Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling Mona Nilsen, rådgiver

Presentasjon 2006 Hvorfor navnet? •Livskraftig signaliserer vilje, styrke, framtid og nye generasjoner –Programmet handler om å skape livskraft, et livskraftig miljø, et godt sted å være og en livskraftig samfunnsutvikling •Fellesskap –Det er i fellesskap med andre man kan få til forandring •Det handler om å være i noe, i motsetning til utenfor. Å være med i nettverkene, bo i kommunen og leve i et livskraftig felleskap.

Presentasjon 2006 Vi fant ikke på dette selv… …og det finnes mange ”ryggsekker med erfaringer” MIK-reformen LA21 Den samfunnsaktive kommune Bærekraftig Utvikling Fredrikstad- erklæringen New local governance New public management

Presentasjon 2006 Hvorfor er programmet ”nytt”? •Koblingen til kommunens rolle som samfunnsutvikler •Gamle holdninger er avleggs –Miljøarbeid er samfunnsutvikling –”Det er bra med litt miljø, bare det ikke blir for mye av det…” –Kommer en ny trend? •Finne handlingsrom for lokalpolitikere og administrativ ledelse •Integrering i ordinære plan- og styringssystemer –Ikke lenger så avhengig av ”ildsjeler” •Kommunene skal lære av hverandre –Det kommune A og B har lært, skal kommune C erfare av, og kommune D bli motivert av

Presentasjon 2006 Samarbeidsavtale med MD •Samarbeidsavtale mellom KS og Miljøverndepartementet om kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling for perioden – •Formål: –Utvikle en offensiv politikk for miljø- og samfunnsutvikling, i nært samarbeid med innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale og statlige myndigheter –Styrke kommunenes kompetanse –Utvikle og ta i bruk verktøy og arbeidsformer –Frambringe nasjonale indikasjoner –Gi grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler

Presentasjon 2006 Livskraftige kommuner: Dimensjonene •Et vitalt, lokalt selvstyre –Samfunnslivskraft •Et allsidig, demokratisk foreningsliv –Foreningslivskraft •Høy yrkesdeltakelse, full sysselsetting –Næringslivskraft •En økologisk bærekraftig utvikling –Livsgrunnlaget

Presentasjon 2006 Utgangspunkt i reelle utfordringer knyttet til minst to av temaene •Klima og energi •Viktige arealpolitiske hensyn •Friluftsliv, folkehelse og livskvalitet •Internasjonalt samarbeid •Framtidsrettet produksjon og forbruk. Miljøbasert næringsutvikling •Kulturarven som grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling Jobbe sammen i nettverk

Presentasjon 2006 Eksempel på bilde for drøfting av arealbruk – fra Hovemoen-Storhove-Lågendeltaet på Lillehammer masseuttak tung infrastruktur arealbruk mot vassdrag bynært kulturlandskap verne område skogbruk Spredt bebyggelse Foto:Kjetil Bjørklund, KS

Presentasjon 2006 Vår tids livskvalitet er individuell? Foto:Kjetil Bjørklund, KS

Presentasjon 2006 Når sommeren er over, får jeg det fint også

Presentasjon 2006 ”Kommunenettverksmetoden” - slik jobber vi i læringsnettverk •Nettverk mellom ca 4-6 kommuner –Læring og erfaringsdeling –Gode eksempler •Omfatter minst to temaområder •Analyse av nå-situasjonen •Sammenligninger med de andre kommunene i nettverket •Knyttes til pågående prosesser i kommunene og ordinære plan- og styringssystem •Kompetansetiltak innen fag, styring og ledelse, prosess og samhandling

Presentasjon 2006 Samlingene skal bidra til å nspirere til mer samfunnsaktive kommuner dentifisere status, utviklingstrekk, kommunenes resultater og mulige innsatsområder nvolvere kommunesamfunnet gjennom dialog og partnerskap ntegrere miljø og samfunn i ordinære plan- og styringssystemer og ordinær virksomhet verksette tiltak for en mer livskraftig kommune

Presentasjon 2006 Oppstart- samling Nettverk- samling 1 Nettverk- samling 2 Nettverk- samling 3 Nettverksarbeidet Egen kartleggingEgen utvikling

Presentasjon 2006 Hva bidrar KS med? •Prosessledelse •Utvikle og presentere gode indikatorer •Synliggjøre gode eksempler •Formidle metoder, verktøy og arbeidsformer •Trekke inn ressursmiljøer og beslektede satsinger •Følger opp forslag som kan videreutvikle og koordinere rammebetingelser og virkemidler

Presentasjon 2006 Indikatorer og verktøy •Indikatorer –gir nødvendig informasjon om hvor kommunen er og hva som er de mest presserende problemene –kan problematisere og fremme politiske mål ved å sammenlikne byer, kommuner eller regioner –Alarmerer og prioriterer –Kan vise både status, årsaker og effekter •Utvikling av indikatorsystem –Både miljø og samfunn –Knyttet til prosesser i KOSTRA –Miljøstatus i kommunene nedlegges og integreres •Miljøstatus i Norge kommunemalen –Mange koblinger •Arealis, Sefrak, Norge digitalt, Kompas…

Presentasjon 2006 Eksempel: Trondheim kommune Miljø- og samfunnsperspektivet gjenspeiles i funksjonene

Presentasjon 2006 Hva forventes av deltakerne? •Politisk vedtak om deltakelse og forankring i administrativ ledelse •Aktiv deltakelse fra de som er direkte berørt: –Politikere –Toppledelse –Plan, styring, miljø og samfunn •Knytte satsingen til overordnet planlegging •Integrere i ordinære plan- og styringssystemer •Eget utviklingsarbeid mellom samlingene

Presentasjon 2006 ”Keiserens nye klær?” MERVERDI er målet – men hvordan? -Koordinering med pågående prosjekter, nettverk, programmer osv – ikke i tillegg -Aktivt samspill med nasjonale og regionale ressurser -Tilbakekopling til nasjonalt nivå med erfaringer og behov for endrede rammebetingelser ===> Hovedmålgruppe er politisk og administrativ ledelse i kommunene – mens fagmiljøene (lokalt, sentralt og nasjonalt) vil være sentrale samarbeidspartnere

Presentasjon 2006 Verktøy - forankring •Samarbeidsavtalen med MD –..” satsingen i kommunene skal forankres i kommunenes overordnede planlegging og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem…” –...”Resultater skal formidles lokalt og samtidig danne grunnlag for utvikling og bruk av KOSTRA og •Nettverksmetodikken i Programmet –Drøfting i egen kommune av forståelse av samfunnsutviklerrollen og hva den krever av indikatorer for å kunne måle utviklingen –KS har oversikt oversikt over nett-tilgjengelige indikatorer

Presentasjon 2006 Stategiske veivalg •”Miljøstatus” –Samarbeid med SFT –Overtakelse og integrering av Miljøstatus i kommunene –Miljøinformasjonsloven •”Samfunnsstatus” –Samarbeid med KRD og SSB –Deltakelse i KOSTRA-grupper –Innspill fra Programmet til videreutviklingen av miljø- og samfunnsindikatorer i KOSTRA •Etablere samarbeid med Finansdepartementet og nasjonale bærekraftindikatorer •Samarbeid med SSB og GRID Arendal

Presentasjon 2006 Systemets målsetting •Analysere status og utviklingstrekk for miljø og samfunn i deltakerkommunene. –sammenligning over tid med seg selv og med andre kommuner •Gi styringsrelevant informasjon til lokale beslutningstakere •Utvikle et verktøy som støtter opp under det lokale arbeidet med miljø- og samfunnsutvikling: Mer offensiv politikk, økt kompetanse, bedre statlige rammebetingelser og virkemidler •Verktøyet må ha lokal relevans, dvs. være fleksibelt og ta høyde for unike forutsetninger i den enkelte kommune

Presentasjon 2006 Målgrupper •Lokalpolitikere (folkevalgte) •Administrativ ledelse i kommunen •Frivillige organisasjoner •Lokalbefolkningen – –den interesserte allmenhet •Faglige ressursmiljøer •Politiske partier

Presentasjon 2006 Krav til verktøy •I størst mulig grad bygge på det som er •Brukervennlig og funksjonelt •Brukergrensesnitt tilpasset målgruppene •Geodata et viktig verktøy for forvaltning av arealer, naturressurser og kulturminner •Publikumsorientert •Rett informasjon til rett person til rett tid  ”Miljø- og samfunnsstatus”

Presentasjon 2006 Forenklet modell Beskrivelse: Hva ser vi? -Hvorfor -Konsekvenser --> analyse DPSIR/ -SPIOR Hva skal til? (KOSTRA) Hva vil vi? Mål Kommunen Miljø- og samfunns- status R I S P D Naturøkonomisk analyse: Output: Resultatinformasjonen

Presentasjon 2006 Hvordan nyttiggjøres indikatorene? TilbakemeldingOppfølging Variabelt hvordan informasjonen mates inn i beslutningsprosessene, i hovedsak kommuneplanarbeidet, budsjetter, større utredninger, årsmeldinger Drøfte eksempel fra Tønsberg Hovedtema neste samling? I hovedsak mangel på systematisk bruk av indikatorer som politisk bestilling, resultatvurdering og utkvittering Hvordan holde området miljø og samfunnsutvikling levende Indikatorene brukes i liten grad til dialog med innbyggerne Hvordan involvere og samhandle med kommunesamfunnet Indikatorene brukes i liten grad til styring av kommunale selskaper Tema på en senere samling?

Presentasjon 2006 Hvilke behov er meldt inn? TilbakemeldingOppfølging Behov for metodikk for å finne fram til og vurdere gode indikatorer Klargjøre målene for ønsket utvikling, hvilke faktorer som bidrar til framgang, kriterier for valg av indikatorer - tilbud om oppfølging av hver enkelt kommune etter samlingen Behov for metodikk for å sette sammen informasjonen om utviklingen av samfunnet, kommunens egen innsats og forholdet til mål/ønsket utvikling KS presenterer en modell for å sortere informasjonen Behov for metodikk for å nyttiggjøre informasjonen mer systematisk Drøfte eksempel fra Tønsberg om hvordan politisk og administrativ ledelse bruker informasjonen

Presentasjon 2006 Status, aktiviteter og erfaringer •Ca 100 kommuner har søkt (politisk vedtak) –Ca 15 nettverk starter opp i mars •Pilotnettverket Overordnet planlegging samling II –Indikatorbruk og behov •Liten bevisst og systematisk bruk (unntatt Oslo) •Ingen brukte Miljøstatus –Modellen •Fokus på mål og indikatorer knyttet til mål •Intervjuerunde starter –Pilotnettverket Overordnet planlegging + Fredrikstad –Mål: Identifisere og konkretisere brukerbehov på ”samfunnssiden”

Presentasjon 2006 Takk for oppmerksomheten!