GRUNNLEGGENDE LEDELSE Trude Halvorsen Klubbveileder NSF

UTSAGN «Teoretisk lederopplæring skaper like gode ledere som teoretisk svømmeopplæring skaper svømmere» Henry Mintzberg (1999)

EKSEMPEL Lederen er god i teorien. Det er bare synd at medlemmene er misfornøyde, at alle i styret slutter, at regnskapet viser total mangel på økonomistyring og at ingen vil ha verv.

Lederens oppgave er å nå organisasjonens mål ved å arbeide gjennom andre Lederens relasjonelle kompetanse er den viktigste for å skape et godt miljø, og for å nå målene Relasjonell lederkompetanse er et prosjekt som pågår så lenge du er leder

«Tillit og motivasjon hører sammen» «Involverende og støttende lederstil» «De som får ansvar tar ansvar»

Mål Å legge forholdene til rette for personlig og kollektiv vekst Trivsel Og aktivitet?

«Du blir en bedre leder gjennom diskusjoner og åpenhet om hvor vanskelig det er - Ikke ved å si at «Slik gjør du!» Derfor må du jobbe med det og erkjenne hva dilemmaene og utfordringene er, og være åpen for påfyll og hjelp. Da først blir du en bedre leder»

ETIKK NHOs etiske test: Er det lovlig? Er det rimelig? Er det riktig? Hvem blir berørt og hvordan? Hva ville jeg anbefale mine barn og gjøre? Hvordan ønsker jeg at andre skal opptre i en lignende situasjon?

IDRETTENS VERDIGRUNNLAG Organisasjonsverdier: FRIVILLIGHET DEMOKRATI LOJALITET LIKEVERD Aktivitetsverdier: GLEDE FELLESSKAP HELSE ÆRLIGHET

Hvordan er lederrollen i dag? Dagens lederrolle er å ta gartnerens rolle: Vanne og gjødsle medlemmer, tillitsvalgte og utøvere slik at de trives, vokser og gror.

LEDEROPPGAVER I EN KLUBB Bidra til planutvikling og fastsetting av mål Formulere tiltak og sikre at disse gjennomføres for å nå målene Koordinere oppgaver og sikre framdrift Sørge for god saksbehandling og etterrettelighet i klubbens administrasjon Oppmuntre og motivere klubbens tillitsvalgte, trenere og øvrige medlemmer Utvikle team som trekker i samme retning og pusher hverandre Få bemannet valgkomiteer som gjør en solid jobb

LEDEROPPGAVER forts. Skape et godt samarbeidsklima og ansvarliggjøre medlemmene Være tydelig, gi konstruktiv feedback og tørre å korrigere, men også være ydmyk når det trengs Se nye muligheter for klubben, gjør den proaktiv Motivere til kunnskapsutvikling mellom idretter og mellom trenere Ha kontakt med aktuelle samarbeidspartnere og representere klubben utad Delta i relevante råd og utvalg på lokalt plan eller regionaltnivå Holde seg idrettsfaglig og forvaltningsmessig oppdatert

Idrettslederens evige utfordring: Idrettslederens evige utfordring: Beholde noe, endre det som ikke fungerer Angst Mestring Rådgivning Coaching Forvaltning Forandring Vedtak Visjoner Tradisjoner Vekst Nå

Motivasjon til engasjement Idealisert innflytelse De involverte, barn og unge og tillitsvalgte får være med å bestemme i klubben Individet i sentrum Som klubbmedlem blir du sett, hørt og bekreftet Inspirasjon Du får ros og konstruktiv feedback og blir inspirert av tydelige ledere Intellektuell utvikling Du utvikles sosialt og mentalt og må reflektere og være delaktig i å gjøre klubben proaktiv

LEDERSKAP I norsk idrett er belønningen gleden og opplevelsen av å endre noe fra en nå-situasjon til noe bedre i fremtiden; en transformasjon. Dette er ledelsesformen idrettens lederskap skal særpreges av. Transformasjonsledelse handler mye om personlige kvaliteter og kvalifikasjoner hos den eller de som innehar lederverv.

Charles Darwin: En organisme som ikke utvikler seg i tempo med, eller raskere enn sine omgivelser, dør.

HELHETEN (Bruk 10-15 min på denne) Viktig at du som veileder kan hjulet godt. Men vær bevisst at du ikke starter klubbutvikling. Kun gjennomgang av hjulet. Organisasjonshjulet skal fungere som et hjelpemiddel for å få oversikt over de områder og aktiviteter en klubb har.   Organisasjonshjulet har seks områder som beskriver alle klubbens kompetanse- og ressursbehov. Trenere, organisasjon og ledelse er idrettslagets indre liv. Her er det viktig å nevne den nye trenerløypa; utdanning for trenere med mange muligheter. Anlegg, aktivitet og arrangement er det ytre liv – det som de fleste ”ser” og tenker på når en tenker på et idrettslag. Anleggstid/anlegg er en ressurs som klubben trenger for å kunne ha aktivitet. En trenger også trenere i forhold til antall utøvere (aktiviteten), trenere med riktig kompetanse ift aktiviteten, nivå og antall utøvere. Organisasjon er kompetanse om planer, økonomi, markedsføring, idrettens lover og regler etc. Arrangementer kan være mer enn idrettsarrangmenter. Det er like viktig å være flink til å gjennomføre årsmøter, medlemsmøter, sosiale tiltak osv for å videreutvikle idrettslaget. Aktiviteten er antallet medlemmer og den aktivitet som gjennomføres i idrettslaget. Hvis idrettslaget ikke klarer å være like god i alle seks sektorene vil alle, ifølge teorien, over tid reduseres og anpasses det dårligste nivået. Det er derfor viktig å vite innenfor hvilket område man er best og dårligst for å beholde aktivitetsnivået i idrettslaget. Balanse er med andre ord sentralt. Det skal være balanse mellom alle seks områder av organisasjonshjulet for at organisasjonen skal fungere optimalt. Fra nå har deltakerne trolig fått (aktivitet, anlegg(stid), arrangementer og trenere) - og ikke vært klar over at dette har de fått fordi andre har gitt av sin tid og kompetanse og ressurser, til klubben. Fra nå skal deltakerne begynne å gi tilbake, slik at de (og andre) har en klubb som kan gi (skape) aktivitet også i fremtiden. En kan minne deltakerne om det som ble sagt i modulen ”Idrettens organisering” om rettigheter og plikter - hvis du ikke bidrar kan du heller ikke forvente noen ting tilbake! Klubben fungerer best hvis det er balanse mellom plikter og rettigheter, mellom å gi og få.

Hvordan bruker klubben ungdom som ressurs? Undersøkelser viser at det er viktig: Å fokusere på dyktige ledere over tid, er det viktigste bidraget til å skape utvikling i idrettsforeningene Å rekruttere og kvalifisere ungdom til lederoppgaver bør intensiveres Å styrke ungdoms deltakelse i idrettens demokratiske prosesser, sikrer rekruttering og utvikling av fremtidens ledere MMI 2000 Mange sier at ungdom faller ifra fordi det ikke finnes et tilbud til dem. Men må tilbudet alltid være et aktivitetstilbud? Kompetanse Oppleve seg selv som effektiv Autonomi Opphav av egne handlinger Sosial tilhørighet Kjenne til normer og regler. Sosialisering.

MILJØBYGGING Hva kan vi tilby: Kultur Sosial arena Inkludering Tilhørighet Involvering Kultur: I utgangspunktet drives idretten av staten, kommunen eller skolen i andre land. Om den i det hele tatt er organisert. I tillegg er familie og nettverksforpliktelsene høyt prioritert blant innvandrere. De har derfor ikke tid til å engasjere seg slik norske foreldre gjør. I tillegg er frivillighet i stor grad rettet mot familie og nære relasjoner. Ikke overfor mennesker som er fremmede. Vi opplever at innvandrere ikke forstår at de må engasjere seg når de betaler for at barna skal få delta i idretten. De tror at med betaling er ”alt” inkludert. Med det menes et profesjonelt trenerteam, betalte lagledere osv. Norsk klubbkultur må derfor kommuniseres til foreldrene slik at de forstår at alt er basert på frivillighet. Med dette som bakgrunn er det viktig å forstå at informasjon er avgjørende for å få de til å forstå at de må delta. Når det informeres er det en tankevekker at det blir det gitt informasjon om treningstider, kontingenter, kamper og lignende. Det gis ikke informasjon om hva som forventes av foreldrene sin innsats, oppgaver som skal løses osv. Hvilke kommunikasjonskanaler som benyttes er også viktig å tenke igjennom. Epost, som er vår viktigste kanal, er ofte ikke en kanal som benyttes av innvandrerforeldre; både av tekniske grunner og av språkmessige barriere. Alt skrives på norsk, og det oppleves som upersonlig når det sendes ut som fellesmail. ”Dette angår ikke meg”. Ranselpost når heller ikke frem til foreldrene. Erfaringen viser at personlige samtaler, enten ansikt til ansikt eller telefon er den beste kommunikasjonskanalen. Det er viktig å poengtere at idretten er en viktig sosial arena; både for barna og foreldrene. Vi må bli flinkere til å fremheve det positive ved å være engasjert ved at en bygger sosialt nettverk, nye vennskap, lærerrikt, nye opplevelser osv. Å inkludere innvandrerforeldre krever kun små endringer. Klubben må ha en klar strategi for hvordan informasjonsarbeidet skal foregå. Et godt eksempel på inkludering: når det arrangeres stevner/kamper så kan klubben invitere foreldrene til kafe hvor maten lages av innvandreforeldre. Invitere til foreldremøte med middag/mat. Lage en sosial ramme rundt aktiviteten viser seg å være vellykket. For å lykkes med rekruttering til styrearbeid, komitearbeid, prosjektarbeid så er personlig kontakt avgjørende. Finn ut hvilken kompetanse den enkelte har, og spør om de vil delta på bakgrunn av at det er den type kompetanse det er behov for.

KULTURBYGGING Med fokus på: Fellesskap – gruppe med felles interesser Sosial kapital – nettverk og tillitt Delegering – flere føler ansvar Omdømme – for å skape velvilje i lokalsamfunnet bør klubben jobbe med å finne et felles ståsted gjennom bl.a. verdier, visjon, virksomhetside Etter at vi har ”avdekket” isfjellet kan vi starte kulturbyggingen. Styrearbeid i klubb er et kollektivt ansvar. For at dette skal fungere optimalt må vi sørge for engasjerte og kompetente tillitsvalgte som har lyst til å gjøre en jobb. Men for å få til det kreves det en del avklaringer. Fellesskap – tilhørighet til en gruppe med felles interesser Sosial kapital er nettverk og tillitt mellom mennesker. Sosial kapital i seg selv er ikke nok til å få til inkludering, godt styrearbeid osv. Men det er nødvendig for å lykkes på veien til et godt samarbeid. Nettverket kan benyttes til å skaffe seg andre fordeler og tilgang til annen kapitalform. Delegering av oppgaver fører til at flere føler ansvar. Delegering fører også lettere til bygging av team. Klubbens omdømme i nærmiljø og overfor samarbeidspartnere er avgjørende for hva vi oppnår. Legg en strategi for hvordan klubben skal fremstå (da skal vi bruke virksomhetsraketten i dette arbeidet) Men for å få dette til må vi jobbe med å finne et felles ståsted. Da er det viktig at klubben har et sett med verdier, felles mål, spilleregler som påvirker adferden vår. Se neste bilde.

HVA MÅ DU SOM LEDER KJENNE TIL? Idrettslagets lov og formål Medlemmers rettigheter og plikter Hvordan idrettslaget er organisert (Organisasjonsplan) Fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet Idrettslagets planer, langtidsplan/virksomhetsplan, årsplaner

HVA STÅR I LOVEN AT LEDEREN SKAL GJØRE? §18 Lovnorm Idrettslaget ledes og forpliktes av styret…… Styret skal holde møte når lederen bestemmer…. eller når et flertall av styremedlemmene forlanger det ( bruk ca. 3 min. på denne) Det betyr at det er et kollektivt ansvar. Alle styremedlemmer står ansvarlig. Det er i loven presisert et minimum av hvilke oppgaver som tillegges styret. Eneste ”ansvaret” ( beskrevet i loven)som lederen har å sørge for at det avholdes styremøter. Loven sier: Styret skal holde møte når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Det er kun ved protokolltilførsel en kan unngå ”å være ansvarlig”. Ref. Idrettstyret under ledelse av Kran. Ett av styremedlemmene hadde krevd protokolltilførsel og slapp straff.

TILBAKEMELDING og ROS Ledere og tillitsvalgte skal få ros for utført arbeide, denne skal komme ofte og være begrunnet.

OPPSUMMERING Lederen er som gartneren som vanner og gjødsler medlemmene slik at de trives, vokser og gror En vakker hage består av ulike planter, både i størrelse, lukt og farge Klubbens ledere må dyrke ulikhetene hos alle klubbens medlemmer slik at helheten blir best mulig I tillegg stake ut kursen mot videre kompetanseheving for klubben - det er lederskap.