Energi- og varmestrategi Stavangerregionen – metode og resultater Fjernvarmedagene Arne Fredrik Lånke Gardermoen oktober

RAMBØLL •Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk •Ca ansatte i Norge •Ca ansatte i 20 land •Mål om å være ledende i Europa innen fornybar energi 2

BAKGRUNN •Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes og Bybåndet Sør •Hurtigvoksende og interessant region mht energi •Det trengs en overordnet strategi – på tvers av kommunegrenser •Redusere miljøkonsekvenser av energibruk 3 Hva er kommunenes handlingsrom?

ORGANISERING •Styringsgruppe er styret i Greater Stavanger •Prosjektgruppe består av: •Kommunene (5 stykker + Bybåndet Sør) •Rogaland fylkeskommune •Lyse Neo •IVAR •Greater Stavanger (sekretariat) •Referansegruppe •Rambøll – uavhengig rådgiver og rapportarbeid. •Enova har spilt en viktig rolle 4

PROSESS Ressurskartlegging Analyse av energibruk FramskrivingScenarieanalyseTiltak og strategi 5 Foreløpig resultat - høringsversjon

INNLEDENDE ARBEID OG KARTLEGGING •Avgrensing •Gjennomgang av overordnede føringer og planer •Kommunale klima- og energiplaner •Gjeldende mål og strategier •Kartlegging av energiressurser – hovedsakelig eksisterende kunnskap  Bioenergiressurser  Solvarme  Omgivelsesvarme  Avfall og spillvarme 6

ENERGIBRUK 7 Samlet energibruk i vannbårne systemer 400 GWh Teoretisk konverterbar energibruk260 GWh Konverterbar energibruk, nyttiggjort220 GWh •Statistikk SSB – tjenestytende og husholdninger •Temperaturkorrigert •Utledet andel til varme •Anslag på konverteringspotensial (statistikk og uprioritert forbruk 2009)

FRAMSKRIVING 8 •Energibruk - Total og til varmeformål •Høy vekst i regionen – BRA •Innstramninger i TEK i 2015 og 2020 •Rehabilitering medfører TEK- standard  Referansebane – stabil etterspørsel tross høy vekst  Varmeetterspørsel avtar  Varme i vannbårne systemer øker fram mot rundt 2025, deretter stabilt

SCENARIEANALYSE Modellering av to scenarier ved hjelp av LEAP: •Lavenergi – maks energisparing •Kollektiv/bio – maks CO 2 -reduksjon 9 Kommunale virkemidler Lavenergi: Kommunene stimulerer til bygg med lavere energibehov og sentrale varmepumper Kollektiv bio: Kommunene stimulerer til utnyttelse av spillvarme, bioenergi og varmepumper i kollektive systemer NB! – Man har ikke «valgt» et av scenariene

KLIMAEFFEKT OG SAMFUNNSØKONOMI •Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader •Høy grad av usikkerhet •Nokså lik effekt av scenariene på svært lang sikt •Valgte tiltak er en kombinasjon av scenariene 10 Kommunalt handlingsrom er begrenset

EKSEMPEL PÅ USIKKERHET •Det fleksible varmebehovet i de aktuelle områdene – hvor mye er vannbåren varme? •Hvor raskt og til hvilken kostnad kan fjernvarmenett føres fram? •Midlertidige løsninger og spisslast? •Mer konkrete ressursbetraktninger •Hva skjer med byggeforskrifter? 11

MÅL – I HØRINGSVERSJON •Kartlegge bioenergiressurser innen utgangen av 2013 •Kartlegge konverteringspotensialet innen 2013 •Konvertere offentlige bygg innen 2017 •Ti nærvarmeanlegg basert på bioenergi innen 2017 •Utnyttelse av spillvarme fra restavfall GWh i 2020, 250 GWh i 2030 •Varme fra bioenergi - 50 GWh innen 2020, 100 GWh innen •10 % av ny bygningsmasse skal være passivhus fra ,5-1 mill tonn CO 2 spart - totalt

ANBEFALINGER FOR OMRÅDER •Bygger på plan for langsiktig byutvikling - Kollektivakser -Senterstrukturen •Anbefaler satsing på kollektive løsninger langs kollektivakser, i viktige sentra med prioritet for utbygging. •Høyest prioritet for kollektive varmeløsninger i områder med store utbyggingsplaner nærmeste tiår •Behov for områdevise varmeplaner og konsesjonsavklaringer 13 Foto: Stavanger kommune

FORVENTEDE EFFEKTER •Hurtigere utfasing av fyringsolje •Redusert import og økt eksport av el i regionen •Redusert effektetterspørsel i høylastperioder •Økt diversitet i energisystemet •Økt fleksibilitet i energisystemet •Tilrettelegging for energilagring, smart-grid og uregulert kraft- produksjon med vannbårne systemer. 14

SENTRALE SPØRSMÅL ? 15

RAMBØLL UTREDER FRAMTIDENS BYGG! 16 Rambøll arbeider nå med to svært interessante oppdrag på vegne av Direktoratet for byggkvalitet. •Nasjonal definisjon av nesten nullenergibygg – ferdig høst 2012 •Fra TEK 10 til TEK 15 – definisjon av varslet passivhusnivå –ferdig sommer 2013 Interessante spørsmål: •Bygningskropp vs. fornybar energi •Andel fornybar energi, definisjon av fornybar og lokal energi

Takk for oppmerksomheten! Arne Fredrik Lånke Tlf: