Kontaminasjon av tourniqueter og postoperative sårinfeksjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva har vi oppnådd i psykiatrien
Advertisements

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner
Høgskolen i Oslo Hvordan matcher studenters trening i kunnskapsbasert praksis med yrkeslivets krav? ved Anett Kristin Kolstad, 1. bibliotekarstipendiat.
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Pilotprosjekt KK Helse Bergen
Hjerneslag -epidemiologi
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Infeksjoner, rus og psykiatri
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
En-port appendektomi Våre første erfaringer
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Nesekirurgi i avtalepraksis
Postoperative infeksjoner hos levende givere av nyre
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Kritisk gjennomgang av vitenskapelige studier.
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Elin Capell Ingvild Hatling Marianne Barø
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Spørreundersøkelse smittevernkontakter
Smittemåter og smitteforebygging
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
Hofteinngrep i NOIS Resultater fra NOIS-1, 2 og 3 Hege Line Løwer.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Kvalitetssystemet EQS Introduksjon for tilsette
NOIS: bakgrunn, kvalitetssikring og bruk av data
Informasjonssikkerhet
Anders Walløe Ortopedisk senter
Helsebiblioteket.no ”...og bedre skal det bli!” 9. oktober 2006, Grete Strand.
Hva gjør en forskningsbibliotekar
Nasjonalt bibliotek for samfunnsmedisin Databaser Tidsskrifter Miljø og helse Ressurser Fagområder Helsestatistikk Smittevern Tjenester Hold meg oppdatert.
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Er dagkirurgi et trygt behandlingstilbud til brystkreftpasienter
Ulf Sigurdsen, MD, MSc, PhD
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Incidensregistrering i Midt-Norge St.Olavs Hospital HF
Kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluks og spiseproblemer
Appendektomi i NOIS Resultater fra NOIS-1 -2 og -3 Tone Bruun.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON 1 Arne Hansen 18/
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Tiltakspakken for Trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner Tiltakspakken på innsatsområdet Trygg kirurgi og POSI skal bidra til å sikre rett praksis.
NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1.
Pasientsikkerhetskampanjen Pilotprosjekt KK Helse Bergen.
Helse Førde! EU-prosjektet i Trygg Kirurgi
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Irene W. Langengen
Sykepleierens dokumentasjon av helsehjelp
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Kontaminasjon av tourniqueter og postoperative sårinfeksjoner

Problemstilling Hvordan kan operasjonssykepleieren bidra til å forebygge postoperative sårinfeksjoner hos ortopediske pasienter som opereres med bruk av tourniquet?

Definisjon av begreper Postoperativ sårinfeksjon er en infeksjon som oppstår etter gjennomgått kirurgisk inngrep. Det oppstår i eller utgår fra operasjonslokalisasjonen, og omfatter også infeksjoner i organ og hulrom. Postoperative sårinfeksjoner blir delt inn i tre typer. Disse er overflatisk postoperativ sårinfeksjon, dyp postoperativ sårinfeksjon, og postoperativ sårinfeksjon i indre organ eller hulrom.

Definisjon av begreper Tourniquet en tourniquet kan defineres som en sammentrekkende eller komprimerende enhet som brukes til å kontrollere venøs og arteriell sirkulasjon i en ekstremitet for en periode.

Definisjon av begreper Koagulasenegative stafylokokker De koagulasenegative stafylokokker, spesielt stafylokokkus epidermidis og stafylokokkus homini, utgjør en av de viktigste og største bakteriegrupper i den normale hud- og slimhinneflora hos de fleste mennesker. De koagulasenegative stafylokokker kan også fremkalle sykdom. Stafylokokkus epidermidis kan gi infeksjoner ved innsetting av fremmedlegemer i kroppen.

Definisjon av begreper Koagulasenegative stafylokokker er nå de vanligste bakterier funnet ved infeksjon i ledd, i forbindelse med kneprotesekirurgi og kneartroskopier.

Lovverk Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Spesialisthelsetjenesteloven Lov om smittevern Forskrift om smittevern i helsetjenesten

Yrkesetiske retningslinjer: grunnlag for operasjonssykepleiers handling

Operasjonssykepleiers funksjon og ansvarsområde Forebyggende funksjon Pedagogisk ansvar

Metode Søkemotorer: Bibsys, Medline, Swemed, Cochrane, Helsebiblioteket. Ramme: perioden 2000-2012 Struktur på artiklene: I – introduksjon M – metode R – resultat O – og D – diskusjon

Forskningsartiklene Thompson S.M., Middleton M., Farook M., Cameron- Smith A., Bone S., Hassan A. (2011) “The effect of sterile versus non-sterile tourniquets on microbiological colonization in lower limb surgery” Sammenliknet grad av kontaminasjon mellom sterile og usterile tourniqueter gjennom et randomisert kontrollert studie. Av 34 usterile tourniqueter var 23 kontaminerte med diverse mikroorganismer. Totalt 68% kontaminasjon Daruwalla ZJ., Rowan F., Finnegan M., Fennell J., Neligan M. (2011) ”Exsanguinators and tourniquets: Do we need to change our practice?”.

Største andel mikroorganisme på 32% var bakterien koagulasenegative stafylokokker. De sterile tourniquetene hadde ingen kontaminasjon etter bruk. Etter funnene gjort i forskningen, anbefaler Thompson et.al at sterile tourniqueter blir brukt istedet for usterile tourniqueter. De foreslår at dette blir en del av NICE guidelines (National Insitute for Health and Clinical Excellence), som et tiltak for forebygging av postoperative sårinfeksjoner.

Daruwalla ZJ. , Rowan F. , Finnegan M. , Fennell J. , Neligan M Daruwalla ZJ., Rowan F., Finnegan M., Fennell J., Neligan M. (2011) ”Exsanguinators and tourniquets: Do we need to change our practice?” Vurderte grad av kunnskap hos helsepersonell, rengjøringsmetoder og behovet for opplæring av helsepersonell. For å dokumentere grad av kunnskap, ble det delt ut spørreskjema basert på retningslinjer om håndtering og bruk av tourniqueter fra Association of perioperative nursing.

Effekten av rengjøringsrutinen med såpe og vann av tourniquetene ble undersøkt. 8 av 10 tourniqueter var kontaminerte. De hadde vekst av koagulasenegative stafylokokker, spesifikt stafylokokkus epidermis, etter rengjøring.

Ahmed SMY. , Ahmad R. , Case R. , Spencer RF (2009) Ahmed SMY., Ahmad R., Case R., Spencer RF (2009). “A study of microbial colonization of orthopaedic tourniquets”. Ahmed et.al hevder i sin studie at de fleste sykehus har ingen prosedyre for rengjøring av tourniqueter, brukt ved ortopedisk kirurgi. De undersøkte 20 tourniqueter. 20 av 20 tourniqueter var kontaminerte.

Koagulasenegative stafylokokker utgjorde 96% av mikroorganismene funnet på tourniquetene. Etter rengjøring med såpe og vann, ble tourniquetene desinfisert med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Man registrerte en reduksjon i kontaminasjon på 99,2%.

Brennan SA. , Walls RJ. , Smyth E. , Mulla TA. , O`Byrne JM (2009) Brennan SA., Walls RJ., Smyth E., Mulla TA., O`Byrne JM (2009). ”Tourniquets and exsanguinators: a potential source of infection in the orthopedic operating theater?”. Formålet med studien var å se hvor mye vekst det var av mikroorganismer på tourniquetene, og deres mulige rolle i utviklingen av postoperative sårinfeksjoner, og hvilken rengjøringsmetode som har best effekt.

Sykehus A: alkoholfrie våtservietter. Ingen funn. Sykehus B: alkoholbaserte våtservietter. Ett positivt funn. Sykehus C: Rengjøring med såpe og vann. 8 av 28 prøver var kontaminerte.

Walsh E. F. , Ben-David D. , Ritter M. , Mechrefe A. , et al Walsh E.F., Ben-David D., Ritter M., Mechrefe A., et al. Orthopedics. (2006). ”Microbial Colonization of Tourniquets Used in Orthopedic surgary. Påstår i sin studie at usterie tourniqueter kan være forurenset med mikrobiell hudflora, siden de ikke rutinemessig desifiseres. De kan dermed være en risikofaktor for utvilking av postoperative sårinfeksjoner.

Sammenliknet kontaminasjonen av usterile og sterile tourniqueter. Påpeker at det ikke finnes standardisert prosedyre på desinfisering av tourniqueter mellom hvert bruk.

Rourke C. , Bates C. , Read C (2001) Rourke C., Bates C., Read C (2001). “Poor hospital infection control practice in venepuncture and use of tourniquets”. Registrerte type kontaminasjon av 200 venestasemansjetter brukt ved innleggelse av perifer venekanyle. Resultatene i spørreundersøkelsen viste av kun 42% av de spurte vasker hendene før og etter innsetting av perifer venekanyle. Koagulasenegative stafylokokker ble funnet på samtlige av venestasemansjettene bortsett fra en.

Helsetjenesteassosierte infeksjoner

Konsekvenser av postoperative sårinfeksjoner Funn av mikroorganismer og effekt av tiltak for rengjøring Mangel på prosedyrer for renhold og touriqueter Undervisning og utvikling av prosedyrer

Konklusjon Ansvaret for utarbeidelse av prosedyrer ligger også på et ledernivå. Dagens praksis med vask av tourniqueter med såpe og vann er ikke god nok, men trengs å oppdateres. Dersom ny prosedyre ikke blir utarbeidet og fulgt opp, bør sterile tourniqueter være det eneste alternativet.