

22 IKT (info-og kommun.- hj.midler)
FAGDAGER 5.-7.juni 2007 øyekontakt lyd munnavlesning gester peking handlinger norsk tegnspråk IKT (info-og kommun hj.midler) tale skrift, bilde, tegning bliss, pictogram mimikk pantomime tegn til tale håndalfabetet konkreter Kommunikasjons- former ASK (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon) og Tegnspråk Arrangeres av og på: AKS (Andebu Kompetanse- og Skolesenter